Tips og råd i høve til KS

[Anonym bruker]

Eg har ein gut på snart 4 år og har på ingen måte vorte klar for å føde vaginalt att, men me ønskjer oss eit barn til og vil prøve å bli gravide frå sommaren av. Eg har ingen fysiske grunnar for KS, men hadde angst for å føde før me fekk guten vår. Prøvde å ta dette opp, men fekk beskjed om at det var ein jobb som måtte gjerast og eg såg då ut til å vere ei kvinne som stod for ein støyt.

 

Me held på såpass lenge med fødselen at guten min ikkje pusta då han kom og dei fôr avgårde med han for å få igong surstofftilførsel. Han var stor og fin og klarte seg godt. Men grunna kortpust og stress når dei stelte med han, fekk eg ikkje halde han før det hadde gått 19 timar.

 

Kombinasjonen av angst i utg.pkt. og det som hende i etterkant har gjort at eg på ingen måte ser for meg ein fødsel til. Eg veit at andre har gått igjennom langt verre ting enn meg, men det hjelper ikkje på mi oppleving av det heile. Eg veit ôg at mange opplever at fødsel nr 2 går lettare, men det tør eg ikkje ta sjansen på. Kjenner angsten sig innover meg berre eg tenkjer på det.

 

Bur i Rogaland og næraste sjukehus er SUS. Nokon som har erfaring med å få gjennom KS her grunna fødselsangst? Kva framgangsmåte vil de evt. anbefale? Ta det opp med fastlegen eller ta det med jordmor på helsestasjonen? Tek imot det de måtte ha av råd og tips.

 

På førehand tusen takk!

 

[xyzaa]

Kanskje disse linkene vil hjelpe:

 

http://www.barnimagen.com/forum/thread/141510263

(Og flere må gjerne skrive sine erfaringer i denne tråden, slik at den blir mest mulig komplett.)

 

http://www.barnimagen.com/forum/thread/141498617

(Se innlegget som ble skrevet den 27.02.2010 kl. 11:47.)

 

Lykke til!

[xyzaa]

Jeg måtte si noe mer - ser at det foreløpig ikke er kommet noen nye svar. Håper flere kommer etter hvert med innspill som kan hjelpe.

 

Det er helt typisk at det du (og langt flere!) har opplevd, at smigring er en av taktikkene de bruker for å prate bort problemene og få sin egen agenda trumfet gjennom.

 

Jeg lurer på hvilken personale dette var som sa at fødselen er en jobb som måtte gjøres og at du ser ut til å være en kvinne som stod for en støyt. Var det personalet på helsestasjon? En fastlege? Det går nemlig an å bytte fra helsestasjon til fastlege eller omvendt. Det går visst også an å bytte mellom helsesasjoner. (Altså, velge en annen helsestasjon.)

 

Noen her i dette forumet har foreslått tidligere at den beste måten, dersom man skal bytte, er å gi skriftlig beskjed på det gamle stedet. Dette for at de ikke skal tro at man har droppet svangerskapskontroll. Men også for å be om kopier fra kontrollene hittil, for å ta med til det nye stedet.

 

Lykke til. Det er mange måter man kan angripe dette problemet. Håper langt flere kommer med innspill.

[gyssan]

Tusen takk for innspela dine!

 

Det var jordmora på helsestasjonen som uttalte seg slik då eg tok det opp. Har såvidt tatt det opp med fastlegen ôg, men det var for eit år sidan då det enno låg litt fram i tid å prøve att. Opplevde at det vart mykje snakk om å jobbe med smertene o.l., og kjende meg ikkje møtt på problemet mitt i det heile. Skal ta dette opp meir seriøst med fastlegen når det nærmer seg prøvetid. Har bestemt meg for å bytte fastlege dersom noverande ikkje tek dette på alvor.

 

Ellers har dei starta privat helsestasjon i kommunen der eg bur, og eg har tenkt å kontakte dei for samtale. Håper dei tek problemet mitt på alvor, ettersom eg ikkje kjende meg møtt på den kommunale sist gong...

 

Igjen tusen takk for responsen. Kjennest godt å ha ein stad å lufte dette, der eg kan få litt støtte og ikkje berre meiningar som går på at eg bør prøve å føde neste gong ôg. Eg valgte å prøve vaginal fødsel sist gong ettersom eg kjende det som at eg ikkje kunne nekte. No har eg prøvd det og det har på ingen måte dempa angsten min. Heller tvert imot...

 

 

 

 

[AO3]

Kommentaren fra jordmora synes jeg var ganske hårreisende, og det er tydelig at hun ikke kan noe som helst om fødselsangst - noe jordmødre faktisk burde!

 

Det er kanskje en mager trøst, men jeg har hele veien blitt møtt med stor sympati og forståelse etter min traumatiske fødsel (akutt ks til slutt, komplikasjoner før, under og etter fødsel) som resulterte i fødselsangst. Jeg hadde ikke fødselsangst i utgangspunktet, jeg var ikke redd for å føde i forkant av min første fødsel. Poenget mitt er at det finnes både leger og jordmødre som er langt mer empatiske og opplyste enn de du har vært borte i! Hvis du ikke føler du har god kjemi med en lege/jordmor, kan du bytte!

 

Jeg vet ikke hvordan SUS stiller seg til planlagte ks pga fødselsangst, men uansett vil jeg anbefale deg å høre om det finnes et fødselsangst-team på sykehuset. Der vil de ha spesialutdannede jordmødre som ikke kommer med floskler ala det du fikk høre fra jordmor på helsestasjonen. Uansett om du ender opp med å føde vaginalt eller ved ks, vil du sannsynligvis ha godt av å bearbeide de traumene du fremdeles bærer på på en best mulig måte. Jeg må ha ks av medisinske grunner når jeg blir gravid igjen, men jeg kommer likevel til å be om å bli fulgt opp av fødselsangstteamet - delvis fordi jeg også er redd for ks (men ikke på samme måte som for vaginal fødsel...), og delvis fordi jeg vet jeg vil få det bedre i det lange løp hvis jeg får bearbeidet de vonde følelsene bedre i forbindelse med neste svangerskap.

 

Lykke til!!! Ikke la deg avspise med tomme fraser som "det går alltid bedre andre gang" (jo, det gjør det vanligvis, men det er ikke nødvendigvis poenget ditt), lovnader om masse smertelindring (smerter er ikke problemet for alle!), "du klarte det jo så bra forrige gang" etc. Det virker som om noen leger/jordmødre kobler inn autopiloten når de kommer med slike tomme utsagn, og det er ofte IKKE det man trenger å høre! De må aktivt forsøke å hjelpe deg med å bearbeide traumene dine, det vil sannsynligvis resultere i en bedre fødselsopplevelse for deg, enten det blir sånn eller slik.