Andre som har problemer på jobb?

[Cat&Gullungene]

Akkurat nå er jeg både sint og lei meg! Det har vel ant meg at det har vært sure miner ute og gått, men i dag fikk jeg det virkelig i fleisen.

 

Jeg jobber i en barnehage (som støttepedagog), og har vært 20 % sykemeldt siden uke 6-7. Er nå i uke 12. Jeg jobber dermed 1 time og 45 minutter mindre hver dag. Dette har hjulpet meg endel, men pga kvalme, svimmelhet, trøtthet etc har jeg noen ganger omtrent pint meg selv for å være der og gjøre en nogenlunde god jobb.

 

Da pausa (på en halv time) var slutt i dag, gav jeg litt utrykk for at jeg følte meg litt gåen (har vært på lang aketur i dag); og da fikk jeg rett i fleisen av pedagogisk leder: nei vet du hva, vi forventer at du er her 100 %, iallefall i den tiden du ER her (eller noe i den duren, jeg ble så satt ut at jeg ikke husker helt). Følsom som jeg er i disse dager, måtte jeg gå rett på do og hente meg inn igjen. Vel ute på avdelingen igjen ble samtalen tatt opp igjen av ped.leder. Hun beklaget hvis tonen ikke hadde vært av den hyggeligste, men hun sto for det hun hadde sagt.

 

Jeg synes det er vanskelig å gjenfortelle det hun sa, for hun var på så mange måter vag, pluss at barnegruppen etterhvert begynte å komme inn fra utetiden. Men hun snakket blant annet om kroppsspråket mitt og at det var vanskelig for henne og få endene til å gå i hop. Det er en annen på avdelingen som har vært 70 % sykemeldt i månedsvis pga en fotskade og vikarene vi har er mye varienende (og ikke alltid av de beste). Jeg sa at jeg skjønte denne belastningen og hennes situasjon også, men at det faktisk ikke var min feil.

 

Jeg begynte til og med å gråte (nesten med det samme) og det irriterer meg at jeg gjorde. Fikk nesten ikke sagt noenting. Samtidig kjente jeg at jeg ble skikkelig forbanna, og jeg sa faktisk at jeg hadde vurdert å sykemelde meg 100 % så de kunne få inn en vikar som kunne yte 100% maksimal tilstedeværelse. Selvfølgelig vet pedagogosk leder at sånne vikarer er en sjeldenhet, og at hun uansett (sannsynligvis) ikke vil få noe som kan måle seg med meg (til tross for at jeg er gravid og med de plagene jeg har). Hun ble derfor litt rar og sa at det selvfølgelig ikke var det hun ønsket. (Nei, selvfølgelig ikke!!!)

 

Jeg vet om mange som sykemelder seg store deler av svangerskapet, og har virkelig gjort mitt ytterste for å gjøre så godt som jeg overhodet kan. Og jeg tør å påstå at det ikke har noe med at mine plager er mindre enn de om holder seg hjemme, men at jeg har hatt max fokus på å ha god arbeidsmoral og at graviditet ikke er noen sykdom. Og så får jeg dette i trynet liksom.

 

Min feil er vel at jeg ikke har vært klar i kommunikasjonen. Og det sa jeg også. Jeg har selvsagt fortalt om plagene mine, men har ikke klart og tydelig sagt fra hva jeg klarer å gjøre, og hva jeg ikke makter. Det er jeg veldig lei for nå.

 

Dette er et barn vi har jobbet lenge for å få, og jeg akter ikke å risikerer at noe går galt fordi jeg sliter meg ut. Jeg bøyer meg sikkert 10 000 ganger hver dag, av å på med klær, støvler, bleier, rydding i det uendelige, løfting av madrasser, kasser, leker, unger, ti tusen lyder, hyl, mas osv. Jeg har et blodtrykk på 90/50, sover skikkelig dårlig, er kjempekvalm og blir lett satt av banen (jeg er liksom ikke meg selv, jeg er vanligvis ganske rolig og balansert og tålmodig)

 

Dette ble et skikkelig syteinnlegg, men jeg måtte få det ut. Er det noen andre her inne i en liknende situasjon? Hva gjorde dere? Har noen noen anbefalinger??

 

Takk

[Gjest]

Hei Cat! Så kjipt at du opplever en så nebbete sjef . Jeg er i uke 7, og kvalm, svimmel og trøtt. Jeg jobber som lærer, og jeg kommer til å bli sykemeldt halvt fremover. Her kommer faktisk hensynet til meg selv og lille smurf før jobben, for å si det sånn. Det er ingen som takker deg for å være helt, og hvis du ikke er i form, så er du ikke i form, gravid eller ei.

 

Håper det ordner seg for deg!

 

hilsen meg & smurf

[ToSu2]

Hei :-)

Jeg også har lavt blodtrykk, er mye svimmel, kvalm , uvel osv.. Jeg er førskolelærer, så forstår veldig godt at du er sliten!!!!

For tiden jobber jeg som miljøterapeut, jobber med en ung mann som er sterkt rammet av cp. Så d er mye tunge løft på jobb.. Jeg har vært mye dårlig på jobb de siste ukene. Men siden jeg jobber mye alene, har det liksom gått bra.. Har tatt ting i mitt tempo.. Men i går besvimte jeg på jobb.. Heldigvis var det en kollega som så d og forsto at jeg faktisk er skikkelig dårlig!! Jeg gikk til legen og blodtrykket var 95\50. Jeg spurte legen hva jeg skal gjøre de dagene jeg ikke orker å jobbe, om jeg må bruke egenmelding?? Legen så på meg og sa " Egenmelding?? Du skal få to uker sykemelding, minst". Jeg ble så lettet at jeg begynnte å grine :-) Endelig kan jeg sove, slappe av og likevel ha tid og kanskje litt overskudd til sønnen min på 2 år :-) Jeg er også glad for at kollegaen min faktisk så at jeg var dårlig, så slipper jeg snakk om at jeg lurer meg unna arbeid..

Dette ble et langt innlegg, men jeg ville bare fortelle at lavt blodtrykk er ikke noe å spøke med!! Spesielt er det pyton å bøye seg! Merker d godt når jeg kler på sønnen min, og det er bare EN unge..

Jeg syns du skal ta en prat med jordmor eller legen din! Det er ikke meningen at vi gravide skal slite oss helt ut!

Masse lykke til videre :-))

[*hopeful87* gutt '10 +spire]

Herregud noe så dumt å si av henne...

Har ikke opplevd det samme, men jeg vet at vi som er gravide har mange rettigheter. Jeg tok opp på første kontroll hos min lege ang. løfting av pasienter. Og da sa han at jeg skulle lytte til kroppen og hvertfall la vær de første 12 ukene (så fikk jeg heller føle på det etterhvert). Jeg fortalte at jeg kom nok til å møte motgang hos kollegaene, for sånn har det lett for å bli i et "kvinneyrket". Da sa han at da måtte jeg komme tilbake og skulle da få skriftlig beskjed. Siterer hva han sa" Som gravid er du den i samfunnet som har flest rettigheter".

 

Så mitt råd er: snakk med legen din og fortell akkurat hva du føler!

 

Leste i et blad for litt siden om at gravide skulle få tilrettelagt arbeidsforholdene slik at kvinnen kunne fungere i jobben, selv om hun måtte ta seg flere pauser og hvile seg i arbeidstiden.

 

Lykke til hvertfall!

[Cat&Gullungene]

Tusen takk for svar, alle tre!!! Det hjalp virkelig.

 

Jeg skal virkelig revurdere situasjonen min nå fremover. Jeg vet med meg selv at jeg gjør en VELDIG god jobb når jeg er i form, og at jeg nå er i en helsemessig tilstand der jeg bør både respekteres og tas hensyn til.

 

Sjefen snakket om at jeg iallefall måtte være klar og tydelig (som om det er lett et sted der du vet folk nærmest halshugger deg om du ikke yter max, fordi det allerede er endel skrantende hjul på vogna). Men nå skal jeg prøve å tvinge meg selv til å være det!!! Rent genetisk kommer jeg fra en far som ikke var borte EN eneste dag fra jobben som lærer på 40 år, og selv om jeg ikke er helt som ham, vet jeg at jeg nok innerst inne bærer noe med meg som hele tiden vil gjøre alle til lags.

 

Nok er nok!! Nå er det meg og nurket som er det viktigste. Og den lille datteren min, som innimellom har en mor som ikke engang orker å se på henne på ettermiddagene fordi hun er helt utslitt.

 

Vel, nå venter nok en arbeidsdag, men i morgen har jeg fri og skal på UL.

 

Klem