Hvordan går det med dere?

[tromsøjenta]

Heia alle heldige gravide:-)

Hvordan har dere det?

 

Jeg ser at det er kommet noen flere hit. Gratulerer med positiv test!!! Jeg blir så glad når damer som har slitt lenge med å bli gravid endelig klarer det:-) Det er slitsomme uker fram mot 1. UL og så fram mot uke 12 og så fram til ordinær UL og fram til man kjenner liv osv... Jeg har aldri mistet selv, men vi prøvde i 6,5 år før vi endelig ble gravide på 7. forsøk. Det føltes (og føles fortsatt...) som det hadde alt å si at det skulle gå bra. For oss her inne er det jo ikke akkurat bare å "hoppe i høyet" for å bli gravid igjen...

 

Nå er jeg kommet til 27+1. Tenk det! Bare en uke til jeg er i siste trimester:-) I begynnelsen føltes det som en evighet til jeg var her, hvis jeg over hodet kom meg hit. Nå håper jeg bare at lille gutten vår holder seg i magen noen uker til og kommer ut frisk og rask. Jeg har sett en del premature barn og er glad for hver dag og uke som går. Vet jo at det ikke er vanlig å føde så mye for tidlig, men tankene blir veldig påvirket av jobben min.

 

Jeg føler at jeg ikke akkurat har hatt verdens enkleste svangerskap fysisk sett, men jeg er så utrolig glad for å være gravid at jeg nyter hvert sekund likevel:-)

 

Jeg er fortsatt kvalm, men bare litt og det er ikke til noe hinder lenger. Hodepina er så og si borte. Har ikke hatt noen blødning siden uke 17. De siste ukene har jeg hatt en del vondt i ryggen. Spesielt etter å ha gått i åtte timer på jobb. De siste dagene/den siste uken har jeg hatt mye kynnere. Er litt usikker på hvor mye jeg skal bekymre meg over det... Jobber 50% og føler at det er evig nok... Etter hver vakt trenger ryggen noen dager på å komme seg. Har ikke jobbet så mye etter at alle kynnerne kom, så jeg er spent på hvordan det vil bli.

 

Ellers har jeg en meget aktiv baby i magen det er jo en bekreftelse på at han har det bra:-) Han holder meg en del våken, men det får så være. Magen har vokst veldig de siste ukene. Mannen beundrer den hver dag og er meget ivrig å kjenne etter bevegelser og prate til lille gullet vårt. Han synes til og med han får svar i form av spark;-)

 

Alt i alt så har ikke livet vært bedre på mange, mange år:-)

 

Klem fra

[Nurket1 - prøver 2010]

Hyggelig lesing...

 

Jeg har ett barn fra før...så vet jo om alt som venter...på godt og vondt

:-)

 

Akkurat nå er jeg i den skumleste fasen...redd ting skal gå galt...men prøver å holde motet oppe...

 

Godt å lese din historie og kanskje få lov til å være der igjen :-)

 

Lykke til! Ingenting overgår det du har i vente...ingenting!

 

:-)

[★tøysekroppen&prinsene★]

ååååå nå ble jeg varm helt inni hjerteroten.....

 

takk for ett flott og oppmuntrende innlegg tromsøjenta:)klemmepå..

 

som du nevnte så føler jeg for øyeblikket at jeg aldri skal komme meg dit du er idag....først overstå første ul i kveld som er skrekk og gru pga blødninger eller dvs brun utflod for det meste.....men nok til at panikken lammer en.....

 

håper du får ett deilig svangerskap videre og føder en fullbåren frisk baby!xxxxx masse lykke til og koooos dere med det voksende barnet i magen din......

[Astra71 - tvillingmor]

Heisann tromsøjenta!

 

Så kjekt med en tilstandsrapport fra deg! Godt å høre at alt står bra til, og at du klarer å nyte svangerskapet i fulle drag!

 

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver, ikke minst i dette med at jeg for kort tid siden liksom ikke helt kunne se for meg at jeg noen gang skulle komme meg til siste trimester. Og nå er jeg snart der, jeg og :-) Ligger nokså nøyaktig ei uke etter deg.

 

Jeg for min del har hatt den litt morsomme opplevelsen at graviditeten har kurert min kronisk vonde korsrygg(!) Jeg har hatt mer eller mindre sammenhengende vondt på høyre side av korsryggen de siste 10 årene, og trodde aldri jeg skulle få oppleve å bli kvitt plagene. Da jeg ble gravid tenkte jeg innimellom 'ånei, hvordan skal det NÅ gå med ryggen - kommer vel til å bli helt invalid..'. Men så skjer altså det mirakelet at jeg blir helt kurert! Føler meg som en tjueåring igjen, hehehe.

 

Ellers er jeg sykmeldt 100% nå, siden forrige uke. Det ble til slutt så mye hektisk møtevirksomhet på jobben at jeg måtte kaste inn håndkleet. Diagnosen er generell slitenhet og trøtthet. Jeg må ta en pust i bakken etter å ha kledd meg om morgenen, for eksempel, og må stadig slenge meg på sofaen for å hente meg inn litt. Har for tiden nok med 2,5 timers tvillingforberedende kurs hver uke.

 

Ellers har jeg faktisk begynt å bekymre meg litt for at jeg IKKE har kynnere, for jeg trodde det var ganske vanlig fra uker 20? Hehehe, man skal visst bekymre seg for allslags i det gamet her :-)

 

Har også snakket litt med to jordmødre om at jeg bare kjenner bevegelse fra den ene tvillingen, hun som ligger nederst. Den andre merker jeg fint lite til. Men UL viser jo at alt står kjempefint til med begge, så da må jeg stole på det. Har også begynt å bli kvitt de plagsomme tankene jeg hadde rundt dette med fødselen for noen uker siden. Disse jordmor-samtalene har vært til stor hjelp!

 

Tenk, vi er over halvveis :-D Hadde noen sagt det til meg i høst, så hadde jeg nektet å tro det! Dette er bare helt fantastisk..

 

Stor klem til alle fra meg

[snøfilla - mamma til 2]

Hei jenter!

 

Her er alt bare en eneste lang gla'melding. Formen er på topp (kanskje fordi jeg bare jobber 60%?), trener 3 ganger pr. uke og har også begynt på yoga for gravide. Har av og til følelsen av at nå får jeg sure oppstøt, men så langt er jeg ikke plaget av det. Fordøyelsen fungerer bra, jeg sover godt (tisser bare én gang pr. natt) og har tatt noen timer hos kiropraktor for å forebygge bekkenplager.

 

Får ofte høre at magen min er liten til å være 26+1, men jeg er jo 179 cm høy og har god plass å fordele "lille sprell" på. Får også høre at vi sikkert vet kjønnet, men ikke vil fortelle det - noe som ikke stemmer! Vi vil ikke vite kjønnet, men det har visst folk problemer med å forstå. Det er liv i magen mange ganger hver dag, men mest når jeg er i ro. Så lenge jeg er på beina og i farta er h*n veldig stille. De siste ukene har det blitt litt i overkant mye å gjøre, for vi har kjøpt og solgt leilighet i turbofart. Satset på flytting i mai - i gooood tid før termin ;-)

 

Bekymrer meg lite for fødselen, der er mannen mer pysete enn meg, men vi tar nok en runde med fødselsforberedende kurs etter påske for å forberede oss begge to. I og med at jeg trener og er i god fysisk form, satser jeg på en grei fødsel - orker i hvert fall ikke å grue meg for mye i forkant.

 

Vi høres - klem til dere alle

[tvillinggutar + snuppelure]

Ja, tenk så heldige me er som skal få bli foreldre - det er fantastisk;) MEN eg må sei at eg gler meg til svangerskapet er over - her har det vore mykje som førre svangerskap, diverre. Svært mykje kvalme og oppkast (men bank i bordet, no har eg ikkje kasta opp på tre dagar og føler at det har snudd litt - jippi;) Eg er 26+6 i dag og tel ned dag for dag.

 

Er 50% sjukemeldt pga at eit punkt i ryggen plagar meg veldig når eg sit foran PCen på jobb, så eg prøver å liggje litt på golvet og stå og lese, men eg skriv mest, så det er begrensa kor effektivt det blir. Men det hjelp på formen generelt å vere sjukemeldt, og i dag har eg faktisk vaska badet og det er LENGE sidan eg gjorde det sist;)

 

Så eg gler meg VELDIG til snuppa kjem ut og formen skal verte som normal igjen. Trening vert det ingenting av - bekkenet kranglar for mykje til det + null overskudd pga kvalmen, så eg ser veldig fram til gode turar med barnevogn igjen i sommar;)

 

Lykke til vidare alle saman!

[tromsøjenta]

Så hyggelig å høre fra dere alle:-)

 

Nurket: Masse lykke til på UL i morgen!!!!! Krysser fingrene for deg:-)

 

Tøysekroppen: Gratulerer så mye med bankende hjerte på UL!

 

Det er rart hvordan vi klarer å sylte oss ned i tanker som gjør at det mest logiske er det verste utfallet...

 

Astra: Jeg har også hatt kroniske smerter i korsryggen i maaange år. Hadde hørt før jeg ble gravid at noen ble bedre og noen verre under graviditet. Hadde jo håpet jeg skulle være av dem som ble bedre... Det er egentlig bare et problem når jeg har gått mye på jobb og vi har det meget travelt for tida, noe som medfører mye gåing.

 

Snøfilla: Så bra at du fortsatt klarer å trene så pass:-) Jeg gikk på et 6 ukers "kurs" med bassengtrim for gravide. Det var kjempedeilig, men siste gangen fikk jeg en del kynnere under treninga. Skal også begynne på gravidyoga på tirsdag. Er spent på hvordan det blir.

 

Dobbeltguttemamma: Det er slitsomt med de fysiske plagene som kan følge med en graviditet. Vi får bare holde ut. Ikke verst at du har klart å vaske badet. Her tar mannen seg av det meste av husarbeid:-) Han er flink til det til vanlig også.