Hvordan var barna da de var 2-3 år?

[Anonym bruker]

jeg vet det er alt for tidlig å diagnosere noe som helst når barna er så små, men jeg kom allikevel til å tenke tanken på at noe ikke stemmer helt med min sønn på 2,5 år.

det som slår meg med han er at han har et sinne som er helt utrolig. Han kan ha store raserianfall der han hyler, vræler, slår ifra seg osv. han er rolig å "snill" i barnehagen, men det er jeg som mor som får merke det når han er hjemme på ettermiddagen. Jeg vet barn har raseriutbrudd, jeg vet de har trassaldre, men jeg vet også at slike reaksjoner som mitt barn har har jeg aldri sett før. han har i tillegg det vi kaller "mark i ræva". han hekter seg opp i ting, der han kan gjøre samme tingen en million ganger. repetisjon, repetisjon og atter repetisjon.

Håper ingen kommer med nedlatende svar og at det er slik barn er osv, siden jeg er oppriktig bekymret. Storesøsteren på 4 har også hatt sine trasse-perioder, men da på normalt vis slik jeg ser det.

jeg er nok ekstra godt oppmerksom på å se om noe er annerledes da hans far har vært til en slags utredning som barn, der de ikke satt diagnose men mente det enten var adhd eller tourettes. svak tourettes er veldig utbredt i hans familie.

Jeg tenker nevne det på neste kontroll på hs, men vet ikke om de kommer til å bry seg om mine mistanker eller om de bare ber meg vente noen år å se om det endrer seg. Vil jo ta tak i dette så kjapt som mulig OM det faktisk er noe i det.

[Mette Christina]

min jente med adhd var ikke helt slik som andre barn. lillebroren var liksom mere moden når han var 3 enn hun var da hun var 3.

 

mark i ræva og munndiare, henger seg opp i aktiviteter og til og med bevegelser. vaskelig å avslutte noe og kanskje ennå vanskeligere og komme i gang med noe.

 

konfliktene kommer kanskje når han må avslutte noe han liker eller ikke får det som han vil? (sånn er det hos oss)

 

Kan vel hende det er noe som ikke stemmer helt siden han er så forskjellig fra søsteren og fordi foreldre (som tross alt kjenner barna best) er bekymra og føler det er "noe" som ikke stemmer. uansett vil du nok ikke få noen utredning ennå i forhold til ADHD ennå da dem som liksom forstår seg på har bestemt at symptomene viser seg ved 5 års alder, desuten må det være problemer på mer en en arena, altså både hjemme og i barnehagen.

 

men prat med helsesøster du, kan hende dere kan få veiledning i hvordan takle raseriutbruddene på "rett" måte. det er utrolig godt å ha en teknikk eller metode å følge når barnet gjør noe som er frustrerende og slitsomt for dere. (dere får noe annet å fokusere på)

 

 

[Anonym bruker]

Jeg syns nok mer at det kan høres ut som autisme med tanke på repetisjonene og sinnesutbruddene.

[RosaRita]

Jeg er helt med deg her!!! Vi beynnte å "slite" med vår sønn ved 3 års alderen, men han var første mann og vi unnskylte ting med at han måtte lære alle nye ting selv. I forhold til andre som har eldre søsken som lærer av dem.. Men rundt 4 års aldere gikk vi til barnehagen og spurte om vi kunne få noe råd i hvordan å takle sinne utbruddene hans, i vår familie har det alltid vært kjefting og dette fungerete IKKE på han. De ville kontakte helsestasjonen som jeg sa var greit og derfra har det gått slag i slag. Vi kom da på 4 års kontroll da han var 4 og da så helsesøster at det var noe. Fin og grov motorikken var ikke bra. J har briller så de var litt usikre om det hadde noe med saken å gjøre, så vi var hos fysioterapauten i kommunen og fikk beskjed at etter de testene de tok er det bare 4% av han aldersgruppe som var dårligre, det syntes jeg var ille... .Var sammen med helsesøster til en spesialist av et slag jeg ikke engang husker i hva, men hun var enig med helsesøster om å sende en henvisning til BUP. Da hadde ppt vært i barnehagen å testet han også så disse ble også sent til BUP.( med andre ord. Alt av info måtte med) Fra ppt fikk han vanntrening en dag i uken og han ble sendt til utredning på BUPA i Tønsberg 3-6 år. Der var han i en form for barnehage 3 dager i uka i 6 uker. Vi var på tilbakemeldings møte hver fredag dette foregikk. J kalte det kurs og syntes det var stor stas å dra dit. Der fikk vi aillefall diagnosen ADHD uten hyperkinesisk adferd. I januar begynnte vi på medisin utprøving med ritalin og det var en utrolig forandring.J begynnte å argumentere istede for å bli utrolig sint og krangle...en utrolig bra start. Men han hadde noen bivikninger og det var tics. Han smattet når han pratet og luktet hele tiden på hendene sine. Dette fikk vi vite ofte kan komme sterkere frem hvis han har en mild form for tourettes. Da måtte vi jo frem med vekt skålen og veie opp. Vi valgte å sette han på concerta og se det ann. Som var godt vi gjorde for ticsa er borte med den nye medisinen og han er bare så utrolig konsentrert og får masse skryt av barnehagen og vi ser det jo selv også, ting han ikke gadd å prøve på for han viste han ikke klarte, gjør han nå uten å tenke på å ikke ville klare det og gir seg ike før han klarer det( ble litt dumt skrevet)Og det er fortsatt gutten vår vi har selv med medisiner. J er nå 6 år om 2 mnd og skal begynne i første klasse til høsten. Vi er ferdig med utredning før skolestart og det er en lettelse. Da er det "kun" skolearbeidet å konsentrere seg om...Blir nok hard jobb det også...Men det er viktig å begynne så tidlig så mulig, og ADHD har også forskjellige grader.. Lykke til

 

MVH Rosa

[Anonym bruker]

Jeg dytter denne da det har blitt verre nå.....

Gutten min har blitt 3, og har gjennomgått en stor forandring i det at vi nå bor sammen med min kjæreste å hans to barn.

Han oppfører seg sånn høvelig bra i bhgen, har begynt å erte å tøffe seg, noe jeg ser på som typisk gutteadferd og som han nok tar etter de eldre guttene i huset. Men han sutrer å klager å er aldri/sjeldent fornøyd. Han klarer ikke vente på tur me snakking, han kunne krøpet tilbake i meg om han hadde fått lov for han er helt SYKELIG opptatt av meg å hva jeg gjør. Leker han for seg selv ( noe som sjeldent skjer) så kommer han å sjekker hvert 5 min om hva jeg gjør, han slår seg vrang å roper å skriker, han er sta som ett esel.

 

Jeg er sliten å skjønner ikke hva jeg skal gjøre, er det overgangen til annet miljø som har slått inn eller er det en forlenging av tidligere oppførsel? Jeg gruer meg til å hente i bhg, jeg blir sint å lei meg uansett hva vi skal finne på, for det er aldri ALDRI ro å fred uten noe form for tull.

Det er aldri kos, bare pes.

[Anonym bruker]

Trenger ikke være autisme av den grunn...

vi har slitt med raseriutbrudd av dimensjoner, repeterende adferd, og repeterende ord på jenta vår, siden hun var under ett år.

Startet med å slå hodet i gulvet, veggen, dørkarmer, osv når hun ble sinna, og jo eldre hun ble jo mer har det tiltatt.

Kaster møbler, repeterer, banker meg fullstendig , og nå er hun snart 7 år.

 

Vi fikk diagnosen ADHD F90,1 for ca 3-4 mnd siden, etter å ha vært under BUP i over 4,5 år.

 

[Anonym bruker]

vi slet med sønn vår fra før han var året med aktiviteten hans! da han ble 11mnd begynte trassen. et par mnd etter han var to år kontaktet barnehagen ppt. nå har ppt sendt henvsning til bup for å utrede han for adhd.

 

helsesøster ristet på hodet da vi spute om å få han utredet "han er en helt normal toåring og dessuten alt for liten til å utredes"

 

ppt sin kommentar til dette da jeg snakket med dem 6mnd senere var "nei så feil!! han har konsentrasjons vansker, handler på inpulser, tar ikke hensyn til de andre barna, handler uten å se knsekvensen av det selv om det er hendelser som gjentar seg. du som mor har adhd og han viser tydelige tegn på det og SKAL utredes nå. det er ikke fortidlig. jo før vi gjør det jo bedre er det for både barnet, dere foreldre, barnehage personellet og barna i barnehagen"

 

her blir jeg også nermest banket opp. er i grunn rart å si at en toåring banker opp mor, men han gjør nesten det til tider. for jeg kan jo ikke slå tilbake!!! og når han ikke gir seg uansett hvor tydelig jeg er, sint jeg blir eler uintresert og likegyldig jeg er. her er det ingen ting som hjelper annet enn å la det gå over av seg selv. det kan vare i timer!!!!

 

leker kastes PÅ andre personer. hodet banker han i gulvet. smeller med dørene og kaster det han klarer av møbler og gjenstander vilt rundt seg.

 

Når det hele er over er han kjempe lei seg,. sliten og tydelig frustrert av egen oppførsel! det er vondt å se på og vite at man ikke har makt til å ta bort dette vonde som skjer med barnet. jeg lar han holde på. og tarhan på fanget når alt er over og sier at det er lov å bli sinna. at jeg sjønner han ble sint fordi klossene ikke passet sammen. at jeg forstår at han er sliten nå og at det ikke er godt at det blir slik.

 

ikke fokuser VELDIG på negativ oppførsel, det er ikke alltid de klarer å styre det desverre. ikke gi de ekstra skyldfølelse etter at de har hatt et av sine utbrudd, de har det vondt nok. jeg vet selv hva det vil si. jeg har det slik selv med min adhd. heldigvis har jeg for lengst sluttet å kaste ting rundt meg men ofte er jeg veldig fristet. men jeg er stor og kan kontrollere det. det kan ikke den lille.

 

Lykke til.