Gå til innhold

Jeg synes hverdagen er tung:(


Anbefalte innlegg

Skrevet

Litt syting her. Er "bare" kommet til uke 16, men lurer allerede på hvordan jeg skal komme meg gjennom hverdagen et helt svangerskap.

 

Føler livet består av å klare å komme seg gjennom arbeidsdagen. Har lite energi igjen til ettermiddag og kvelden.

 

Gutten min på 16 mnd er og blir en morgenfugl, det har vi innsett. Men i det siste har kl. vært både 05 og tidligere. Legger meg ALDRI etter 21:30, er så kjørt at jeg knapt har sjans til å holde meg våken etter kl. 20.. Dette gjør at jeg knapt har noe sosialt liv for tiden, for ikke snakke om samliv med mannen:/

 

Er konstant trøtt og sliten. Luftet dette for mannen før helga, og tenkte høyt om jeg kanskje skulle SM meg 20% slik at jeg fikk en fridag/sovedag midt i uka. Han sa at det er vel slik alle gravide har det, og at jeg bare måtte holde ut.

 

Det er vel sant det, men ikke alle som har barn som skal opp så tidlig. Akkurat det sliter oss helt ut. Men har jo ikke lyst til å bli SM heller, føler jeg fortsatt har så lenge igjen i svangerskapet.

 

Hvordan går det med dere andre med full jobb og barn? Noen "triks" for å klare hverdagen? Er redd for at jeg kommer til å kjøre meg på felgen her..

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Mitt "triks": en forståelsfull lege som nekter meg å slite meg ut og heller sykemelder meg :-)

100% jobb er fysisk (og psykisk) umulig for meg. Det er ikke nederlag å få en gradert sykemelding, men sunn fornuft :-)

 

Du skal ikke være utslitt når fødeselen kommer. Husk på det. Da trenger du krefter! :-)

Skrevet

henger meg på her..

 

Lytt til deg selv og kroppen din.

Pass på degselv. Husk at bebisen har det bra når du har det bra.

 

Ikke bry deg om hva andre sier

 

Kanskje du får mer energi om en mnd eller to... så kan du ta det igjen da.

Hvis ikke, så er det også greit.

 

Hilsen meg som er friskmeldt 20 %...... og stortrives med det...

Flere årsaker til sm da, men for oss passer det fint.

Skrevet

Jeg jobber 70%, men har jobbing i helger, kveld og natt fordi jeg er sykepleier. Men, får noen fridager innimellom og disse hadde jeg ikke klart meg uten, er ofte veldig sliten. Jeg har ei jente på snart 3 år, veldig aktiv og i trassalderen, krever mye av min energi.

 

Jeg synes du er inne på en god løsning om du får sykemld på 20-30%. Ja, alle har det slik når man er gravid, men jeg synes ikke man skal bruke seg helt opp på jobb og barn, man skal kunne kjenne seg litt ovenpå innimellom.

Ellers er det viktig at man forteller partneren sin hvordan man har det, spør om hjelp! Unn deg selv en middagslur på sofaen, mens junior ser barnetv eller leker litt med pappa, få pappan til å ta kveldsstellet noen dager, slik at du kan flate ut på sofaen. Spør om hjelp til husarbeide, støvsuging er faktisk en fin mannfolkjobb! Har du foreldre eller venner i nærheten? Spør om junior kan ligge over der ei natt innimellom, slik at du/ dere får sove utpå litt en fridag..

 

Lykke til!

Skrevet

Hei:) Hvis du vil fortsette å prøve å jobbe fullt bør f.eks. mannen din stå opp med barnet dere har fra før, og ta seg av ham hele morgenen, så du kun trenger å tenke på deg selv, å stå opp og komme deg på jobb, hver morgen.

 

Mange gravide er jo helt eller delvis sykemeldte, eller må få jobben tilpasset formen sin for å kunne fungere på jobb. Det er vel ingen nederlag for deg å be om et litt lavere tempo disse månedene, de fleste leger har stor forståelse for det.

 

Jeg har en jobb som ikke er egnet for gravide (pga risiko på arbeidsplassen) og går derfor hjemme med svangerskapspenger hele graviditeten. Kunne nok uansett arbeidsplass ikke hatt en full stilling, jeg er sliten, sover veldig dårlig pga smerter, og har vanskelig for å bevege meg, og jeg er bare i uke 26 ennå.

Synes du skal ta en telefon til legen og forklare situasjonen, høre om dere kan finne en god løsning sammen.

 

Lykke til:)

Skrevet

Jeg har det som deg. Er 20 % sykemeldt, i tillegg til at mannnen min står opp med 3-åringen hver dag og ordner så og si alt morgenstell og leverer og henter i barnehagen hver dag. Han lager også middag hver dag. Det er det som skal til for at jeg skal fungere når de er hjemme på ettermiddagen, og samtidig ha et noenlunde ryddig hjem, og orke å møte andre en sjelden gang. Vi hadde middagsbesøk i går for første gang siden jeg ble gravid (er 25 uker i morgen). Det var på mitt initiativ, og det var deilig. Men var helt skutt etterpå, og sov 1 1/2 time etter jobb i dag (jobber 6-timersdager).

Så jeg tror du skal gå til legen din og fortelle hvordan du har det. Og jeg tror ikke mannen din skal ha noe å si om dette:-) Lytt til deg selv og din kropp. Hvis du ikke gjør det risikerer du full sykemelding. Og det er ingen tjent med.

Skrevet

Tusen takk for innspill jenter. Skal lytte litt til kroppen, og vurdere SM 20%, om det fortsetter slik. Men samtidig har jeg virkelig lyst å mestre hverdagen, både på arbeid og på hjemmefronten. Må vel bare innse at jeg ikke er en superkvinne, bare en sliten mamma;)

 

Heldigvis har jeg en super mann som tar oppvåkninger om natta, samt står opp med gutten hver morgen. Er bare redd for at han skal slite seg helt ut. Og heldigvis har vi begge sett besteforeldre i umiddelbar nærhet, så får avlastning stort sett hver helg.

 

Får ta en dag av gangen..

Skrevet

Hei Høne_Pøne.

 

Du må ta vare på deg selv, og finne ut hva som er best for deg og din familie. Hvis det betyr sykemelding, da må du gjøre det uten dårlig samvittighet

 

Tips jeg kan komme med (selv om jeg vet at et er vanskelig):

- Mannen din må ta en større del av kaka

- Du må få "egentid". Unn deg litt luksus en helg med feks spa og shopping (til deg selv).

- Gå en tur ut i solskinnet eller en kveldstur

- Få barnevakt en helg og dra på en romantisk langweekend med din kjære.

- Tren 2 gg. per uke

- Sov ut minst 1 gang per uke

- La mannen din ta ungen minst halvparten av morgenene

- Tving deg selv til å være sosial - det gir mer overskudd enn man tror selv om det virker veldig tungt å komme seg ut.

- Inviter et vennepar over til feks hjemmelaget pizza el. Dvs. ikke noe avansert.

 

Jeg er i samme situasjon som deg. Er 27+3 uker i dag, har en mann som jobber mye og en sønn på 15 mnd. Han er en morgenfugl så vi står opp alle sammen kl 0545-0600 hver morgen. Mannen min drar hjemmefra kl 0615, så jeg er hjemme med lille til han skal i bhg. Drar heseblesende på jobb og jobber normalt sett fram til kl 15 på de dagene jeg skal hente i barnehagen. Disse dagene jobber mannen min fram til 19-21. Mannen min henter i bhg 2-3 gg per uke, og disse dagene er det jeg som jobber overtid for å ta igjen tapt arbeidstid de andre dagene. Da jobber jeg normalt fram til kl 20. Så vi ser hverandre knapt, og dagene hvor jeg henter i bhg avsluttes ca kl 20 etter å ha vasket og ryddet etter sønnen vår sin leggetid. Jeg er veldig sliten, men trives veldig godt med å jobbe nå og håper jeg klarer å gjøre det helt fram til jeg går ut i permisjon.

 

Synes det er tøft at vi jobber på skift, føler at vi ikke får et normalt familieliv, men ser jo at dette er noe vi har valgt selv. I tillegg har vi ikke tilgang til barnevakt da min mamma, som normalt tilbyr seg titt og ofte, har fått kreft og er igjennom et tøft behandlingsopplegg. Så da er det ikke så mye annet vi kan gjøre enn å takle hverdagen så best vi bare klarer.

 

Håper dere finner ut av det. Og lykketilklem fra en som har masse forståelse for hvordan det føles.

Skrevet

Hei Tankespinn. Takk for langt og fint svar! Mange gode tips du kommer med, og ser nytten i de alle:) Skal bli litt flinkere til å "pleie" meg selv.

 

Jeg synes dere står på fantastisk for å få hverdagen til å gå rundtt, du høres ut som en superkvinne;) Føler litt på dette som du sier at vi har jo valgt det selv å få to tette, så da må vi bare gjøre det beste ut av det. For min del har det mye å si at jeg kommer meg på jobb, men må bare innse at ikke for enhver pris. Stortrives på jobben, og da får jeg samtidig en sosial dose om dagen også;)

 

Hadde mest en dårlig dag, etter ei uke med lite søvn, hvor lillegutt våknet ml. 0430 og 0500. Igår fikk vi sove til halv seks, og idag til halv syv, så krysser fingra for at vi er på rett spor igjen. Nok søvn er i alle fall alfa omega, ihvertfall som gravid!

 

Håper moren din kommer seg på bena snart!! Og lykke til videre med jobb og familie!

Skrevet

Akk, nei, nå tror jeg at jeg hiver inn håndkleet for ei uke. Skal ringe legen på mandag og høre om jeg kan få en 100 % sykemelding. Hverdagen blir rett og slett for tung, det går dessverre ut over sønnen min. Han er 16 mnd og krevende for tiden. Og jeg har null tålmodighet, sliten som jeg er. Det skal ikke være slik at all energi blir brukt opp på jobben, mens familien min går litt for lut og kaldt vann. Tror jeg trenger å komme meg litt for å klare jobb igjen. Hadde en sykedag på torsdag, men hjalp ikke mye på. Var like sliten igjen i dag på jobb. Håper bare jeg har samvittighet til å holde meg unna jobb en uke. Så er det påskeferie. Regner med jeg må diskutere å jobbe litt redusert etter påska, tror 20 % SM er en god ide. Ellers kommer jeg sikkert til å gå på samme smell ganske raskt igjen. Ja, ja, bare en liten oppdatering og nok litt syt fra meg;)

Skrevet

Tankespinn: jeg syns du hørtes helt fantastisk ut, ALDRI om jeg hadde klart å ha det sånn i lengden.. Håper det kanskje blir litt bedre etterhvert..

 

Høne_pøne: ikke alle gravide er like, jeg måtte sykemelde meg gradert allerede i uke 13, da var jeg helt utslitt.. regner med jeg blir aktivt eller helt sykemeldt nå i påska dessverre.. selv om man elsker jobben sin og gjerne vil være supermammaer som du kaller det, så er ikke det allti like lett.. da jeg fortalte mannen at jeg hadde fått sykemelding var reaksjonen: Hvorfor det? Måtte minne han på at jeg hadde hatt tre tøffe måneder me kvalme og helt utslitt, i tillegg til at bekken og rygg begynte å ta veldig på.. Jeg har ingen barn fra før, så jeg syns du gjør en stor jobb med 15 mnd gammel gutt..

 

Ønsker deg alt det beste, men husk å lytt til kroppen din.. Ingen takker deg for at du sliter deg ut i svangerskapet, tenk over at du faktisk skal ha overskudd når den lille i magen også kommer..

Skrevet

Jeg veit akkurat hvordan du har det! Har ei lita jente på 20 mnd, som også våkner om natta og vil stå opp tidlig. Har vært kvalm hver ettermiddag fra starten av, og regner med at det er fordi jeg bruker opp alle energien på jobb... Kvalm på ettermiddagen, fører til null overskudd til trening, som gir null ekstra overskudd... Ond sirkel!

 

Heldigvis har jeg en arbeidsgiver som er veldig interessert i å ha meg i arbied, så jeg har fått lov til å gå en time før 2 dager i uka. De ekstra fritimene bruker jeg til å gå hjem (tar ca 1 time), og på den måten håper jeg å komme meg ovenpå igjen. Håper det funker!

 

Lykke til!

Skrevet

jobber halvt jeg å, og kommer nok til å sykmelde meg mere om noen mnd.skal jo jobbe 30 år til, og nå tenker jeg faktisk på meg selv.

jobbet fult med min 1 datter, men da hadde jeg jo ingen andre å ta ansvar for.syns det er mye mere slitsomt å gå gravid nå :/

men det kommer jo noe godt ut av det snart ;D

Og i helgene bytter vi på å ta vår datter, og i ukene legger jeg meg å sover på dagtid når hun er i barne hagen.til høsten er det ikke bare å gjøre det, he he....kos dere videre jenter :)

Skrevet

Jeg har en aktiv lite adoptivsønn på 18 mnd. og har ikke jobbet fullt siden jul (40 % sykemeldt). Er 26+5 i dag.

Skrevet

Jeg har det mye på samme måten - som det ser ut som at de fleste her har - jobber og merker at overskuddet ikke er til stede verken der eller hjemme. Sist jeg var på JM-kontroll nevnte jeg for JM at jeg stort sett fungerte greit så lenge jeg sov middag fra 18-22 en to-tre ganger i uka. Da fikk jeg en kjempeskyllebøtte og brev med til arbeidsgiver om tilrettelegging! Skal nå legge meg flatt et kvarter annenhver time og helst ha hjemmekontor en dag i uken - og det fungerer. De dagene jeg har fulgt skjema og fått lagt meg nedpå er jeg faktisk ikke på langt nær så sliten (kanskje JM faktisk vet hva hun snakker om???)

I tillegg tar jo mannen min sin andel av jobben, dekker opp urolige netter med treåringen og tar alt fysisk hardt hjemme (jeg plages med bekkensmerter), så gjett om jeg har merket det denne uken når han har vært bortreist!

 

For meg har altså tilrettelegging gjort at jeg ikke må kaste inn håndkleet, det kan være verdt et forsøk om du har en jobb hvor det er mulig å få til! I tillegg til senking av superkvinnefaktoren hjemme, da - som selvfølgelig falt sammen med at bikkja har en gedigen røyteperiode...

Skrevet

Er man sliten, så er man sliten.Sånn er det bare noen ganger i livet.Og ofte kan man gjøre noe med det-men i vårt tilfelle så kan man liksom ikke "flykte" fra problemet.Magen og graviditen er der, og kommer til å bli der noen mnd til. Da må man bare høre på hva kroppen sier, og rette seg etter det.

Jeg har vært kvalm i 4 mnd, og nå (er 25 uker) masse kynnere,sliten,sover dårlig,har lavt jernlager.

Har vært mye 50% sykmeldt.Og d kommer j til å være helt til fødselen.

 

Lytt til kroppen din.Og ignorer de som sier at "graviditet er da ikke en sykdom!"

 

Skrevet

Det var utrolig godt å lese denne tråden her:) Godt å lese at det er flere som har det på samme måte. Jeg har vært 50% sykemeldt i 1,5måned (er bare 16 uker på vei) fordi jeg rett og slett er helt utslitt. Har følt det litt fra arbeidsgiver i det siste at hun ikke egentlig synes det å være sliten er en gyldig grunn for sykemelding. Men har valgt å overse de signalene. Mine prioriteringer er nr1. den lille i magen, nr 2. sønnen min på 2 år og nr3. jobben. Og så lenge jeg føler at jeg ikke har overskudd til å ta meg av sønnen min i denne perioden føler jeg det er helt riktig å være sykemeldt.

Man skal ikke på død og liv være superkvinne alltid, man må tenke på seg selv og sine nærmeste. Jeg har det ihvertfall mye bedre nå med 50% sykemeldt og har en mann som er helt enig med meg. Det betyr at jeg rekker stort sett å sove en times tid før de kommer hjem fra jobb og barnehage som er alfa omega for å orke være med de på ettermiddagen.

 

Skrevet

Tingen er at jeg allerede har fått tilrettelagt tjeneste (fra uke 12). Har en super arbeidsgiver som er fullstendig inneforstått med at jeg ikke kan jobbe i samme tempo som øvrige kollega, samt at jeg har behov for litt ekstra og lengre pauser. Jeg styrer dagen min stort sett selv, og sier ifra om jeg blir gitt arbeidsoppgaver som jeg føler jeg ikke makter den dagen. Men, ikke til å unngå det faktum at jeg likevel føler at hverdagen er tung.

 

Fjåsa1980: godt å høre at det er flere som ikke har rukket å komme så langt i svangerskapet, men som allerede føler seg utslitt.

 

Akkurat nå kjenner jeg at bunnen er nådd, til og med etter ei frihelg. Så er kommet til det punkt at jeg innser, uten dårlig samvittighet!!, at ei sykemelding er på sin plass slik at jeg får kommet meg.

 

Bare kjedelig at man må slite med dårlig samvittighet og kjøre seg på bunnen helt til man faktisk innser at nok er nok!

 

Takk for fine innspill jenter:)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...