Han har mistet følelsene for meg....

[trollmorssmåtroll]

Noen som har opplevd at følelsene totalt har forsvunnet for partneren for å så vende tilbake med full styrke igjen?

 

Mannen min ga meg for noen timer siden den vonde beskjeden om at han hadde mistet følelsene for meg, og at han ikke hadde hatt de rette følelsene for meg på en stund...

Jeg har merket at det har vært noe veldig anderledes mellom oss etter jul, og har mast en del på han ang det....noe som absolutt ikke har bedret situasjonen ( kunne man bare skru tiden tilbake)

 

Jeg skrev her før jul da jeg oppdaget at han hadde et flørteforhold til ei annen jente, han var da usikker på hva han følte både for meg og henne.

Han fant da ut at han elsket meg, og at det aldri hadde vært noen ordentlige følelser for henne.

Han sier at det ikke er noen andre inni bildet nå....og jeg tror han faktisk på det. Tror mer den flørten var med å åpne øynene hans for at det var ting som absolutt ikke stemte mellom oss.

 

Vi har pratet litt nå, og blitt enige om å leve sammen for å se om følelsene kommer tilbake....Han virker vel tvilende til at det funker, men jeg vil så gjerne ikke gi opp uten kamp. Vi har mange barn og mange år sammen....så håper så sterkt alt retter seg!

 

Er det totalt dødfødt å prøve å bringe tapte følelser tilbake?

Er så redd for å håpe for mye....

 

Jeg virkelig elsker denne mannen!

[Anonym bruker]

Huff, så trist;( Trøsteklem til deg.

 

Er han negativ til parterapi? Har et vennepar som har vært i denne situasjonen og de har kommet styrket ut av det ved hjelp av parterapi. Det var visst tungt og selvgranskende, men vel verdt det, siden de forble en lykkelig familie.

 

Håper virkelig det ordner seg!!

[trollmorssmåtroll]

Takk!

 

Vi har vært to ganger til parterapi nå den siste måneden, men da med utgangspunkt i at begge ønsket å kjempe for forholdet.

Vi har egentlig en ny time om en uke, men han trodde ikke han ønsket å dra.

Det virker dessverre som det har gått så langt at han ikke ser noe poeng i å kjempe.

Det føles helt helt vannvittig å ha mistet familien min....Hele verden er snudd på hodet!

 

Godt å høre at det er noen som har kommet styrket ut av en slik situasjon, det gir jo et visst håp....bare han vil være med til familierådgivning igjen...

[Anonym bruker]

Får helt vondt når jeg leser... Liksom det verste som kan skje... Jeg har desverre ikke så mange gode råd,men håper inderlig at han blir med på familierådgivninga, innser hva han har og at det er verdt å kjempe for!

 

Krysser fingrene for dere!!!

[trollmorssmåtroll]

Ja det føles helt helt grusomt... Jeg sitter bare å skjelver her...

Frem til jul syntes jeg at vi hadde det mest stabile og beste forholdet det bare gikk an å ha.... at ting kan endre seg slik!

Trodde aldri dette kom til å skje meg...

Jeg har vært så fokusert på å få han til å føle seg bra, gitt masse komplimenter, masse tid til seg selv....rett og slett prøvd det jeg har kunnet å ikke falle i denne fellen.

Har ikke klart å la være å mase etter oppmerksomhet og kjærlighet da....og det er nok det som satt nådestøtet i forholdet!

Jeg merket han var mer fråværende og kald, og det fikk meg bare til å bli redd og forvirret...og masete.

[Anonym bruker]

Her i huset var jeg som mistet følelsene for samboeren. Masse tull fra hans side fikk begeret til å flyte over, og følelsene rant ut.. Han prøvde i et år å fikse det, men til slutt flyttet jeg fra ham.

 

I to og et halvt år prøvde han å få meg tilbake, til tross for at andre "kjærester" var med i bildet på begge sider. Han var alltid klar for at jeg var kvinnen i hans liv. Men så virket det som han gav opp.. Og da skjedde det noe hos meg..hehe

 

Etter tre og et halvt år begynte vi å date igjen, og nesten fire år etter jeg flyttet ut, kom jeg luskende tilbake.. Dette er nå tre år siden, og vi har et helt fantastisk forhold!

 

Så jo, det kan skje, men du må la det skje sakte, men sikkert!

[Anonym bruker]

"klar for.."??..hehe Det skulle være klar om..

[trollmorssmåtroll]

Godt å høre at det KAN løse seg....selv om jeg ikke kan forestille meg å holde på tålmodigheten i 4 år hehe!

Skjønner jeg må gi det tid enn hvor vanskelig det er.

Jeg elsker han iallefall nok til å strekke meg laaaangt!

 

Takk

[Anonym bruker]

Uff så trist.. Får håpe det bare er en dårlig periode og at dere finner tilbake følelsene. Får jeg spørre om dere har sex?

[Anonym bruker]

Vi var hele tiden bestevenner, og hadde et flott samarbeid om å være foreldre til datteren vår, selv om vi ikke bodde sammen. Så de fire årene virket ikke så lange som en kanskje skulle tro.. Det som er skikkelig synd er jo at i de fire årene skulle vi egentlig ha laget småsøsken til datteren vår, istedet for å vimset rundt.. Nå har vi en datter på 9 år, som kanskje må være enebarn, fordi jeg begynner å bli gammel.. :/

[trollmorssmåtroll]

Ja masse sex faktisk.... merkelig nok...

Jeg har vel kanskje vært mest pådriver der også som alt annet.

 

Det er ikke mer enn et par uker siden vi satt sammen i sofaen hver kveld og koste oss skikkelig sammen...men det kan jo selvfølgelig være hans forsøk på å gjøre det han kunne for å redde forholdet.

 

Anonym som fant tilbake til mannen: Det er da aldri for sent med en liten attpåklatt Da jeg møtte mannen min hadde vi barn på hver vår kant, og da min minste var 8 år fikk vi vårt første barn sammen.

Fikk en liiiten gnist av håp av historien din

[Anonym bruker]

Jeg som spurte om dere hadde sex, hvis dere har masse sex så MÅ han jo ha følelser for deg...Kan ikke tro noe annet.

 

Prøv å få han med til familierådgivning, dere må vel klare å løse det.

 

Lykke til :-) Håper det ordner seg for dere!

[trollmorssmåtroll]

Takk!

 

Vi har vært to ganger til familierådgivning...senest sist fredag.

Vi skulle egentlig tilbake neste uke, men han tror ikke han vil være med på det...tror ikke det er noen vists å prøve en gang.

[Anonym bruker]

Jeg kan jo legge til at jeg var helt klar på at jeg var ferdig med ham, han var kun en venn, og vi kom ALDRI til å finne tilbake til hverandre..hehe Måtte bite i gresset på den der ja, og har blitt mer forsiktig i min bruk av ordet aldri..

 

Kanskje ikke for sent med en attpåklatt, vi har veldig lyst på en, men kroppen min er visst litt lat, og har mer eller mindre sluttet å produsere egg.. Har 3-4 eggløsninger i løpet av et år, og med en mann som jobber borte i perioder, så skal det godt gjøres å treffe.. Men vi har da i det minste ei som kan ta vare på oss på våre eldre dager..hehe

 

Lykke til i massevis!

 

Klem fra hun som fant tilbake til mannen sin!

[trollmorssmåtroll]

Liten oppdatering....

Han sier at han er veldig sliten, men tror ikke følelsene kan være heeelt borte. Han sier han kjenner han bryr seg om meg, men det kan jo være så mangt...

Han har nå heldigvis sagt seg villig til å bli med til familiekontoret neste uke likevel, så jeg krysser fingrene for god hjelp!

Jeg kjenner jeg er sliiiten selv. Jeg er så redd for å miste alt, er så glad i han at det verker. Jeg har egentlig bare lyst til å bare gjemme meg under dyna til dette er over...men det løser ingenting iallefall.

Jeg gjør alt for å være blid og koselig rundt han, prøver å være meg selv så godt det lar seg gjøre.

 

Han kommer flere ganger om dagen bort å kysser meg på munnen, stryker meg i håret osv. Om nettene holder han rundt meg.... Lurer på om dette er tegn på at han elsker meg innerst inne, eller om han bare synes synd på meg...

 

Hva tror dere?

[Anonym bruker]

Jeg syns det virker som han bryr seg om deg. Kanskje han bare er litt lei. At det går mye i rutine, at han føler alt er kjedelig.

 

Du må prøve å gjøre deg mer spennende og interresan for han. Reis bort kun dere 2. Det er ikke til å legge under ei matte at menn er veldig opptatt av sex, vær litt ny og spennende på sex fronten. Overask han. Slike ting vil jeg seriøst tro vil gjøre at han kan få tilbake aktivt de følelsene han egentlig har for deg innerst inne. At han i det hele tatt har sex med deg er bra, det beviser vel at han ikke har sex med noen andre. Hvis man gjør mer spennende ting i sengen så blir menn ofte imponert og får et nytt syn på deg.

 

Kan jeg spørre hvor ofte dere har sex? Er det vanlig normal kjedelig sex som dere alltid har hatt?

[Anonym bruker]

Hadde jeg vært deg så hadde jeg ikke ville ha godtatt hva han lar deg gå igjennom nå.

 

Reis gjerne bort,men la manne være hjemme. Reis en helg bort med veninner eller lignende. Begynn og besøk venner mere, ta deg en tur på byn,send blomster til deg selv. Ta deg en tur til frisøren, kjøp deg noe nye klær, sminke, undertøy ol.

 

Ikke vær for desperat etter og beholde han. Ikke la han få føle seg for trygg på deg. Vis ham hva han faktisk går glipp av og at det faktisk er andre menn som vil ha deg. Mannfolk liker og jakte.

[Anonym bruker]

Det er en vanskelig balanse gang det der. Jeg syns ikke man skal være for hard 2 Get. Da kan man risikere at han faktisk gir faen fordi hun andre eller noen andre damer ligger lang flat etter han og slipper å jobbe for det.

 

Er greit å være litt hoven og hard 2 get, men ikke for mye. Og som hun over her sier om mer spennende sex liv er ufattelig viktig. Menn elsker som regel sex, og hvordan man er sexuelt danner ofte et sterkt inntrykk på hvordan du er som person. Gjør noe uventet, noe nytt. Da får han et godt og annerledes inntrykk av deg. Kanskje det gjør at han får frem tanker om at det var slik du var når dere ble sammen. Syns ikke du bare skal gi blaffen i han. Da kan det være han gjør det også.

[Anonym bruker]

 

Jeg mistet følelsene for mannen min, og det gikk så langt at jeg ville ha skilsmisse. Jeg følte meg helt død innvendig i forhold til han. Men han nektet å gi seg, han mente vi hadde så mye bra sammen, at det ville være helt vanvittig å bare gi opp uten å ha prøvd skikkelig å få det til først.

 

Så jeg gikk med på å prøve, nokså motvillig, for jeg kunne ikke tenke meg at jeg kunne føle noe for han igjen. Som hos dere, bare gled forholdet vårt ut i ingenting. Vi hadde et godt forhold, men glemte å vedlikeholde det, tok hverandre for gitt. Så det døde ut hos meg.

 

Vi snakket i flere dager, deretter reiste vi bort en uke, bare vi to. Den uka reddet forholdet....eller det var vel "livreddende førstehjelp" for forholdet. For jeg oppdaget at jeg fortsatt kunne le sammen med han, og at jeg faktisk koste meg sammen med han på reisen.

Hos meg var det også en annen inne i bildet. Men det var ikke pga han at jeg ikke orket mer. Han kuttet jeg ut, og satset for fullt på forholdet til mannen min. Selv om jeg ikke hadde det minste lyst, så følte jeg at jeg måtte gi det en sjans.

 

Saken er den at man må VILLE det. Før jeg gikk til full innsats, nyttet det ikke. Men da jeg bestemte meg for virkelig å prøve, så gikk det etterhvert bedre.

 

Det tok et år før jeg kunne si at jeg elsket han igjen. Og nå er det 3 år siden. Vi har et veldig godt forhold nå, og jeg vet at jeg ikke vil være uten han.

 

Vær forberedt på at dette vil tære på deg, og at du brenner deg ut på dette også. Det gjorde mannen min. Han satset så mye, og levde i uvisshet så lenge, at han fikk en psykisk nedtur etterpå.

 

 

[Anonym bruker]

Ang. dette med at mannen har mistet følelsene for sin partner, men har allikevel sex ...

 

Jeg fikk beskjeden av min mann for noen uker siden at han ikke lenger elsket meg, han har kun vennskapelige følelser igjen for meg. Vi har hatt sex flere ganger etter dette (jeg elsker ham jo fortsatt, og søker vel den nærheten jeg kan få). Jeg spurte ham om dette, og han forklarte det med at han tenner på meg selv om han ikke elsker meg. For meg er dette veldig rart, for jeg ville ikke hatt sex med ham hvis jeg ikke elsket ham, tror jeg.

[Anonym bruker]

En ting er et å¨ha sex med noen uten følelser, men å ha sex med mannen når han sier at han ikke elsker deg lenger, er uforstående for meg..

 

Hadde jeg aldri gjort..

[Anonym bruker]

Det sa jeg også - før. Er så enkelt å si at "det ville jeg aldri gjort" eller "det ville jeg aldri gått med på" før du er midt oppe i det. Den ene delen av meg ville kaste ham på hue og ræva ut fordi han ikke elsket meg mer, men noe i meg ville også klamre seg fast i ham, ikke la ham gå. Stoltheten er plutselig ikke så viktig når man har vært gift i ni år og har to barn sammen, kunne ikke leve med at jeg ikke hadde prøvd å få ham til å bli.

 

Lurte litt på om det kanskje var "gammel vane" at vi hadde sex, men det var mer som å ha sex etter en stor krangel (men denne konflikten tar aldri slutt). Noe i meg håpet vel på at ved å ha sex ville han kanskje revurdere ... Men vi har selvfølgelig ikke hatt sex etter at han flyttet ut.

 

Noe har livet lært meg, ihvertfall, man skal sldri si aldri ...

[solei]

For et mareritt. Dette er min største skrekk. Og det virker jo som om dere har hatt det bra på mange måter. Jeg hadde nok og bare villet lagt meg ned. Men jeg tror faktisk at anonym over har et poeng. Vis at han ikke må ta deg for gitt. Si at du er så sliten av å vente at du selv må ha litt tid for deg selv. Ta noen dager hos noen venner og bare snakk ut. Ville ikke festet men shopp litt og spis ute. Da får han litt ekstra å tenkepå. Han virker egentlig litt panisk....vinglete. Om du reiser bort litt så får han flere ting han må tenke på og vurdere. Han må ikke ta deg for gitt, vennen. Men fy søren så vanskelig!

[Anonym bruker]

Håper virkelig det ordner seg til beste for dere, trollmorssmåtroll, en tøff tid du går igjennom nå.