Er det å ha en nyfødt baby en fulltidsjobb? Ønsker mange svar!

[Anonym bruker]

min lille er ikke en fulltidsjobb, ikke ennå ivertfall.. når hun har fått tørr bleie, mat, kos og stimuli så ligger hu jo der.. min sin baby sover mye og griner sjeldent..

 

jeg er egentlig litt ening med mannen din.. uten å være anti-feminist, men når en mor går hjemme hele dagen(la oss si en arbeidsdag) likevel får hun gjort mye husarbeid! vaske klær, vaske hus, handle osv. ikke noe problem om en ønsker å få ting gjort..

 

her pusser jeg opp samtidig som jeg gjør det meste husarbeid, tar meg av lillemor, frem til far kommer hjem.. da "deler" vi ansvaret av lillemor og det som må gjøres av husarbeid som jeg ikke rakk å gjøre.. (ta ut av oppvask, lage middag osv. og gå med søpla, det er et stykke, og gå tur med hunden..) og ofte fortsetter jeg med oppussingen når han ser etter lille, han har 100 tommeltotter...

 

 

[Ranveig R]

Husk på at 100% stilling er intensiv jobb 8 t i døgnet. Dersom ein nyfødd baby er på arbeidsnivået til 33% stilling blir det 33% for 7 - 15, 33% for 15 - 23 og 33% for 23 til 07, og dermed har du plutseleg jobba 100% fordi du er på jobb 24/7, men med lavare intensitet. Då forutsett at du har alt ansvar for babyen på kvelds- og nattestid.

 

Eldste her i huset var fulltidsjobb ja. Kanskje fulltidsjobb x 2 eller 2,5. Han skreik mykje og var veldig uroleg. Sov aldri meir enn ca 1 time i løpet av dagen, fordelt på 3 lurar á 20 minutt. Han hylte i vogna og han sutra på fanget. Var roleg under amming, som pågjekk ca 30 min annankvar time på dagtid, og kvar tredje time om natta.

 

Lillesøster var heilt motsett, ho var knapt 10% stilling... Ho sov godt over 20 timar i døgnet dei første månadene og var ei solstråle som aldri skreik dei første 10 mnd. Men sidan storebror var heime med meg jobba eg likevel "fulltid".

 

Det er umulig å vite korleis det blir før babyen er fødd. Ungar er utruleg forskjellige, sjølv søsken. Og det er heller ikkje godt å vite korleis du sjølv vil takle overgangen til eit liv med barn, intens skriking og langvarig søvnmangel.

 

Vi har som gjort det slik at eg er heime med ungane på dagtid. Når mannen kjem heim tar han seg av ungane, mens eg f.eks. lagar middag. Då får han tid med dei, og eg får gjort litt anna (i fred for ungane). Legginga deler vi på. Han står opp om natta for å gje smokk/hente baby til amming, men eg er den som ligg våken dersom det er noko gale (det har blitt i snitt 1-2 timar kvar natt frå lille var 10 mnd til 2 år). Sidan eg er mest våken om natta, er det han som står opp med ungane dei kvardagane han begynner seint på jobb. I helga søv vi lenge kvar vår dag. Husvask og den slags deler vi ca 50/50 på, eller ein av oss tar ungane med på besøk ein ettermiddag eller i helga, mens den andre får vaska hus i fred.

[Anonym bruker]

Jeg er enig med vedkommende som tidligere sa at barn er det samme som å jobbe 200% stilling. Av den grunn at du må være på vakt døgnet rundt. Særlig dersom mannen er på jobb på dagtid og damen skal være hjemme, så må kona være på vakt mens mannen kan sove natta gjennom. Bæsjer barnet så må du bytte bleie før det har gått for lang tid. Trenger barnet mat så må man sørge for at det får det.

[Anonym bruker]

Jeg synes anno 15:03 rakker litt ned på vanlige jobber.

 

Hvis en nyfødt baby er som å jobbe 200% stilling, er kanskje 2 åring plus nyfødt som å jobbe i 400%

 

Altså like slitsomt som en vanlig jobb med 150 arbeidstimer i uka eller ca 21 timer på jobben (kontor, industri, butikk...) pr dag 7 dager i uka?

[Anonym bruker]

Hadde det vært så slitsomt som mange her vil ha det til å ha baby så hadde DIB vært nedlagt for lenge siden fordi ingen hadde hatt tid til å være her inne...

[Anonym bruker]

Har ikke lest tråden men her har du nok fått mange forskjellige svar.

Dette kommer jo an på barnet. Har passet min nevø mye og han er en enkel baby. Han sov mye, var harmonisk og rolig.

En deltidsjobb kan du vel kalle han.

 

Men så fikk jeg min baby. En baby fra "helvete" om man kan si det.

Gråt døgnet rundt i over 1 år, kiss og kolikk og diverse annet.

Oppe natt og dag med han i 1,5 år.

Jeg har hatt en fulltidsjobb og i tillegg til en deltidsjobb før.

Jeg har aldri i hele mitt liv vært så sliten som jeg er nå.

Samboeren din vil ikke forstå hvor mye arbeid det kan være før han får kjenne det på kroppen selv.

Han kan jo prøve et år med å sove max 1 time sammenhengende og 8 oppvåkninger på de 6-7 timene man sover hver eneste natt fordi man har en idiot av en samboer som ikke hjelper til. Du kan hilse og si at ikke alle babyer sover. Heller ikke en på 1,5 år..

[Gjest]

Mine nyfødte var mye arbeid, om ikke heltidsjobb så veide det at jeg var ganske sliten godt opp for det. Jobben min er i hvert fall mindre slitsom enn en nyfødt

[Anonym bruker]

de første 6 mnd før babyen blir aktiv synes jeg er ganske så rolig. Ikke noe fulltids jobb. Så lenge babyen er rolig da vell og merke.

 

Jeg har hatt to barn som var ganske rolige, sov mesteparten av dagen, og sov greit på natta. Var oppe de første mnd med mating. Med førstemann hadde jeg rolige dager. Kosa oss masse og hadde god tid til det meste.

 

Var verre da det ble to barn Gikk litt mer i hundre da kan man si.

 

Så jeg vil ikke si en baby var noe fulltids jobb for meg. Men det var nok fordi ho var rolig og sov greit og ikke hadde noe problemer med mage o.l.

[Anonym bruker]

utrolig mange her som kun ser på sin egen situasjon når de svarer.

 

Det kommer helt an på babyen- selvfølgelig!!!!- om det vil føles som fulltidsjobb eller ikke.

 

Noen sover hele døgnet, mens andre må ammes annenhver time og skriker mye mer. Jeg har hatt begge deler, så vet litt hva jeg snakker om.

 

Jeg synes det er en selvfølge at man deler på arbeidsoppgavene etter mannen kommer hjem fra jobb. Man kan jo bytte på å få seg en pustepause for seg selv.

 

Jeg tror at i de beste forholdene så deler man på ansvaret og hjelper hverandre når en av partene er slitne.

 

Håper mannen din forandrer holdning altså.

 

Men som en over her sier, så ville jeg heller vært hjemme med babyen enn på jobb, jeg elsker barseltiden uansett våkennetter og skriking:)

[Anonym bruker]

Hvorfor rekker ikke folk å dusje når de har nyfødte hjemme da? Er det kun dårlig prioritering, eller må jeg belage meg på å bli fussete når denne nye verdensborgeren kommer?

Må babyen løftes opp pronto når den gråter?

 

 

[Lea Laus]

Alle barn er forskjellige, det er dårlig å si ting som at man er lat dersom man syns det er en fulltidsjobb..

 

For meg er det slitsomt, jeg syns det er slitsomt enda og nå er hun 11 mnd. Mange grunner til det, men å kalle meg lat syns jeg er snevert.

 

Forskjellen er at arbeidsdagen tar ikke slutt lengre. Her går dagene i ett fra start til slutt, med små pauser slik som den jeg tar nå

 

 

[Anonym bruker]

Jeg husker jeg blr så overrasket over mine venninner som ikke åpnet døren med en gang jeg ringte på, bare fordi de satt der og ammet. Herregud, tenkte jeg, er det ikke bare og legge fra seg det barnet?? Eller når de sa det var så travelt?? Ærlig talt, altså! Travelt med en unge? Som bare ligger der og ikke løper noen veier? Tåler de ikke at den gauler litt?

 

Så fikk jeg baby selv. Og nei, man har ikke særlig lyst og gå ifra et gråtende nyfødt barn for å gå i dusjen. Og strever man litt med ammingen, og man har satt seg tilrette og ungen endelig får et godt tak, ja da har man ikke lyst til å bare legge den fra seg. Og de sover innimellom også ja, og du tenker at du har lyst til å spise litt frokost og ta en kopp kaffe og deretter gå i dusjen. Men før du kommer så langt har babyen våknet igjen og gråter av full hals. Så er det bare og legge til puppen igjen, så er det egentlig ikke det den vil ha. Deretter har den litt luft i magen og gråter litt ekstra og du må gå å bysse på den før du hører at det braker i bleia og du må gå og vaske og skifte på, sette seg ned og prøve og amme igjen. Den spiser igjen, du må bruke tid til å få den til å rape og den gulper på sofaen, deg og seg selv og du må gå og skifte alt en gang til. Når du endelig kommer deg tilbake igjen, og vil prøve å få arnet til å sovne, så har den bæsja på seg igjen...

 

and so on and so on. Alt dette tar ikke bare 5 minutter altså. Vips er dagen gått og den dusjen du hadde så lyst til å ta, den ble bare glemt. Eller, ja, bortprioritert. Hver dag behøver ikke være sånn, men bare så du forstår at du nesten må få den ungen selv, før du forstår.

 

 

[Anonym bruker]

"det er en 24 timers arbeidsdag jeg har bare for den ene.. men i tilleg må jeg hjelpe mine to eldste med lekser... og nest yngste er hjemme med oss, og han trenger oppfølging...."

 

[Anonym bruker]

Her viser du jo selv tydelig at kun babyen ikke er en fulltidsjobb. Hadde den vært det så hadde du jo ikke hatt tid til de andre barna.

[Gjest Mylian med twins]

Min erfaring er at èn nyfødt baby er en ferie, mens tvillinger er en virkelig fulltidsjobb.

[Anonym bruker]

Som flere her sier, det vil dere nok ikke vite før barnet er født. Jeg var rimelig opptatt de første 4 månedene med første jenta vår. Hun ville ikke ha pupp, så jeg pumpet. I tillegg ble hun sondematet den første måneden. Dette brukte vi myyyyyye tid på. Det tok tid å sette mat i sonden, fordi matingen måtte skje sakte. Innimellom pumping og sondemating øvde vi på flaske, og hun brukte enormt (!) lang tid bare på noen få ml melk. Innimellom alt dette måtte jeg vaske flaske- og pumpeutstyr, slik at alt var klart til neste runde.

 

Så for meg var de fire første månedene definitivt en fulltidsjobb og vel så det, ettersom jeg pumpet hver 3. time også om natta...

 

 

[Anonym bruker]

Mitt nyfødte barn sov for det meste. Et nyfødt barn kan sove opptil 20-22 timer i døgnet. Ganske mye fritid vil jeg si. Blir mer fulltidsjobb når de blir større, sover lite og må passes på konstant.

[Anonym bruker]

Hei. Det er mer enn en fulltidsjobb den første måneden, spesielt om en knoter litt med ammingen. Men når rutinene sitter, er det litt lettere. Jeg jobber vanligvis på intensiv og det er mer "stress" å være hjemme enda enn å være på jobb, men han er bare 3 uker og det blir lettere og jeg blir sikrere for hver dag som går:) Dessuten er det utrolig mange timer i døgnet som går med til amming, spesielt på økedager og dager hvor han trenger ekstra trøst. igår ammet jeg i 8 timer tror jeg, da vasket mannen min huset imens. Han vet jo at jeg er bundet når jeg sitter og ammer, så da gjør han andre ting.

 

Det er selvsagt veldig koselig også. Vi triller tur, synger, sover sammen etc:)

[Anonym bruker]

Mine har vært heldøgnsjobb

Ingen av dem fikk til amminga, så jeg pumpet...hver 2.- 3. tme døgnet gjennom. Med førstemann holdt jeg ut i 4 mnd, med nr 2 i 11 mnd (men han delammet jeg da i de 5 første mnd.

 

Dagen ble omtrent sånn:

kl 5-6 amming+flaske så sovnet han igjen til ca kl 9-10 (den bste tiden på døgnet)

kl 10 amme+flaske + pumpe

kl 12-13 amme+falske+ pumpe

osv....

fra kl 18 og utover ammet jeg hver 2. time minst og pumpet etterpå (brystet var aldri tomt etter amming)

Han la seg for kvelden ca kl 21-22 og sov rundt fra han var ca 3 mnd, men før det hadde han et måltid i 2 tiden også.

 

Hver amming tok minst 30 min, pumpingen tok opptil 30 min, så var det å varme mm/mme på flaske i tillegg.

Hvert måltid tok minst en time. I tillegg fikk jeg jo ikke sove stort og aldri sammenhengende mer enn 2 timer i slangen.

 

Eldstemann hadde kolikk og hylskrek fra kl 10 om formiddagen til kl 22 om kvelden. Heldigvis sov barnet om natten mellom måltidene, men på dagen var alt vi rakk gjøre gå rundt og bysse på en helt hysterisk unge. Det gav seg når barnet var 4 mnd.

I tilleg til kolikken hadde jeg samme regime som på nr 2, men mye mer mislykket pga kolikken.

 

Jeg lærte en del etter den første og da nr 2 kom hadde jeg skaffet meg mikrobølgeovn, oppvaskmaskin og tørketrommel....Det hjalp betraktelig på arbeidsmengden

 

[Anonym bruker]

Jeg syntes det er rart at mannen din mener du må ta mesteparten av stell ect. Mannen min kunne være kjempesliten etter jobb, men med en gang han kom inn døra hjemme fikk han ny energi. Han elsker å tilbringe tid med ungene, både stell, omsorg og lek. Jeg er i permisjon så tar som regel minsten den ene gangen han våkner på natta, men mannen min tar han gjerne om jeg er sliten. I helga står han opp minst den ene dagen. Den som får sove lenge tar nattmatingen (flaske)

 

Han tar også 50/50 av husarbeidet, mens jeg tar meg av matlagingen og klesvasken,for det er ikke han noe flink til.

 

Jeg syntes det er så mange tafatte mannfolk der ute. De kommer aldri il å få et ordentlig nært forhold til barnet sitt om de ikke ønsker å ta del i alt som har med babyen å gjøre, helt fra starten.

[Anonym bruker]

Kjære HI,

Her har du fått utrolig mange "teite" svar... (i mine øyne)

Såklart det er en fulltidsjobb å ha en liten baby!

Fulltidsjobb i den betydning at du går hjemme og tar deg av et lite barn på fulltid!

Om baby er lettvint eller vanskelig - det blir jo en helt annen sak...

Akkurat som jobber det - noen jobber en lettvinte ..andre mer krevende!

 

I mitt tilfelle var jeg enormt sliten etter fødsel - både i kroppen og psykisk! det minste lille gjorde meg SLITEN..

Hadde problemer med amming ...+ baby hadde mye vondt i magen (ikke kolikk) i 2 mnd.. og sov lite i løpet av dagen..

En arbeidsdag (mitt type arbeid) hadde vært rene luksusen i forhold, faktisk

 

Poenget er - Man vet aldri hva slags barn man får - men jeg kan love deg at det er mye jobb med et barn uansett hvordan noen her inne vrir og vender på ting!

 

Masse lykke til - alt kommer til å gå seg til!

STOR klem fra meg

[Trollemor75]

Er litt misunnelig på de som sier at nyfødte sover hele tiden. Min sov noenlunde ok om natten, men ikke på dagtid. Det var (og er) en fulltidsjobb! Jeg ler når jeg leser råd om å sove når babyen sover...det forutsetter at han sover.

 

Varierer veldig fra baby til baby. I barselgruppen min var det en del som sov til kl. 10.00 om morgenen og hadde babyer som sov i timevis på dagtid. Min har per i dag ikke sovet lenger enn til 07.00 med mindre han har vært jet-lagged, og det er en seier om han sover mer enn 1 time i strek (han er 13 mndr), og særlig mer enn 1 gang på dagtid. Som nyfødt våknet han omtrent 4 ganger om natten og sovnet inn relativt raskt igjen, men mellom 05.00 og 07.00 var det morgen.

 

Når han var 7-9 mndr gammel, hadde jeg bare så lyst til å gå tilbake i jobb, jeg hadde aldri hatt det så travelt i mitt liv. Nå er han mer selvgåen og det er blitt lettere (og jeg skal tilbake på jobb).

[Anonym bruker]

Mens mannen er på jobb (gitt 8 til 1600 jobb) så gjør mamma alt hjemme..Baby, husarbeid og matlaging..IKKE 100% jobb.....(og mine barn sov LITE....Den 1,5t m insten sov til sammen var jeg ute og trillet. MEn fikk trimmen min da så slo to fluer i en smekk..MEd litt styrkeøvelsr underveis ble det bra trening)

 

MAtlaging, null stress.Ungen lå på gulvet rett ved, flyttet teppe, leker og alt dit jeg var.Likedann med klesvask..FLytte ungen og utstyr først og fikk gjøre det jeg skulle,det være seg i dusjen, vaske klær, matlaging eller annet husarbeid....

 

Når mannen var hjemme så delte vi på det som måtte gjøres..Prioriterte så HAN tok ungen/-e, og jeg gjorde "det andre" så langt det lot seg gjøre...Nettene var stort sett mine,- men han deltok også, særlig siden vi etterhvert fikk en meget våken liten nattkrabat..Da fikk den som var våken en liten dupp når vi begge var hjemme på ettermiddagen..SÅ byttet vi på og ta natt til lørdag/søndag og hvem som stod opp den påfølgende morgenen.SÅ vi fikk en HEL natts søvn hvor vi kunne sove til vi våknet....Mens den andre tok nattevåk OG stod opp på morgenen..MEn fikk da hvile en del påfølgende dag når den andre av oss stod opp...

 

Det er ikke 100% jobb og gå hjemme om man ikke tar litt mer husarbeid/barnestell den tid begge er sammen...OG hovedandel av evt nattevåk bør falle på hjemmeværende......SYnes jeg.....Såfremt det ikke er spesielt mye nattevåk, som det ble til oss etter hvert..Men jeg tok flere netter enn mannen.....

[Anonym bruker]

BARN ER FORSKJELLIGE!

Dere som bastant fastslår at det på ingen måte er en fulltidsjobb (Figa, hallo!), klarer jo tydeligvis ikke å forstå at ikke alle barn er som deres.

 

Nr. 1 var fulltidsjobb og vel så det. Hun sov knapt natt eller dag - aldri mer enn 20 min sammenhengende -, gråt og måtte bæres hele tiden.

Nr. 2 var enklere. Han sov kanskje to timer sammenlagt om dagen da han var liten baby, noe som var luksus sammenlignet med førstemann.

 

Jeg må allid le litt når folk klager over at det blir slitsomt når barna begynner å krabbe og gå. Den perioden var bare barnemat i forhold til babytiden!

[Gjest]

Vel, det kommer vel ann på babyen det? Jeg har hatt to babyer som sover mye og lenge, andre har babyer som er mer krevende.