Gå til innhold

Har noen misstet symptomer og likevel vært gravid?


Nurket1 - prøver 2010

Anbefalte innlegg

Tror dette går galt...akkurat som om en motor har stoppet opp....

 

Har noen opplevd å være gravid likevel? Til i går kjente jeg masse og nå er det så stille....alt føles feil...bruker å ha god intuisjon og liker dette ikke...

 

Er 6+1 i dag...

Ingen blod...

 

Åhhh så redd...

Fortsetter under...

her har jeg lyst å skrive på tirsda nurket!!!

 

men 6+1 kan det jo være at symptomer begynner å vandre for så komme tilbake ettter noen dager....de kommer nok tilbake til deg skal du se;)er vel på denne tiden sånt begynner å skje er det ikke det da??

 

men jeg av alle forstår din redsel kjære deg...klemmepå....

 

men har virkelig en god følelse for deg nurket..det har jeg faktisk;)

jah...ser det jeg også...to vandrende hvileløse sjeler..uff...godt å ha deg også...som vet akkurat hvordan jeg har det...

 

hva sier du til at vi prøver å være positiv idag...ta en dag av gangen og bare prøøøve.. er så slitsomt å være i denne sinnstilstanden:(

 

kanksje det bare er hjernen som kødder med hodene våre og symptomene kommer tilbake for fullt når og hvis vi bare slipper de forbi frykten vår...? vi kan jo prøve...blir lange dager for oss uansett hvordan det går tenker jeg..

 

skal vi gjøre dette SAMMEN nurk?:) er ikke lett og overbevise seg selv og være positiv når ting er og føles som de gjør men tenker at det som skjer inni oss råder vi ikke over og da kan vi jo prøve å gjøe det letter for oss selv og komme gjennom ihvertfall denne dagen her....

 

hvordan morgendagen blir aner jeg ikke.....men har vi ikke håp har vi jo ingenting:/

Annonse

OK

Vi prøver å være positive så lenge vi kan...

Vanskelig...men vi prøver...

 

Avtale

 

Er bare så rart når man får denne ekle følelsen at noe er galt...den kvinnelige intuisjonen på graviditet er ikke å spøke med...

 

POSITIVE

Hei jenter!

Jeg mistet alle syptomene da jeg var 10 uker på vei. Puppene var ikke ømme lenger, kvalmen ble borte, absolutt ingen gravidfølelse...Jeg var 100% sikker på at det var en MA, siden jeg ikke hadde blødning. Tok UL nr.2 på bare 2 uker og alt var bra :-) Nå er jeg 39 uker på vei.

Slutt å lese om SA og MA, det er mitt råd til dere alle. Man blir helt gal av det...og det er ikke bra for den lille i magen. Vet at det ikke er lett, men tenk positivt, dere har kommet så langt og nå skal dere GLEDE dere!!!!!

Stor klem til dere alle :-)

heisan høy gravide damen:)

 

vet man blir gal av disse sa og ma innleggene...men hadde vi vært 10 uker på vei hadde vi nok ikke bekymret oss sånn....er jo normalt at symptomer kommer og går på de tider..

 

men når man mister alt i uke 5-6 når det nettop er kommet?? da blir jeg mistenksom ihverfall...uavhengig av sa og ma innlegg....

 

har virkelig ikke god følelsen lengre:( men har fått time til tidlig ul på tirsdag så får vi se om magefølelsen er rett eller om det bare er frykten som stenger for alle positive tanker....xxxxxx for det siste!!!

 

du må gi en pm når du har født og fortelle...ikke alltid ejg stikker innom 3trim....;)

Hei dere, jeg hadde ingen typiske symtomer før uke 7, da kom kvalmen og trøttheten min gradvis. Jeg hadde samme følelse som dere de ukene der, har mista selv i uke 5 og 6 . Men når dere ikke har blødd er det jo veldig gode sjangser. Lykke til:)

ja vet det er veldig mange som ikke har noe typiske symptomer før uke 7 og der omkring...

 

poenget her er at symptomene har vært her siden før testdato og fram til 5+3 ca for så å bli borte vekk!!!det som er skremmende her....at det forsvant så fort igjen og enda ikke kommet tilbake....6+2 idag....

 

haddde de ikke vært i det hele tatt fra start hadde saken og rdseln vært en heelt annen....men jeg har jo blødd...i form av rosa,beige og mørk brun....så ikke vet jeg:( redd er jeg ihvertfall......men tusen takk for at du prøver berolige oss selv det nok ikke er lett når man er såpass engstelig og går med nervene på utsiden omtrent:( klem

 

nurket:

 

mye og gulere utflod enn vanlig VET jeg er normalt så det tror ejg ikke du skal bekymre deg for;)

 

og som du sier så kan det godt være pga ture din...jeg la merke til det i første uken at når jeg var i aktivitet eller beveglese over lengre tid kom utflode sånn puljevis.....men det er sånn det skla være det:)

 

har det sånn med den fargede brune utfloden også så håper det er like normalt....jah,,,

Annonse

sjekket dagboka sist jeg var gravid og det gikk bra...

hadde ikke så mye greier da heller...

men luft var et av greiene...svie...og litt blå blodårer på puppene...

 

men det som skremmer meg er at når man har ma produserer jo kroppen fortsatt hcg...så da kan man jo føle seg gravid og likevel er man det ikke? Dessuten går jeg på cyclogest enda...den kan vel også lure meg??????

 

huff så fælt dette er...sist så var jeg totalt avslappet og aldri redd!!!

 

det er vel 9 forsøk og mange misser som gjør at man vet hvor skjørt dette kan være?

 

har lyst å legge meg under dynen sånn ca 6 uker og håpe at alt er bra da...

 

ja ja...håper du hadde det fint på ikea...

 

møtes vel her igjen T?

Takk tøysekoppen...selvfølgelig skal jeg informere dere når vidunderet kommer ut :-)

En ting glemte jeg å si...jeg har aldri,aldri hatt gravidsymptomer med førsteman. Aldri vært kvalm eller noe som helst...uteblitt mens var eneste tegn på at jeg var gravid. Er glad du har time snart og da skal du se at alt er bra :-) :-)

Klem.....

Ja! Det går fint an å miste symptomer som så kommer tilbake for fullt!

Jeg var også en skikkelig "sliter" og etter over 4 år og flere SA og exu og IVF ble jeg gravid...var virkelig kjempedårlig fra 4,5 uker. Rundt 7 uker mistet jeg plutselig alt av symptomer... var plutselig helt "frisk", fikk lyst på mat etc. Ble helt skrekkslagen og gråt og gråt.... "Visste" med sikkerhet at jeg hadde abortert og håpet forsvant!

Fikk bestilt meg time på UL som viste et lite hjerte som banket.... (det var da jeg skjønte at ALT er mulig her i verden!!)

Så prøv å slappe av (jeg vet så inderlig godt at det ikke er lett!!) for det er så mye man leser om som ikke stemmer på en selv. Alt er relativt og ingen er egentlig "normale"...alle har sine erfaringer og opplevelser.

 

Er du veldig redd, så prøv å få deg en time til innvendig UL etter uke 7 (før er det ikke vits, det kan bli mer skremmende enn gøy...fordi man sjelden ser hjertet banke før den tid)

 

Lykke til - dette går bra!! :-))

Hei...

Ny morgen..ny angst...

 

Våkner om morgenen og kjenner fint lite. Utover dagen kommer gjerne litt vondt i puppene og store og hovne på kvelden. Lurer på om det er cyclogesten som lager disse falske symptomene...nå er de større enn normalt, men ikke vonde noe sted....

 

Kjenner fint lite ellers...ikke trøtt...ikke luftig....

 

Tror jeg blir gal....

 

Ingen blødning...selv om i natt trodde jeg at jeg fikk det (?) og sov nesten ikke...Ingen blødning enda...

 

Blir nervevrak jeg..greier liksom ike roe meg selv ned...tror det er ma og går rundt og venter katastrofen...

 

Huff så slitsomt...

Hei!

 

Litt langt innlegg det her, men...Jeg sleit med nøyaktig de samme følelsene som dere, Nurket1 og tøysekroppen, de første månedene av svangerskapet (siden har angsten moderert seg noe. Men selv om jeg har stor mage nå har jeg faktisk fremdeles dager der jeg tenker at jeg nok ikke er gravid(!), så helt angstfri vet jeg ikke om jeg blir) Jeg har derfor stor forståelse for hva dere gjennomgår akkurat nå. Hvis det kan være noen trøst, så hadde jeg det på akkurat samme måte: Jeg hadde noen symptomer i ukene etter at jeg testet positivt, som bl.a. ømme bryster. Men i 7. svangerskapsuke forsvant absolutt alle symptomene! Jeg fikk totalt panikk. Og i slutten av den samme uka fikk jeg like godt min første blødning, også. Da var jeg jo bombesikker på at løpet var kjørt. Vi hadde besøk av en utenlandsk slektning akkurat i de ukene, som ikke visste noenting om hva vi gjennomgikk og at jeg var gravid. Jeg forsøke så godt jeg kunne å holde maska overfor ham, men det var jo umulig. Til slutt sa jeg at jeg var syk. Så gikk jeg og la meg og ble liggende i flere dager, fram til jeg skulle på UL, 7 + 0. Jeg bare gråt og gråt, hele tiden, og min mann måtte ta seg av besøket aleine. Det var et mareritt, og jeg kunne ikke se for meg resten av mitt liv, alt var bare helt blankt og meningsløst. Da jeg kom til første UL ville jeg bare vite når jeg kunne få utskrapning. Jeg var jo helt sikker på at det ikke var liv der inne (og trodde - som dere - at intuisjonen min var ufeilbarlig...). Sjokket var derfor enormt da legen etter mye om og men mente at hun kunne se en spire på 8 mm, med hjerteaktivitet. For ikke å snakke om tre dager seinere, da jeg kom til ny UL og de plutselig oppdaget at det var tvillinger!

 

Kort tid etter, i 8./9. svangerskapsuke, begynte symptomene å vende tilbake. Siden har de kommet og gått. Men brystene har ikke vært ømme siden 6. uke.

 

Når det gjelder 'kvinnelig intuisjon', så er vel det egentlig bare en annen betegnelse på erfaring. Altså, man har lært noe av tidligere erfaringer - egne eller andres - som man tar med seg videre i livet, og så tolker man nye situasjoner på bakgrunn av denne erfaringen. Etter første halvdel av dette svangerskapet kan jeg med sikkerhet si at intuisjonen/magefølelsen min aldri har vært mer upålitelig! Jeg tror nok det skyldes både at jeg har vært uheldig tidligere slik at erfaringen min nok ikke er helt balansert, samt at jeg som sliter er så redde for å miste at forsvarsmekanismene ofte overstyrer fornuften. Dermed blir også magefølelsen min lett uforholdsmessig negativ, og det gjelder sikkert flere i dette gamet. Jeg har derfor vært nødt til å tvinge meg selv til å balansere magefølelsen med annen informasjon, som sier at det faktisk er størst sjanse for at dette skal gå bra. Ikke alltid enkelt, men helt nødvendig for i det hele tatt å kunne leve et liv oppi dette.

 

Jeg håper dere vil oppleve det samme etter hvert, dere og, slik at dere klarer å senke skuldrene littegrann og nyte svangerskapet :-)

Hei Astra!

Takk for laaangt og klokt innlegg...

Føler meg helt utenfor og koko...men lurer jo på om det kanksje er disse hormonene som er med på å gjøre meg lett smågal disse dagene... :-)

 

Tror det er mye forsnuftig i det du sier...her skår forsvarsmekanismen inn...jeg er nesten litt sånn "ok, skal du komme ut...så gjør det nå så jeg slipper å vente og bli så gald i deg først!!!"

 

Føler det bobler i psyken...tok en lang tur i dag...det hjalp litt...

 

Takk for gode innlegg...dette forumet er gull enkelte dager og litt skummelt andre...man leser jo gjerne om mange skumle ting her inne...

 

xxx

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...