Gå til innhold

MiniM er kommet til verden! (langt om en kort historie)


coscos

Anbefalte innlegg

Torsdag var jeg satt opp til kontroll hos jordmor med tanke på å sjekke hvor moden jeg var og om hun skulle strippe meg for å sette i gang fødsel. På grunn av høyt blodtrykk og fare for svangerskapsforgiftning ville de ikke at jeg skulle gå noe over tiden, og nå var det litt over en uke igjen til termin. Var veldig spent på dette med stripping, har hørt så mye forskjellig, og var ikke noe særlig interessert i å gå lenge å ha det vondt. Hadde en grei og rask fødsel sist, så håpet i det lengste at det skulle gå av seg selv denne gangen også.

 

Natt til torsdag våknet jeg kl 2, og det var nok vannet som gikk, uten at jeg tenkte på det akkurat da. Var ikke så mye, og det stoppet da jeg gikk på toalettet. Jeg hadde nok noen små rier også, men ikke så regelmessige, og ikke så vonde. Mannen min våknet også, og lurte på om vi skulle ringe moren hans som skulle være barnevakt. Jeg var usikker, ville ikke dra henne inn hvis det var falsk alarm. De bor en time unna, og hun kjører ikke bil selv, så ønsket å vente i det lengste. Men, etterhvert så skjønte jeg vel at det kanskje kunne være begynnelsen på noe, så kl 2.30 ringte ham og sa at hun burde komme. Jeg tok meg en dusj, og skrev noen små huskelapper til henne (med tanke på sønnen vår som hun skulle passe). Riene tok seg etterhvert opp, og jeg ringte sykehuset kl 3, og sa at vi kom inn om ca. en time, måtte bare vente på barnevakten først :-) Riene kom tettere og jeg skjønte at vi begynte å få litt dårlig tid. Mannen min hentet frem bilen, bar ut bagen og gjorde alt klart til svigermor kom. Så, da hun endelig var fremme kl 3.30 sa vi bare ha det i døren og kjørte av gårde. Det tar ca. 30 min. til sykehuset, og heldigvis var det ikke noe kø sånn midt på natten :-).

 

Vi var fremme kl 4 og parkerte rett utenfor. Vi kom oss opp på fødeavdelingen og jeg ble tatt i mot av jordmoren som jeg hadde snakket med på telefonen. Jeg ble lagt inn på et undersøkelsesrom og hun spurte og gravde om alt mulig rart og skulle undersøke meg utenpå magen. Mannen min tenkte at da kunne han flytte bilen til parkeringshuset. Akkurat da han var gått, kjente jeg at jeg ønsket å presse, og lurte på om jeg fikk lov. Hun undersøkte meg nedentil, og sa at hun så/kjente hodet helt nede i bekkenbunnen, og at alt var klar for fødsel! Hun ble helt overrasket over hvor langt jeg var kommet. Vi prøvde å ringe mannen min for å be han komme opp igjen, men da var han allerede nede på parkeringsplassen. De lurte på om jeg klarte å flytte meg over til en fødeseng, men da var jeg bare i stand til å bli liggende der. Så de gjorde i stand litt utstyr og jeg trykket på de neste pressriene, og på 1-2-3 var hun ute! Klokken var da 4.11. Gikk veldig raskt og ikke noe vondt. Da mannen min kom løpende inn lå hun allerede på magen min :-) Han var glad og lettet over at alt hadde gått greit.

 

Jeg ble så overført til en vanlig seng og vi ble flyttet inn på et føderom for å fylle ut resten av papirene og foreta veiing og måling. Hun var 3500 og 53 cm lang. Helt perfekt! Vi måtte vente der en stund, før jeg ble kjørt ned til barsel. Jeg var på barsel 1 døgn, og så ble jeg hentet av storeM og pappaen i går ettermiddag. Nå har vi vært hjemme 1 natt, og det er spennende å bli kjent med et helt nytt menneske. Fokus nå fremover blir å få til amming (venter på melken), og så skal vi kose oss med det nye vidunderet.

 

Lykke til til alle dere andre som står for tur. Og håper dere får en fin fødselsopplevelse, dere også!

 

Fortsetter under...

Annonse

Takk for koselige hilsener :-)

 

Ja, fødselen var virkelig en drømmefødsel, bare at den gikk så altfor fort. Fikk liksom ikke tid til å tenke på at jeg var i fødsel før den var over :-) Men, når alt gikk så bra, så skal jeg ikke klage.

 

Vi koser oss hjemme nå, og har fått en snill liten pike. Amming er kommet i gang, og etter en ganske stor vektnedgang, er hun nå på vei oppover igjen. Litt rart å ha en liten en som jeg må vekke for å gi mat. Forrige gang så følte jeg at jeg gikk rundt å bar på babyen hele tiden og hadde minimalt med egentid. Nå føles det som om jeg kunne vært i fulltidsjobb ved siden av. MEN, det skal jeg ikke! Nå skal jeg prøve å nyte tiden her hjemme så lenge jeg kan, vel vitende om at dette blir siste gangen jeg får oppleve det store underet med å ta vare på en liten baby.

 

Håper jeg ser dere etterhvert over på dinbaby.com. Tenkte jeg skulle hoppe over dit, på forumet Modne foreldre. Var der når jeg fikk forrige mann. Vet det har vært litt stille der i det siste, men hvis dere som også venter barn nå snart "flytter inn dit", kan vi jo få fart på debattene der, og hjelpe og støtte hverandre i barseltiden. Veldig kjekt å få råd og dele de små fremskrittene babyene våre gjør med andre i samme situasjon.

 

Ønsker dere alle lykke til med resten av rugetiden og fødsel!

 

 

Kjære Coscos, så utrolig coscoselig å høre at alt har gått så bra!! :-) Gratulerer så mye!! Ble skikkelig rørt da jeg leste om fødselen din, høres ut som en drømmefødsel. Lykke til i barseltiden fremover!

 

Alt det beste for deg og din familie ønskes deg fra

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...