Den såkalte magefølelsen..

[LittLykkelig]

Etter å nettopp ha lest et innlegg ang skuffelse i forhold til kjønn, så må jeg vel formulere meg ekstremt forsiktig her av frykt for å få hodet bitt av..

 

Jeg er veldig feminin jente som ALLTID har sett for meg en liten jente. Samboern min ønsket seg i alle år en lillesøster, så han ønsker også en datter.. Press med andre ord På ultralyd klarte ikke jordmor å se kjønn pga barnets vinkel. Hun sa "nesten umulig å se, men kanskje en gutt..? Fortsett å kjøpe kjønnsnøytralt, jeg er såpass usikker!". Uff, så kjipt, vi ville jo få et svar.. Hehe. Var så fryktelig spente. Vi slo oss derfor til ro med at det ble en gutt.. Men jeg fikk ikke dette til å stemme. Det føltes bare rart og feil. Vet ikke om det skyldes at jeg alltid ønsket meg jente, eller om magefølelsen sier jente. Begynte å glede meg til en liten gutt. Det er selvfølgelig kjempestas det også! Man vil jo helst ha en av hver

 

Vet at mange sier at det spiller ingen rolle hvilket kjønn. Beklager, men jeg synes det spiller en viktig rolle. Liker å se for meg barnet i magen, og synes i tillegg det er kjedelig å måtte velge mellom lyseblått og rosa. Har derfor kjøpt bare kjønnsnøytralt, noe som også er litt kjedelig. Har for lenge siden slått meg fornøyd med en gutt, men alle drømmene mine sier at det er en jente. Når jeg glemmer meg av tenker jeg jente. Klarer ikke å se for meg at jeg skal bli mamma til en gutt. Er dette magefølelsen tror dere? For jeg tror ikke det handler om fornektelse pga forhåpninger. Og nå har slektninger begynt å si at jeg har jentemage og at de føler på seg at d blir jente.. Hehe. En liten luring er det i allefall Har slått fra meg å gå på ny UL, tror barnet selv ønsker å overraske oss

 

Langt innlegg, men hva er egentlig denne magefølelsen?

[Virreli]

Jeg har det akkurat på samme måte på deg! Jeg har en sterk følelse av at jeg har en jente i magen. Jeg og samboeren snakker om rosa som det mest naturlige og omtaler babyen som hun. Jeg ser ikke for meg at det er en gutt, det stemmer ikke for meg. Jeg har ennå ikke vært på UL så jeg er meget spent på om intuisjonen/magefølelsen stemmer eller om jeg rett og slett bare har lurt meg selv.. For jeg ønsker meg en jente. Ja jeg sa det!!

[LittLykkelig]

Ja synes også man skal ha lov å ytre ønskene sine. Det betyr jo selvfølgelig ikke at man blir noe mindre glad i det motsatte kjønnet.. Og jeg tror ikke på de som sier at det absolutt ikke spiller noen rolle. Jeg jobber i barnehage og ser store forskjeller på kjønn hver dag. Synes det er mye lettere å finne på ting sammen med jentene, for de har samme interesser som jeg har selv. Liker å holde på med dukkehus, perler og ting som tradisjonelt sett jentene tiltrekkes mer av.. Har en drøm om en jente som jeg kan leke med og kjøpe barbiehus til.. Om det kommer en gutt så finner jeg selvfølgelig på noe å gjøre sammen med han også..

 

Synes det er trist når man ikke får se kjønn på ultralyden, for det spiller faktisk en rolle for meg. Hadde jeg fått vite at det ble en gutt så kunne jeg i allefall fått tid til å forberede meg og glede meg til det. Føles sikkert ikke feil når barnet kommer ut uansett hva det er

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Jeg skal ikke være den som biter hodet av deg. Jeg har alltid sett for meg at jeg skulle være jentemamma. Det har så og si bare blitt født jenter i alle generasjoner på morsiden. Mamma har en søster, mormor har 2 søstre, og videre oppover er det bare søstre.. Selv har jeg 1 halvsøster på morsiden og tanta mi har en jente.

 

Jeg ønsket meg jente første gang. Tenkte at jeg skulle bli skuffet om det skulle bli gutt. Det første som slo meg var at jeg hadde en gutt i magen. Jeg kalte han automatisk han. Men litt etter litt hadde jeg større tro på jente, og jeg hadde en jente i magen.

Jeg var lettet og tenkte at neste gang spiller det ingen rolle om det blir gutt eller jente.

Nå er jeg gravid igjen, og håper på nok en jente. Jeg blir nok ikke like skuffet om det skulle vise seg å være gutt nå, men siden jeg får to tette vil jeg gjerne ha jente. Passer veldig godt med tanke på arv klær og leker også.

 

Jeg har en ubestemmelig magefølelse. Jeg forbereder meg på at det er en gutt, men sånn innerst inne tror jeg jente. Men er redd for å tro for mye. Det er enda en stund til jeg kan få vite kjønn. Blir ikke UL før i midten av juli. Er bare 5 uker på vei, men foreløpig akkurat samme symptomer som sist. Bare trøtt og slapp. Litt murringer og stikninger der nede. Litt rar i magen. Ingen ømme bryster. Ikke kvalme og oppkast ennå.

 

Så får tiden vise

 

Og dette med at man skal være glad så lenge barnet er frisk, det er jeg jo selvsagt helt enig i. Det er viktigere enn alt i hele verden! men jeg tror de fleste innerst inne alltid har et ønske om kjønn uansett, særlig første gangen.