jeg aner ikke hva jeg skal gjøre ??? jeg er helt ødelagt.....

[pergojenta*er blitt mamma :)*]

hva hadde dere gjort?

jeg sliter fælt... klarer rett og slett ikke slappe av.. etter de to blødnings episodene jeg har hatt har bare livet blitt et helvete for å si det mildt... jeg har flere sammenbrudd om dagen.. hvvor jeg bare ligger å gråter.. jeg klarer ikke leve.. er livredd.. det første jeg tenker på om morgen er det skjedd noe i natt.. blør jeg eller hva?

jeg føler rett og slett jeg har klikka... var jo på ul på mandag og frøet levde fremdeles... jeg kan vel ikke ta medisiner eller noe?? kansje jeg trenger psykolog...? pokker asså.....jeg tenker sånn.. om det absolutt skal gå galt.. kan det ikke bare gjøre det ... istedenfor å ødelegge livet mitt... ellers kan ikke disse forbnna greiene bare stoppe... jeg orker ikke mer!!!!!

sorry for all denne negativiteten.... jeg klarer ikke være positiv...

[Antiope]

Uff. Det høres ut som du har det kjempevondt. Jeg vet ikke hva jeg skal si. Det er så individuelt hvordan en opplever denne prossesen.

 

Jeg ville helt klart ringt noen som kan hjelpe deg. Her er en side med flere tlf nr http://www.psykiskhelse.no/index.asp?id=27269. Jeg håper det er noen der du kunne tenkt deg å ringe. Husk på at det du går gjennom er råtøft på psyken og noen ganger må man søke hjelp. Både for deg og babyen i magen din. Lykke til og en kjempestor klem.

[Sunshinebaby70_er mamma :)]

Kjære deg...det er utrolig tunge følelser du strir med nå...kjenner til det - har vært helt i kjelleren selv etter noen av mine SA.....

 

Nå er du jo ikke der at du har abortert - du er bare engstelig for å gjøre det. Å ha hjelp av en psykolog kan være kjempelurt. Selv kontaktet jeg øyeblikkelig en etter min MA i november. Visste av tidligere erfaringer at dette kunne kjøre meg på bånn - visste jeg kom til å prøve nye runder med ivf siden jeg hadde egg på frys - og visste jeg kom til å føle redsel og angst underveis. Ante ikke hvordan jeg ville ta det om jeg ikke ble gravid heller....Lurt å ha en psykolog klart "i bakhånd".

 

Jeg er heldig og får det billig gjennom jobben. Jobber i en kommune som har et tilbud til alle ansatte med 10 timer á 250,- kr - og ikke minst - du er garantert å komme til innen 3 uker. Kanskje du kan høre med din arbeidsgiver om dere har et liknende tilbud? Regner med du ikke er i stand til å jobbe nå - høres ut som du har en situasjonsbetinget psykisk ubalanse...eller er på full fart inn i en depresjon. Ikke en kjekk diagnose å ha - men jeg er for tiden sykemeldt på det grunnlaget + habituell abort og har vært det siden innsett i januar. Etter å ha sett hjerteslag begynte jeg 30% på jobb...men veldig forsiktig og egenstyrt.

 

Krysser fingrene for at alt er bra med det lille nurket ditt - det var jo flott på mandag!!! Men DU trenger noen å snakke med. Kommer du ikke til hos psykolog straks - bruk fastlegen din. Få en akuttime - du trenger noen som kan hjelpe deg NÅ! Bare å snakke ut rolig - om muligheter i tilfelle verste scenario....og trøst og statistikker som viser at det faktisk er over 95% sjanse for at det går BRA når du har sett hjerteslag

 

Kanskje føler du kjæresten ikke støtter deg nok heller? Vet det var et problem jeg slet mye med gjennom mine 3 SA. Når han så meg begynne å grine og bryte sammen stakk han ut for å trene...klarte ikke sette seg inn i min situasjon - det ble for mye følelser og han distanserte seg. Nå har jeg ingen kjærest men bruker donorfar. Det var enda ensommere å miste i MA og måtte takle det alene... Savnet han faktisk da, den håpløse eksen Kanskje har du en mer forståelsesfull mann også, som kan støtte deg gjennom det hele. Jeg håper det! Men - det er ingen skam å søke hjelp - det tror jeg du trenger!

 

Ønsker deg alt det beste og krysser fingrene for deg!!!

Stor klem fra

[Nurket1 - prøver 2010]

Kjære kjære deg....

 

Forstår godt følelsene dine...tror vi alle har kjent på disse mørke vonde følelsene...og at de innimellom kanksje blir litt for tøffe å håndtere selv.

 

Ta kontakt med fastlegen..om dette er et fornuftig menneke...ta gjerne med deg noen du stoler på...venninne/søsken/mor...kanskje godt å slippe å være alene...

 

Ring jordmor/helsestasjon og hør hva de anbefaler?

Har du privat klinikk i nærheten? Aleris har gene psykolog tror jeg.

 

Håper du får hjelp nå...vet hvordan du har det. Ikke la det gå for langt, da blir veien enda lengre tilbake. Det du opplever er nok en skikkelig krise og at du er på vei inn i dpresjonen.

 

Lykke til kjære deg...stakkars stakkars deg....håper du har mot og energi til å søke hjelp?

 

Klem til deg!

[lillebie på`n igjen]

Hei pergojenta

 

Jeg kan relatere meg litt til det du skriver, selv om historien er litt anderledes, så var jeg like lei meg og redd som deg.

 

Med meg så steg ikke HCG etter "boka" , den doblet seg ikke som den skulle, og den var veldig lav. Ikke kunne gynekologen se noe fostersekk, kun en forstørret slimhinne. Klinikken i Danmark sa jeg skulle være obs på sterke smerter, da det kanskje kunne være graviditet utenfor livmoren. Jeg var helt knust, og bare lå å gråt i flere dager, og var livredd for å gå på do i tilfelle det skulle komme en blødning.

Jeg var på UL flere dager sammen uken, og de kunne fortsatt ikke se noe (!)

 

 

Men så, uken etter så vi et bankende hjerte, og jeg kunne slappe av...i en dag eller to...så kom frykten for at det skulle gå noe galt... og den følelsen var der helt til siste dag av graviditeten! Dog jeg lå ikke å gråt hver dag etter vi så liv, men jeg var så var for alle signaler og symptomer kroppen ga meg. Jeg har ike telling for hvor mange ganger om dagen kona sa til meg : " jenta mi, du er gravid, det er ikke rart du har vondt her og der", eller " jenta mi, du er 8 uker på vei, det er kanskje ikke så rart du ikke føler deg gravid enda?" eller på slutten " jenta mi, nå er du høygravid, det kommer en baby ut der !!!! " Jeg trodde seriøst ikke på at det skulle komme en baby før han ble lagt i fanget mitt etter keisersnittet )

 

Men om du ikke klarer å slappe av, og det ikke roer seg, så er det kanskje lurt å snakke med noen? Om du ikke vil til lege eller gynekolog, kan du ta kontkakt med helsestasjonen å få en samtale med jordmor! De er veldig alrighte og de kan ALT om graviditet osv, og de kan også evt foreslå en psykolog som kan litt om denne type angst, for det er nok stor forskjell i hvem du snakker med også )

 

Jeg ønsker deg lykke til med graviditeten, dette går nok helt fint , snart er du over "kneika" , til 12. uke går det fort, og da kan du kanskje slappe mere av?

klem fra

 

 

 

 

 

[Nurket1 - prøver 2010]

Hvordan går det?

[pergojenta*er blitt mamma :)*]

hei nurket

 

joda det rusler å gå... ting er som de har vært hele tiden da... kommer litt brun væske/utflod er ikke så mye.. håper bare blodet holder seg langt unna...

men i går var jeg veldg kvalm da...og måtte for første gang ligge i skåla...

burde vel være glad for det

prøver så godt jeg kan å tenke på andre ting...

har fått beskjed om å holde meg helt i ro.. noe jeg har gjort... har veldig lyst opp te en kamerat å se fotball i dag da... er litt usikker hvor mye i ro jeg skal være... he he jeg er fotball idoit da... så er jo ikkje alltid så lett å sitte helt rolig... men hadde vært kjekt å tenke på noe annet for noen timer...

[Nurket1 - prøver 2010]

spy er jo fantastisk

 

dette går bra...

 

har litt angst for tiden selv...synes alt har blitt så still og kan ikke fatte at det er noe som gror der inne lenger...

 

huff så slitsomt...

 

lykke til...kanksje er det bra for kropp og sjel med litt fotball :-)