Jeg gruer meg til ammingen...

[Erle79]

Jeg er nå over i tredje trimester, og har for alvor begynt å tenke på hva som venter meg etter fødselen. Jeg har en datter fra før som er født i 2005. Ammingen med henne gikk rett vest. Det var pumping og brystbetennelser, tårer og tragedie.

 

Frem til nå har jeg i grunnen tenkt om neste gang at "går det så går det". Men nå merker jeg at jeg har skikkelig angst for at det skal skjære seg igjen. Jeg var på svangerskapskontroll i morges, og begynte å grine når helsesøster sa at "nå skal vi prate om amming".

 

Er det noen av dere som slet med å amme førstemann, men som fant ut av det med nummer to eller tre? Hva gjorde dere eventuelt annerledes de gangene det fungerte?

[Bizzy snart 4små - på overtid!]

Hei!

 

Har vært igjennom mye av det samme!! Ammingen med førstemann kom aldri igang, og jeg slet med sprukne og ekstremt såre brystvorter, litt betennelser og masse følelser av å være en udugelig mor. Når han bare raste ned i vekt og vi måtte over på erstattning siden jeg bare ødela brystknoppene med heftig pumping, men ikke klarte å få noe produksjon..

 

Grudde meg til amming og stresset før tvillingene ble født, men den gangen gikk alt som en lek!! Hadde ikke antydning til såre brystvorter en eneste gang og dobbeltammet uten problemer! Gjorde ikke noe spesielt på noe som helst vis, bare la barna til og ting fungerte!

 

Lykke lykke til!! Og om det ikke virker denne gangen så er det viktigere med en opplagt og tilstedeværende mor enn en mor med tynnslitte nærver og tre dråper morsmelk!

[simba>>>3gutter]

Når jeg skulle nr to så tenkte jeg hele tiden at jeg skulle ta det som kom. Slet veldig med nr en han fikk både mm og mme fra tre uker til seks mnd og det var et helvete for å si det mildt. SÅ kom nr to og alt gikk som en drøm i sju mnd, men da begynte han bare å spise på natta, hadde ikke tid til på dagen.

JEg gjorde ikke noe annet enn og prøve og tenke at vi prøver så får vi se, hadde allerede kjøpt flasker og tillegg som sto klare til bruk i skapet hvis det skulle være nødvendig.

[Shiira]

Så trasig å høre at du har så dårlig erfaring!

Jeg tror det viktigste du kan gjøre er å være ærlig på dette, og informere om det til JM og på sykehuset.

Desverre er det alt for få som forteller om problemene amming kan by på, og dermed tror alt for mange at det er noe som går helt av seg selv. Fakta er at de færreste klarer det problemfritt på første forsøk. Det er nesten en hel vitenskap, og både mor og barn trenger trening!

 

Av erfaring, både fra egne barn og jobb på barselavdeling vet jeg at det er mange tips og triks som kan lette prosessen, og denne informasjonen/kunnskapen skal barnepleierne på barselavdelingen inneha. Få hjelp!! Det er tegn å se etter både under og etter amming, og teknikker man kan lære seg for å legge til på riktig måte og for å tømme brystene ved hver amming. Det er vanskelig for meg å formidle dette skriftlig, men lett og demonstrere. Be barnepleierne hjelpe deg, bruk deres kunnskap, og ikke gi deg før du føler du vet det du trenger å vite. Med riktig ammeteknikk skal man slippe både betennelse og såre brystvorter (ømt i starten, ja, vondt, nei!)

 

Og, ikke minst, går det ikke, så går det ikke, og da er det ingen grunn til å føle seg hverken mislykket eller håpløs. Da er det hjelpen som ikke har vært tilstrekkelig, eller forholdene ikke tilrettelagt. Amming er sunt, bra og lettvint, men ikke avgjørende for noe som helst!!

 

Håper det går bedre denne gangen!!

 

Lykke til :-)

[mammatetogansketette:))]

Vil bare si at jeg er i samma situasjon... amming gikk skeis sist, og nå grugleder jeg meg til ammingen... gleder meg om det skulle gå bra og gruer meg om det vil vise seg å gå skeis nå også. Tenkte å prate med noen på en ammeklinikk om ikke lenge, og prate om hva som skjedde sist jeg! Så får jeg håpe at vi får det til denne gangen... men går det ikke bra så innarbeidet vi jo gode flaskerutiner sist da- somvikan ta opp igjen;)

[Erle79]

Så skjønne dere er, tusen takk for oppmuntrende ord...

 

I dag er jeg tilbake i "går det så går det" modus. Jeg har funnet frem flaskene, brystpumpen, kjøpt ammeskjold, Collett og PureLan. Jeg skal gjøre alt jeg kan for å få ammingen til, men funker ikke det, så blir det MME på flaske tidligere enn forrige gang. Jeg er parat for det meste!

 

Det er ergerlig å vente på noe som er ute av min kontroll. Teorien er i alle fall på plass, jeg kan alt det grunnleggende om amming, det var praksisen som skortet forrige gang. Får håpe det går min vei om tre måneder...

[Anonym bruker]

Hadde STORE startvansker med første. Barnet klarte ikke å suge ordentlig pga for kort tungeband, så ble plassert ved maskinen for å få ut melk for å mate med skje.Selfølgelig begynte jeg å produsere for mye slik at brystene ikke ble tømt så fikk opphopninger og betennelse. Evig mareritt, men da jeg endelig slapp ut av sykehuset å fikk prøve meg på egenhånd så roet ting seg etterhvert å vi fikk til ammingen.

 

Da jeg skulle ha nr to var jeg panikkslagen for ammingen, men fikk gått gjennom startvanskene på nytt i og med at søsteren min fikk tre mnd før meg. Så da jeg endelig fikk mitt barn så var jeg ganske trygg på meg selv og alt gikk strålende.

 

Kjempe lykke til:o)