Jeg MÅ ta keisersnitt neste gang

[hurra1234]

Fordi jeg er operert grundig nedentil og ingen råder meg til å føde vaginalt.

Men gruer meg skikkelig til et keisersnitt! Føler meg trengt opp i et hjørne der jeg må skjæres opp om jeg vil ha flere barn. Æsj altså.

 

Finnes det noe sted der det står objektivt hva man kan vente seg etter et keisersnitt?

 

Jeg er ikke så redd for vondt i arret, for det vet jeg går over, selv om det kan ta et år++. Er mer redd for at det kan skje noe gæli INNI meg. Noe som endrer på noe strukturer eller lignende.

Også er jeg jo ikke så hypp på hengemage eller at jeg ikke skal få kontakt med magemusklene mine igjen. (Har fått veldig fin mage igjen etter forrige fødsel for litt over et år siden.)

 

 

[Gjest Kira06]

Jeg har fått beskjed som deg om at jeg også må ta keisersnitt hvis jeg skal ha flere barn, pga en feil på livmoren. Nå hadde jeg et planlagt KS for 6 mnd siden, og må vel innrømme at selve operasjonen ikke var noe morsomt. Dette fordi barnet satt fast fordi hun lå i tverrleie.

 

Uansett, så synes jeg du skulle høre med legen din eller jordmor om du kan få litt informasjon om KS. Jeg har ikke hatt noen komplikasjoner i etterkant, og såret er nesten helt borte. Gjorde vondt de 2 første ukene bare, og merket nesten ingenting etter den tid. Så tror det er veldig individuelt. Og hvis du har et planlagt KS, så har jo legene god tid når de skal ta operasjonen, og da skjærer de som regel akkurat der de skal. Det er verre med et haste-KS, hvor de kanskje må få ut barnet fort.

 

 

 

[Lillesolsikke]

Jeg hadde en svangerskapsbok som jeg synes skriver godt om k.s. Selv det kapittelet jeg hoppet over, da jeg tenkte det var veldig uaktulet for meg. Men min fødsel ente i hate k.s. Og jeg hadde god hjelp av og lese kapittelet nå på etterhånd, og fikk meg til å se k.s som en fin fødselsopplevelse.

 

http://www.tanum.no/product.aspx?isbn=8278223025

 

Denne boka. Den beskriver et k.s i hvordan det utføres, men også på en emosjonell måte. ANBEFALES!

[AO3]

Du må være litt forsiktig ang hva du leser, for mange steder er "informasjonen" om ks kraftig farget av at man forsøker å skremme kvinner som ønsker ks uten medisinsk grunn fra å be om ks. Man kan jo bli livredd av mindre - jeg tok akutt ks, og leste etterpå i svangerskapsboken til Gro Nylander om alle tingene som kunne gå galt under og ikke minst etter ks, og jeg begynte å gråte. Jeg hadde veldig mange vonde følelser rundt ks'et i utgangspunktet, og å lese om alle de tingene som kunne gå galt neste gang jeg ble gravid etc - det var knallhardt.

 

Realiteten er imidlertid slik: Det ER større risiko forbundet med ks enn med vaginal fødsel, det er klart. MEN et planlagt ks er forbundet med lavere risiko for komplikasjoner enn et akutt ks. OG selv om sjansen for at komplikasjon x er y%, har det tallet langt større betydning for jordmødre og gynekologer enn for hver enkelt kvinne. Planlagte ks er i Norge i dag rutineoperasjoner, og langt de fleste får IKKE varige skader eller alvorlige komplikasjoner.

 

Jeg selv fikk komplikasjoner i form av spinalhodepine - grusomt, grusomt vondt, men ikke farlig. Såret grodde kjempefin, og jeg har ikke hatt fysiske problemer i ettertid. Jeg må også ta ks neste gang - det viste seg i ettertid at jeg ikke kan føde vaginalt pga bekkenet mitt. Jeg må innrømme at jeg gruer meg veldig, mye pga dårlige minner fra mitt akutte ks, men jeg vet at det vil gå bra. Og at alternativet (en ny komplisert fødsel og et nytt akutt ks, høyst sannsynlig) er mye verre.

 

*trøsteklem* Snakk med gynekologen din om dette - jeg tror ganske sikkert du vil føle deg bedre etterpå!

[hurra1234]

Takk alle for råd og boktips osv.

 

Jeg tror nok jeg må snakke med gynekologen min eller noe ja. For prosenter osv betyr jo ikke så mye. Skjer det noe så skjer det noe. Jeg fikk f.eks en veldig sjelden komplikasjon etter min vaginale fødsel. Og uansett om oddsen for sånt er minimal, så skjer det jo noen av og til. Og det ble tilfeldigvis meg.

Til syvende og sist må man vel bare stole på at folk på føden kan faget sitt....

 

Jeg har bare lyst på et nøkternt bilde av det. Jeg kan jo ikke tro det skal gå værre enn sist. Men jeg har ikke lyst til å bli overrasket over ting som kan skje.

 

Men jeg er glad for at jeg faktisk har kommet til at jeg tør ha flere barn Det har tatt litt tid det og.

 

 

[ღ Juksemaker pipelort +spire ღ]

Hei!

 

Jeg er også grundig operert i underlivet etter fødsel, og kan heller ikke føde vaginalt igjen. Kan jeg spørre hva som skjedde med deg?

 

Jeg har også kommet til det at jeg gjerne vil ha flere barn (tassen er snart 11 mnd nå), og gruer meg egentlig ikke til ks. Vet at det umulig kan bli værre enn det jeg har vært igjennom.

 

Jeg revnet grad 3c, og fikk masse problemer med endetarmen i etterkant. Klarte ikke holde på noenting. Er nå 2 mnd siden jeg var igjennom en ny operasjon for å reparere den. Nå er jeg nesten så god som ny heldigvis.

 

Jeg skal nok også ta en prat med fastlegen min før et nytt svangerskap.

[hurra1234]

Haha. Med skrekk oppdaget jeg at jeg hadde lyst på flere barn ;-S

 

Jeg tenker også at det umulig kan bli værre enn sist. Men så er jeg ikke så inmari motivert for noesomhelst kluss med kroppen, og litt ugreitt er det jo tross alt å bli snittet opp.

Tror jeg er redd for å bli hysterisk om ting skulle gå galt med et keisersnitt også. Om enn bare litt galt. Føler meg ikke rusta for det.

 

Skal samle mange suksesshistorier innen den tid

 

Jeg revna også en slags 3.grad. Men det var den indre spinkteren som røk. Jeg holdt alt inne, men hadde store problemer med å klare gå på do og måtte holde skjedeveggen på plass manuelt inne i skjeden for at ikke alt skulle tyte ut av feil hull. Huff. Vondt var det også, leeeenge.

 

Men nå føler jeg meg veldig mye bedre altså! Etter å bli lappa sammen igjen. Føler virkelig at livet smiler bare fordi jeg går på do uten problemer ;-S

 

 

 

 

[ღ Juksemaker pipelort +spire ღ]

Så du hadde en form for rectocele da? Jeg har fiksa både eksterne og interne sphinkter nå, bare slimhinnen helt innerst i tarmen som var inntakt hos meg... I tillegg hadde jeg et hull mellom endetarm og skjeden som det lekket luft gjennom... I tillegg infeksjoner og drit som gjorde at jeg ikke klarte å sitte før 3 mnd etter fødselen..

 

Er utrolig godt å kjenne at man fungerer igjen iallefall!

 

Men skjønner tankegangen din... Gleder meg ikke så inmari til å bli snittet opp jeg heller... Men vi har ikke lyst til at tassen skal bli enebarn heller...Så har jo ikke så mye valg egentlig

[hurra1234]

ugh. Det der hørtes værre ut enn mitt. (som du sier, det var en form for rectocele oppi det hele.)

Men man får jo litt perspektiv på ting da. Når man møter motstand

 

Jeg skal i alle fall bruke tid på å positivisere fremmover. Det sitter mye i hodet dette.Tenke seg sterk osv

 

[ღ Juksemaker pipelort +spire ღ]

Ja, jeg har vært ganske langt nede i perioder for dette her, selv om jeg har vært åpen til de rundt meg.

Men var ikke morsomt å være hos andre eller å ha besøk når man lekker luft altså... Hadde jo ikke sjans til å holde igjen...

 

Og å få luft gjennom skjeden var utrolig ekkelt, kjentes ut som en oppblåst ballong som var oppi der.. Måtte klemme lårene sammen for å få det vekk. Eller fysisk ta hendene nedi og skille kjønnsleppene sånn at det kom ut... Æsj altså. Men den tiden er heldigvis forbi!

 

Men vi må nok bare hoppe uti det etterhvert. I november var jeg bestemt på at jeg ikke ville ha flere barn. Men etter operasjonen og etter at kirurgen sa på etterkontrollen at jeg IKKE skulle føde vaginalt igjen, så har faktisk lysten på et barn til kommet. Det må ha noe med at jeg VET at jeg ikke kan bli mer skadet der nede tror jeg. Og det er faktisk det viktigste for meg.

Og jeg tror et planlagt ks er mye bedre enn et haste ks. De har bedre tid, og kan ta det mer med ro når de utfører det. Mener jeg har sett her inne at de som har planlagt ks har lite vondt og sånn i etterkant enn de som har hatt hastesnitt.

 

[Anonym bruker]

Hei mamma til sjarmtrollet. Jeg stilte et spørsmål til deg på det andre forumet som jeg tror du ikke har sett

 

Desverre må jeg si at mitt planlagte KS var ganske så smertefult i etterkant. Men selvsagt verdt det!

 

hilsen Anonym