Litt sånn trist og lei (sutrete innlegg ;)

[Anonym bruker]

Har hatt det så utrolig fint i svangerskapet hittil, men de siste dagene har jeg kjent et slags vemod senke seg over meg. Opplever stadig oftere at venner og kjente utelater meg fra invitasjoner til det ene og det andre. De tenker sikkert at jeg ikke har lyst eller overskudd til å være med på fest eller fanteri siden jeg er gravid, men en invitasjon varmer jo uansett. Som tilkallingsvikar ved siden av studier opplever jeg at jeg får færre og færre oppdrag også. Kanskje har det ikke sammenheng med noe annet enn at det er lite å gjøre for tiden, men det får meg uansett til å føle meg nyttesløs. Føles litt trist å være den som alltid tar initiativet når man skal sosialisere, og vil ikke at det er slik det skal bli. At jeg skal avskrives som redebygger og småbarnsmor og glemmes i en krok...

 

Huff nå herjer hormonene her kjenner jeg. Sitter her og sutrer, og fikk et sånt plutselig behov for å synes synd på meg selv. Håper det bare er jeg som er litt lei meg nå, og at jeg ser lysere på ting om noen dager. Tror jeg trenger en skikkelig venninneklem, og noen som sier at de synes det er helt sinsykt flott at jeg skal bli mamma. For akkurat nå føler jeg meg bare veldig kjedelig og småtjukk og blek

 

 

[Corneliuss]

Hei du!

 

Jeg sender over en venninneklem og kan fortelle deg at det er sinnsykt flott at du skal bli mamma! Jeg har en fra før - så jeg snakker av erfaring! =O)

 

Skriv en melding til venninene dine og si at du er klar for litt "fest og fanteri" innimellom og spør om det er noe som skjer. De mener helt sikkert ikke noe vondt med det! Du kan jo også si ifra til de som kaller deg ut som vikar at du er frisk og fin og klar for nye oppdrag om de har noe ledig. Er nok lett for at folk tenker at du er sliten og/ eller at man blir litt avskrevet fordi man snart skal i permisjon. Da hjelper det ofte med en liten påminnelse - så lenge du får sagt det i en positiv tone.

 

Klem fra en annen som føler seg både bleik og kjedelig med massive lår (he he. Var jo ikke sånn når jeg fikk gutt sist. Kanskje en jentegreie...) =O)

 

[tingeling78]

Her kommer venninneklemmen og selvfølgelig er det flott at du skal bli mamma, meeeen noen ganger må man vise at man eksisterer.

 

I forrige svangerskap var jeg med på alt. Fester, julebordturer med overnatting og ingen begrensninger selv om jeg ikke kunne drikke alkohol. Hos meg kom nedturen etter at barnet var født og alle hadde kommet på besøk og tatt hilserunden. Da ble det stille. Og alle tenkte jeg hadde nok med meg og mitt. Til slutt måtte jeg ta en ringerunde og si at jeg eksisterer:) Fikk avlastning av sambo og reiste på vennetur en helg. Trengte bare for noen dager å være MEG og ikke bare mamma:)

 

Livet endrer seg på mange måter og med alle hormonene i kroppen føles det kanskje ekstra tungt innimellom. Men det er helt fantastisk å bli mamma og man finner etterhvert energien på en annen måte og krever litt oppmerksomhet:) Og vennene er der de:)

[Anonym bruker]

Tusen takk for tilbakemeldinga Det hjelper nede i hormontåka...

 

Det er rart å oppleve at venner behandler en annerledes enn før, for man kjenner seg jo akkurat som den samme personen. Men det er jo faktisk noe stort på gang, så det er jo egentlig ikke så rart at folk ser på en litt annerledes. Jeg skal i allefall ikke la meg synke ned i selvmedlidenheten og vente på at noen skal komme å ringe på Nå har JEG tatt tak og invitert på konsert til helga, så får håpe det hjelper litt på humøret.