ikke les om du gruer deg til fødsel..

[ung.mor.89]

jeg fødet min første unge i juni 2008.

 

hadde veldig dårlig opplevelse rundt sykehuset.

 

jeg var førstegangsfødende og nervøs siden jeg ikke viste hva jeg kunne vente meg. fredag kveld merket jeg at noe var på gang. smerten ble sterkere og sterkere. vi bestemte oss for å reise inn på sykehuset den fredag kvelden.. når vi kom inn på a-hus fikk vi beskjed om at fødselen var igang. men dem ville ikke gjøre noe så dem sendte oss hjem.

 

jeg var frustrert. fikk ingen forklaring eller vite når jeg kunne vente meg at noe mer skulle skje..

på vei hjem ringte jeg min mor å var helt på gråten. jeg var så frustrert over å ikke vite noe.

 

vi kom hjem ventet. vi la oss til å sove.

lørdagmorgen våknet jeg av sterke smerter. min mann ringte til sykehuset og spurte hva vi skulle gjøre. dem sa bare vent til vannet går med å komme inn på sykehuset. bare timer senere ringte vi legevakta dem sa dra inn til sykehuset nå..

 

vi kom inn på sykehuset og var der litt. dem sendte oss hjem igjen..

min mann spurte når er det man skal dra inn når legevakta sier en ting og dere en annen ting.

 

vi dro hjem. jeg hadde det ikke noe godt med alle smertene jeg hadde. rundt 22 tiden ble det veldig voldsomt for meg. min mor var innom hos oss da for å hente hunden vår som hun skulle passe for oss.

hun var utrolig redd for meg og ungen. hun sa at sykehuset må kunne ta oss imot og hjelpe oss når vi trenger dette.

 

bare 2 timer senere kjente jeg trykksmerte. hadde rier mellom 5-7 minutter.

 

min mann prøvde å ringe fødeavdelingen igjen og da enderlig sendte de en ambulanse for å hente meg. jeg var overlykkelig over at enderlig tok dem meg seriøst.

 

jeg kom inn fikk et rom og fødselen var ordentelig i gang i 5 tiden.

06.26 var ungen ute.

 

vi spurte på sykehuset etter fødselen om når dem gir rådet ikke dra på sykehuset før vannet går ossen er det logisk...

 

vi fikk til svar at det var et sikkert tegn på at fødselen var i gang.

vell vannet mitt gikk når jeg var på sykehuset og en og en halv time senere var ungen ut..

 

da når vi hadde en time reise vei til sykehuset følte vi at dette blir for dumt..

 

oppholdet mitt på barselavd var ikke veldig bra opplevelse.

jeg slet med å amme ungen, jeg spiste ikke, ville hjem etter 3 dager.

opplevde da å få kjeft av legen på avd for det var ikke forsvarlig å dra da.

jeg var sliten, og begynte å gråte..

 

min mann prøvde å være der for meg.

 

dagen etter hadde barnelegen hørt om at jeg ville hjem og at ejg hadde begynt å gråte når legen kjeftet på meg.

 

legen undersøkte ungen og bare 3 timer etter dro vi hjem,..

 

jeg var over lykkelig av å komme hjem,..

 

den dag i dag har jeg en utrolig snill sønn.

han venter seg en lillebror eller søster til høsten..

 

denne gangen blir det et annet sykehus.

 

 

*ung mor*

 

[bringebærjenta-4.jenta]

uff jeg gråter med deg( litt hormonell nå hehe), jeg hadde også min førstegangsfødsel på ahus. Helt forferdelig grusomt, ingen sa hva som skjedde og hva som ble gjort med meg. Når jeg eller mannen min spurte spørsmål ble vi møtt med stillhet eller rullende øyne. Ble også nektet enkelte smertestillende og fikk kjeft for å ikke tåle litt smerte. Det er 8 år siden, men jeg er fortsatt bitter og sint på hvordan vi ble behandlet der. Hører fortsatt de sure ordene til den svenske jordmora som på slutten sa: "nå må du se til å skjerpe deg å begynne å presse, jeg går av vakt om ti minutter". Fy faen.... Jeg lovte meg selv at jeg aldri skulle tilbake dit. Jeg fødte nr.2 og nr.3 på Rikshospitalet, og det var rene himmelen. Koselige jordmødre som tok seg god tid til å forklare selv om jeg ikke var førstegangs. Håper å få plass der denne gangen også, er livredd for ahus selvom det sikkert ikke hadde skjedd en gang til. Krysser fingrene for at du får føde på et annet sykehus denne gangen og får en fin fødsel:) Masse lykke til:)

[Ella*]

Så grusomt for deg! Og merkelig - at de ba deg vente til vannet gikk, det er jo alltid om vannet går, friske blødninger eller tette, langvarige rier som er avgjørende - ikke bare fostervannet. Jeg fødte for litt over 3 uker siden på Ahus, mitt første barn. Hadde fødsel fra helvete - var innmari tøff, rask og vond - både under og etter. Men det eneste som fikk meg "gjennom" (foruten en fantastisk mann), var dyktige ansatte på sykehuset. Nei, ikke alle var like flinke, men de som var dyktige var virkelig helt fantastiske. Jeg sitter igjen med en alt i alt "positiv" opplevelse pga menneskene der, og om det blir en nestemann (kan aldri tenke meg det nå: AU) vil jeg uten tvil velge Ahus. Fy faen for noen drittfolk du var uheldig å få!! Jeg er likevel overbevist om at fødselsopplevelse ikke har med sykehuset å gjøre, men de menneskene man kommer bort i på sykehuset. Dårlige ansatte finnes over alt... desverre!