Mammadalt

[DolphinGirl]

Min datter på 3 mnd er begynt å HYLSKRIKE når alle andre holder henne. Pappaen får heller ikke lov til å holde henne særlig mye når han er hjemme på ettermiddag og kveld, spesielt når hun er sur og trøtt. Om morgenen er det litt bedre, men hun takler overhodet ikke at jeg ikke er i nærheten. Det er forferdelig slitsomt, for jeg trenger jo en pause innimellom. Pappaen takler ikke skrikingen så veldig godt, så det knyter seg i magen når jeg overlater hennes til han og hun bare skriker, spesielt når gråten høres så sår ut. Er det flere mammadalter der ute, og er det noe typisk for den alderen? Ønsker at noen skal fortelle meg at det går over :-P

[L&M]

Hei =)

 

Ville berre sei at eg forstår deg kjempe godt! Mi begynte med ditta når ho vart 3 mnd og! Ho blei/blir heilt hysterisk når andre holder ho! Helidgvis for me kan pappaen henna holde ho, men viss ho først begynner å grine hos han, er det kun hos meg ho roer seg.

Etter eg har lest masse her på forumet har eg sett at det ikkje kun er ho som gjør ditta. Og at det gir seg etter ei stund, før det kjem igjen "når det skal", rundt 7-9mnd..

 

Jenta mi er no snart 4 mnd og etter litt trening har ho blitt bedre! Eg har begynt å komme meg meir ut av huset so ho skal få møte andre enn meg, og "trent" på at andre holder ho når ho er opplagd. Regner med ho kjem til å vere skeptisk til andre fortsatt, men håper at med meir trening kan eg "gi ho frå" meg litt, så eg får litt aleine tid =).

[Huldretussa ' en av hver sort']

Huff.. Ikke kjekt for pappa no hun bare hyler hos ham. Først vil jeg bare si at det er normalt og ganske logisk at hun foretrekker deg. Det er jo du som gir henne mat og tar seg av henne (stort sett iallefall).

Og så er jeg redd dere kanskje forsterker atferden hennes litt? Pappa takler ikke skrikingen så godt, noe hun oppfatter og gjør henne mer urolig. Du sier du kjenner det knytter seg når du overleverer henne tili han. Dette også registrerer hun antakeligvis, noe som bekrefter at ikke det er trygt og godt hos pappa. Spørs om ikke dere må jobbe litt for at kun kan slappe av og kose seg hos pappa. Forsøk å signalisere dette til henne. Dere må tro og vise at det er kjekt å vere med pappa. La dem gjøre ting hun liker sammen, feks stelle, bade synge ol.. Gi ham tid til å finne sine egne måter å roe henne. Husk at det viktigste for å roe henne er å være rolige selv. Jeg vet, lettere sagt enn gjort.

 

Som sagt er dette veldig vanlig, og det er noe som gir seg etterhvert om ikke dere gir "næring til" og oppmunterer ideen om at hun har det best hos mamma.

[Mammapudding]

Skal jeg minne deg på min mammadalt på 2 år 7 mnd?

 

Det går i perioder...denne perioden dere er i nå er nok den mest slitsomme siden det ikke går å forklare henne at du bare skal ditt eller datt og så kommer du tilbake, og at i mens kan du kose deg med pappa litt..eller tante..

 

Det blir bedre, når hun blir større så skjønner hun at du kommer tilbake, og hun vil finne glede i å være hos andre enn deg. Hvor lang tid det tar er vanskelig å si, men er sikkert lurt å trene så mye som mulig på at hun er hos andre enn deg når du har muligheten til det.

 

Så kommer det perioder når hun blir større igjen hvor ingen andre enn mamma er god nok, eller kanskje bare pappa får lov å gjøre enkelte ting..

 

 

[Rampongi]

Sånn er det her også. Piraten er 6 mnd og klikker i vinkel når jeg ikke er hjemme. Blir utrolig slitsomt for pappa og pirat når hun verken spiser eller sover når bare han er hjemme. Aner ikke hva vi skal finne på for å forandre dette. I allefall når jeg maser noe inni granskauen på pappan fra før for at han skal ta tak når jeg er hjemme, slik at de får øvd på å være sammen og ikke minst så kan jeg ta over om det blir ville tilstander..

 

så her skjønner nok piraten at om pappa steller, så er ikke mamma hjemme og det er grunn nok til å hyle det.. og da roer hun seg ikke nok til å greie å spise og iallefall ikke sove etterpå. Hun sovner vanligvis klokka 1900, men om jeg er ute til 2200, så sover ikke hun før jeg kommer hjem..

[DolphinGirl]

Det som gjør meg så fortvilet, er at jeg vet at faren blir irritert på HENNE om han ikke klarer å roe henne; akkurat som det er hennes feil at hun skriker. Og selvsagt plukker hun opp det, og da blir jo alt verre. Det er derfor det knyter seg i magen, for han skjønner ikke at han må prøve å være rolig og gjøre det han kan, og hvis det ikke går, må han jo bare prøve å fortsette å trøste. Jeg må også mase for at han skal ta tak og være sammen med henne når jeg er hjemme, spesielt mens hun er i godt humør, for det blir jo verre når hun er trøtt og sur fra før. Må vel bare fortsette å prøve, men godt å høre at det er flere som har det sånn.

[Rampongi]

Lige måde DolphinGirl

Menn er no herk innimellom..