Trass

[Anonym bruker]

Jeg har en sønn på 3 år som er veldig trassig og viljesterk. At han er viljesterk er jo selvfølgelig egentlig en positiv ting, men sammen med trass blir det litt for mye. Han kan være sint og rope i over en time.

Forrige helg skulle vi gå på ski, men han nektet og sa at han ville hjem. Jeg ga han valget om å gå på ski eller sitte i pulken, men han nektet og ble rasenede. Først prøvde jeg å avlede, men det gikk ikke. Til slutt ble jeg sint og prøvde å sette ham i pulken, men det gikk heller ikke med en rasende 3-åring. Så til slutt fant jeg ut at jeg bare fikk vente til det gikk over. Etter halvannen time fikk jeg han oppi pulken.

I går på vei hjem fra barnehagen ble han også sint og løp ut i veien hvor det kjører biler. Jeg ropte selvfølgelig og løp først etter,men han løp bare fortere. Jeg stopet og ropte, men han løp bare videre i veien. Det kom også noen biler og siden det var glatt tok det litt tid før jeg tok han igjen. Jeg ble veldig skremt av at han ikke stoppet. Han må jo ha sett bilene som kom og han vet jo at det er farlig,

Etterpå fikk han nok et raserianfall, men da på et jordet vi må gå over for å komm hjem. Da var jeg så sliten at jeg bare sa at han måtte komme og gikk i forveien. Han kom etterhvert hylende etter.

Hvordan skal man takle trass? Vet at det er en del av identitetsutviklingen, men syns det kan være vanskelig å håndtere det. Skal man overse dersom der er mulig, trekke tilbake goder som f, eks. å se barnetv, (altå straff), "time out" på rommet "naughty chair" som vist på Tv? Hvordan håndterer dere trass?

[Gjest Filifjonka]

Min taktikk har vært å minimere mulighetene for trassanfall ved så langt som mulig å gi barnet et valg. For mine har det vært nok å si "Vil du ha denne blå halsen i dag, eller den gule buffen?" Så respekterer jeg deres valg. For meg er det greit - barnet fikk på seg noe i halsen. Barnet selv har følt at det selv fikk bestemme hva det skulle ha på seg. Det samme med maten. Selv om barnet har spist leverpostei på alle brødskiver den siste måneden, har jeg likevel spurt hver gang: "Hva vil du ha på brødskiva?" Dette har funket på mine barn. Ikke nok til fjerne alle trassanfall selvfølgelig, men det har redusert antallet kraftig.

 

I tillegg har jeg alltid gitt dem et forvarsel, da endringer og oppbrudd ofte utløser trass. "Om fem minutter skal vi...." Med min eldste begynte jeg ofte et kvarter før, og sa fra når det var ti minutter igjen, fem minutter, fire, tre, to og ett. Slik fikk h*n forberedt seg på å avslutte hva det nå var h*n holdt på med.

 

Når trassanfallet er der er ofte barnet både blind og døv, og resonnering funker ikke. For noen barn hjelper det å bli holdt, fast og trygt, og de roer seg raskere av det. For andre gjør det vondt verre, og da kan det være greit å plassere dem et sted der de ikke kan skade seg selv eller andre.

 

Hvis mitt barn satte seg selv i fare ved å løpe ut i veien hadde jeg ikke nølt med å løpe etter, og jeg hadde brukt fysisk makt for å holde barnet fast og få det unna. Et barn på 3 år kan ikke forstå at bilførerne ikke nødvendigvis ser ham selv om han ser bilen, og at biler ikke kan bråstoppe eller svinge unna på flekken. Bremselengde og friksjon er litt for avansert for de små. Hadde han forstått hvor farlig det kunne være, hadde han ikke løpt ut i veien.

 

I slike tilfeller mener jeg at hensikten helliger midlet. Når hensikten er å hindre barnet i å bli påkjørt er det greit å feie det opp, holde det fast og fjerne det uansett om han protesterer aldri så mye.

 

Å gå fra et hylende barn på et trygt sted må være helt greit - ref. episoden på jordet. Han kom jo etter.

 

Skal du straffe bør straffen ha direkte sammenheng med det du straffer for. Å nekte et barn å se barne-tv fordi han fikk trassanfall i butikken er ulogisk, og barnet vil antagelig ikke skjønne sammenhengen. Men selv har jeg båret et hylende barn ut fra butikken, spent det fast i bilen og handlet ferdig selv. En mulighet er selvsagt å dra alene på butikken neste gang, og forklare barnet at "Dessverre, du ble så sint på meg sist vi var i butikken at du ikke kan få bli med denne gangen". (Dette vil antagelig utløse nok et trassanfall, men da kan du trøste deg med at det er verst for far (eller hvem som nå er hjemme med ham).

 

Skal du bruke time-out eller "naughty chair" må du være 100% konsekvent. Selv har jeg aldri brukt metoden, men har jo sett den på slike nanny-programmer på tv.