Den evige kampen om å få i nok mat.

[Anonym bruker]

Gutten min begynte å spise mindre fra han var ca 1 år. Det har vedvart. Han spiser, men vi mater ham de aller fleste måltidene. Hvorfor gjør vi det? For at han skal få i seg mat, nok mat. Han spiser nemlig bare bittelitt dersom han får ansvaret selv.

I barnehagen spiser han nesten ingenting i løpet av dagen, og de fraskriver seg litt ansvar nå, ved å be oss ta kontakt med helsestasjonen. Og antyder at han har spisevegring, men gutten er veldig aktiv og sosial hele dagen, og ser sunn og frisk ut, dog slank.

De hadde en fantastisk ansatt som tok seg tid til ham under måltidene, og da spiste han veldig godt, men han har slutta.

 

Et annet aspekt er at vi moser all maten til ham enda. Hvorfor? Igjen for å forsikre oss om at han i det minste får i seg et eller to store måltider, ved siden av musespisingen. Men vi gir ham også muligheten til å spise vanlig oppskårede biter, slik at han kan se hva han spiser.

 

Det kan virke som om vi har skutt oss litt i foten ved å stimulere ham altfor mye ved matbordet, og nå klarer vi ikke å komme oss ut av det. Hvorfor? Jo, fordi vi er redde for at han ikke skal få sove eller ha det vondt pga sult.

 

Helsestasjonen foreslo langvarig undersøkelse hos en barnepsykiater, i tillegg til legesjekk (dette var før hun hadde sett og veid ham). Men jeg syntes at det var litt vel i overkant.

 

Er det noen som har positive erfaringer de kan dele med meg? Jeg trenger noen råd fra noen som har vært der før, merker jeg.

Skal man alltid bekymre seg for om de får i seg nok mat? Hjelpes:-)

[❤lille stjerne❤]

Jeg synes dere burde ta imot helsestasjonens råd om skikkelig utredning siden dere har så store problemer med gutten og matinntak. Kanskje kan noe gjøres.

På det du skriver høres det jo nokså alvorlig ut, men jeg forstår det likevel ikke helt siden du skriver at han er blid, sosial og aktiv og virker frisk. For det skulle jo egentlig bety at han faktisk får i seg nok mat. Er han undervektig? Følger han kurven sin? Mangler vitaminer/mineraler?

Har dere realistiske forventninger til hvor mye han skal spise? Noen barn spiser "ingenting" og er tynne som spiker uten at noe er galt. Er alt i orden med munn, svelg og fordøyelse? Har han opplevd mye stress rundt spisesituasjonen slik at han har fått en psykisk sperre?

Håper dere kan få hjelp til en lettere hverdag med barn som spiser normalt!

[SusyQ]

Vet det er endel som sliter med at barna vegrer seg for å spise, dvs at de spiser ekstremt lite mat selv. Dette kan det være lurt å få hjelp for, fordi, som du selv antyder er det lett å komme inn i en ond sirkel der man moser all mat, mater barnet etc for at det skal "få i seg noe".

 

En utredning slik helsestasjonen forslo høres ikke dumt ut. Det er ikke noe å bekymre seg for, snarere en ressurs. Dere får en person med kunnskap om feltet som setter seg inn i akkurat deres barns situasjon og foreslår ting som kan hjelpe.

 

Kanskje kan du også finne noe tips fra andre i samme situasjon på hjemmesiden til Foreningen for barn med spiseproblemer

http://www.knappenforeningen.no/fullstory.php?cat=4&subcat=4&ID=973

Der er det foreldre både til barn som er småspist, barn som bare vil mates, de som bare vil spise en type matvare etc.

 

Ønsker dere lykke til!