Bringebærmamma....??

[Dårlig fantasi]

Hei.

Hvordan går det med deg? Vi opplevde jo omtrent det samme på samme tid.

[Bringebærmamma 160611]

Hei dårlig fantasi

 

Jeg har ikke orket å være så mye inne på forumet her i det siste. Men i dag satt jeg og "surfet" gjennom innleggene og så ditt innlegg langt her bak.

 

Jeg har til nå hatt to UL og tatt to HCG- blodprøver. Begge UL viste det samme (tom fostersekk) og HCGverdiene mine faller. Så det er ingen tvil om MA.

 

Jeg er satt opp til utskrapning nå til mandag. Jeg gleder meg ikke til utskrapningen. Jeg er ikke redd for narkose, men jeg håper i det leeeeeeeeeeengste at kroppen ordner opp uten inngrep. Er redd for komplikasjoner og det faktum at det er enkelte (selv om det er svært få) som ikke blir gravide igjen etter en utskrapning. Har heller ikke lyst på medisinsk abort, da jeg har lest om så mange negative opplevelser. (Som at tablettene ikke virker, enorme blødninger, at ikke alt kommer ut osv osv.) Samtidig skal det bli godt å få det overstått, sånn at kroppen kan finne tilbake til syklusene, og vi kan begynne prøvinga igjen.

 

Apropo bli gravid igjen. Akupunktøren min har sagt at vi bør vente til etter 3-4 normale mens før vi begynner å prøve igjen. Det høres ut som en evighet for meg! Akupunktøren sier at en abort er mer krevende for kroppen enn enn svangerskap da kroppen må avslutte noe som ikke er fullført. Jeg tenker som så at det er jo bedre å få kroppen opp på fote igjen før man blir gravid igjen. Slik at man har alle forutsetninger for å få å vellykket svangerskap neste gang. Jeg har ikke mye lyst på flere aborter!!!!!!!!!!! Så jeg må nok smøre meg med tolomodighet!

 

Humøret går opp og ned som en jo-jo. Dagen i dag startet dagen heller dårlig. Men etter en gråtetokt på sånn ca en time rundt kl 10 har heldigvis humøret tatt seg litt opp. Så jeg vil ta meg en tur ut i sola om ikke så lenge.

 

Hvordan går det med deg da?

[Dårlig fantasi]

hei der var du :-)

Huff så kjipt dette er. Jeg har igrunn kommet meg nå som det værste er over. Jeg var ganske forberedt på at det skulle gå galt, da jeg aldri følte meg gravid, og gikk lenge med en dårlig følelse. Men jeg var på ingen måte forberdt på hvordan denne prosessen skulle bli. så liksom for meg en seanse på badet og så var det gjort. Men nei, så enkelt var det ikke. fem turer på sykehuset og et par besøk hos fastlegen, mange blodprøver og tre UL. Har bare vært hjemme i frykt for hva som plutselig kan komme ut!

 

Jeg fikk se tom fostersekk tirsdagen og ny sjekk fredagen kosnstanterte MA. Skulle på utskraping mandag. men lørdagen før fikk jeg helt sykt vondt i ryggen og hadde et par timer med kramper i magen så ille som rier. Ble helt sjokkert, føltes like vondt som en fødsel jo (selv om det sikkert ikke var så vondt som det da). Da kom det masse, og mandagen fikk jeg ny UL og fikk med 6 tabl cytotec hjem, siden mye hadde kommet ut av seg selv. Fikk ingen info om hva som skulle skje, så jeg sjekket en del på nettet. Jeg tok to hver morgen mand-ons, og forberedte meg på nye kramper. Men det var ikke ille i det hele tatt. Heldigvis. Nå blør jeg nesten ikke lengre, bare litt spotting. Utrolig deilig å være ferdig med det utrolig ufreshe greiene der. Så nå skal jeg til enda en UL på torsdag, og da satser jeg på at det er i orden. Er også svært lite keen på å kødde med noe der inne. Så utskraping må jeg få slippe nå. Er bare glad det er over og ser frem til å gå videre. Har vært sykemeldt disse to ukene, og nå gleder jeg med til å jobbe igjen.

 

Vi jobbet hardt i to år for å få til denne graviditeten. Så det var veldig kjipt at det ikke ble noe. Hadde akkurat blitt henvist til prøverør, da vi klarte det selv. Nå har vi lagt fra oss prøverør. Jeg orker ikke lage en sykehusgreie ut av det, og ta masse hormoner og skit. Vi slapper av noen mnd nå også ser vi hva som skjer. vi har ei datter fra før, så vi er litt redda der. hadde tatt det mye dårligere om jeg skulle gå å lure på om vi aldri kunne få egene barn. Sikker lurt å vente noen mnd som din akupunktør sa.Tror vi og går for den.

 

Håper du også slipper utskraping, og at kroppen din fikser opp. Sender deg en god klem! Opp med humøret, vi skal nok få det til :-))

[Bringebærmamma 160611]

Hei igjen.

 

Godt å høre at det verste er over hos deg.

 

Kroppen min ville ikke starte med ting selv, så jeg har i dag hatt utskrapning. Alt gikk fint heldigvis, men jeg er sykemeldt ut uka. Snakken med legen etterpå, og han sa at alt gikk som det skulle, alt så bra ut, og det var bare å prøve på igjen.

 

Men så kom DEN BOMBA i bilen på vei hjem fra sykehuset. Mannen kunne plutselig meddele at han antagelig ikke ville ha flere barn allikevel. Jeg ble helt sjokka. Fantastisk å komme med det nå! Har hatt to aborter, og føler at det eneste som gjør at jeg holder humøret litt oppe er tanken på at jeg antagelig blir gravid igjen.

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre! Er forferdelig lei meg, og rasende på likt. Tror han like så godt kunne ha sagt at han ville skilles eller noe sånt. Hadde sikkert takla det bedre enn dette.................Nå vet jeg virkelig ikke hva jeg kommer til å gjøre.

[Dårlig fantasi]

Å stakkars deg, ikke godt å få den kommentaren det kan jeg godt skjønne. Men forhåpentligvis kan han jo forandre syn på det igjen. Kanskje han synes det har vært så tøft å se deg lide så mye under disse abortene, at han midt oppi det tenker at han vil spare deg for flere bekymringer. At han setter at du har det bra høyere enn en evnt baby. Jeg vet ikke, men håper for din del at han sa det som sin reaksjon på det hele. så blir han sikkert klar igjen når dere får det litt på avstand. har dere mange barn da? Og hvor gamle er dere? Jeg er 31, og min mann er 37. og vi har ei jente på tre og et halvt. Hun satt på første forsøk. Men nå har vi altså da ligget i hardtrening i over to år.

 

Håper det går bedre med deg i dag. kan du ikke ta med en flaske vin til en morsom venninne? Det er en god plan :-)

 

Stor trøsteklem til deg fra meg!

[Bringebærmamma 160611]

Tror ikke kommentaren ble sagt til hensyn for meg/han med tanke på sorgen rundt abortene og risikoen for å kunne gå gjennom enda en abort om en skulle bli gravid igjen.

 

Vi har to barn fra før, gutter på 6,5 og 4 år. Ønsket om tre barn har nok alltid vært sterkest hos meg. Lykkelig ble jeg selvfølgelig da han på sensommeren kunne meddele at han også nå kunne ha lyst på enda ett barn. Vi satte i gang med prøvinga med en gang.

 

Ut i fra hva han sier så gledet han seg til å bli far begge gangene vi var gravide i høst og vinter. Men nå, nå vil han ikke prøve på å bli gravide igjen uten at han er 100% med på det. Han sier at han tidligere kun var 51% sikker på at han kunne tenke seg et tredje barn og det var det at jeg hadde så lyst som "dro de siste 49%".

 

Det er fra min side,som ønsker inderlig et barn og i tillegg ha vært igjennom to aborter, veldig veldig vanskelig å legge bort ønsket om et barn til nå. Ønsket er vel heller bare blitt sterkere. Antagelig får jeg ikke noe endelig svar fra mannen om hvor han står før det er gått 3-4 måneder og vi eventuelt kan begynne å prøve igjen. Jeg vet det kommer til å blir lange nervepirrende måneder og jeg vet knapt om jeg vil klare å "holde ut". Nå er hvertfall skuffelsen så enorm at jeg er redd dette kan kantre ett ellers så solid forhold. Jeg er 35 og han er 33. Jeg har heller ikke alderen med meg, men tanke på at mannen trenger kanskje bare "litt tid" (noen år) på å finne ut av ting. Den biologiske klokka tikker, og den begynner å tikke litt for fort.