På felgen...

[Anonym bruker]

Kjenner jeg er rimelig på felgen her. Sliter med plutselig svimmelhet, hodepine og generell utmattelse. Kjennes som jeg har tatt meg fullstendig ut på trening og gitt 160% selv før jeg har stått opp om morgenen...

 

Var hos lege i uken som var, men fant ingenting unormalt med blodtrykk eller urin. Tok masse blodprøver, legen får vel svar på dette i løpet av kommende uke... Nesten litt pinlig å gå til legen med så diffuse plager.

 

Er ikke syk nok til å bli hjemme, er ikke i form til å gå på jobb... Hadde jeg enda hatt en kontorjobb, så kanskje... Men jeg jobber med barn og det er langt mellom hver gang det går an å sette seg ned i to minutter... Fy som jeg hater dette!!!

[Anonym bruker]

Kjenner meg veldig igjen, jobber selv med barn og har 2 små hjemme selv når jeg kommer hjem, å har mye hodepine og plutselig svimmelhet, og er veldig utmattet.

Plutselig svimmelhet kan komme av blodtrykket forandrer seg plutselig i løpet av noen sekunder, det var hverfall det legen sa til meg.

 

Det beste tipset jeg fikk å har til å gi til deg er at du må roe hverdagen litt ned, ikke anstrenge deg formye når det gjelder trening, lytt til kroppen, er muligens kroppen sin måte å si at du bør roe tempoet ned litt ?

 

Kanskje kutte ned på treningen litt å heller mosjonere, gå en lang tur i et rolig tempo? kan ofte ha samme efekt.

 

Men nå kan jeg selvfølgelig bomme helt og at blodprøvene er noe på, men for din skyld å babyen så håper jeg de ikke finner noe, å at kroppen din bare trenger litt hvile:)

 

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Ser det gikk litt fort når jeg leste, og at du mente at det føltes ut som du hadde trent, jeg missforstod og trodde du hadde trent,hehe..sorry..

 

men uansett, tror nok kroppen din trenger hvile og roe seg ned:)

Prøv hverfall og slapp så godt av som mulig når du kommer hjem fra jobb, lykke til

[Anonym bruker]

Hei hei og takk for svar.

Du har rett i at jeg ikke trener -det makter jeg ikke!!

Vet ikke om det er mulig å ta det så mye mer med ro enn jeg gjør det nå. Har vært hjemme noen dager fra jobb, hatt helg, tatt det heeelt med ro og ikke stresset med noe som helst. Ting blir ikke det grann bedre. Blir svimmel av å sitte i sofaen tilogmed...

 

Tvinger meg selv til litt aktivitet, men det er så utmattende at jeg bare klarer litt...

 

HI

 

[Anonym bruker]

huff det var ikke bra, da er det vel ikke så mye annet å gjøer enn å vente på svar fra legen, men hvis jeg var deg å du ikke hørerr noe innen i morgen, ville jeg ringt legen på tirsdag og forklart på nytt igjen, for det høres veldig alvolig ut, bedre å ringe en gang for mye enn en gang for lite.

 

Håper det går over av seg selv og at det bare er en bagatell, lykke til:)

[Anonym bruker]

Jeg satser også på at det bare er en bagatell som enten går over av seg selv eller kan "fikses" med kosttilskudd eller lignende... Det har vart i flere uker nå, får dårlig samvittighet både med tanke på hjemmet og jobben...

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg har hatt det slik i siden november og det har vært skikkelig skummelt. Dettte er mitt andre svangerskap og jeg husker at disse plagene var tilstede tidlig i forrige svangerskap også (for 7 år siden), men da gav de seg ganske fort også. Dennne gangen var svimmelheten og utmattelsen konstant fram til jeg til slutt ble sykemeldt 50% for en mnd. siden. Vet ikke hva årsaken er, men det er jo klart at svangeerskapet påvirker tilstanden. Har testet ut en del med tanke på matintoleranse, på egenhånd, og har funnet ut at jeg kun kan spise rug-brød uten å bli fullstendig slapp og matt i kroppen. Skal på kontroll om et par uker og da skal jeg be om grundigere utredning på dette området. Har hørt at svangerskap kan utløse sykdom som man kan være disponert for, men vet ikke helt om dette stemmer..

 

Føler virkelig med deg!

[Anonym bruker]

Hei hei.

Forekløbig finner vi ingen åpenbar grunn til at jeg skal føle meg så slækk... Legen min antydet at det KUNNE være noe som ikke var svangerskapsrelatert også... Men har mine tvil.

 

Liker denne situasjonen veldig dårlig. Liker ikke å være en som andre må ta hensyn til, en som ikke drar like mye av lasset som resten. Legen spurte meg om jeg var stresset. Jeg svarte at jeg ikke egentlig er stresset men at det oppleves litt stressende å ikke være i form...

 

HI

[Anonym bruker]

Huff, føler med deg. Og kjenner meg igjen, har selv vært på felgen siden rundt juletider. Presset meg selv på jobb og hadde ikke energi til noe annet (familie, sosialt, trening etc). Jobber som selger, og tempoet kan være svært høyt til tider.

 

I samråd med legen min ble jeg 30% sykemeldt i forrige uke pga stressbelastning. Hun understreket at hvis jobben min tilrettela stilllingen / hverdagen sammen med meg, kunne sykemeldningen unngås. Etter samtale med min sjef er jeg fortsatt sykemeldt, jobben lar seg ikke i særlig grad tilrettelegge - når man er der må man henge i stroppen.. omplassering til en mindre stressende stilling er heller ikke mulig.

 

Poenget mitt er at arbeidsgiveren din er pliktig å tilrettelegge for deg som er gravid, i samråd med deg for å finne den beste løsningen. Det kan bety flere eller lengre pauser, mindre arbeidsbelastning eller lignende alt etter hvilken type jobb du har. Om det ikke er mulig, kan delvis sykemelding være en løsning. Du må tenke på babyen og deg selv og at du ikke skal være helt utslitt når den kommer.

 

Selv ønsker jeg å jobbe så lenge jeg kan, og løsningen for meg er å jobbe kortere dager og "holde ut" i stedet for å presse meg og kanskje bli helt sykemeldt på slutten.

 

Lykke til!