er sååå utrolig lei meg :(

[pergojenta*er blitt mamma :)*]

da er blødningene kommet for fullt... fikk se et bankende hjerte på onsdag.... nå blør jeg masse.. så masse jeg må gå med bind... er helt sikker på dette er gått til helvete rett og slett.. ringte legevakten på plassen jeg er nå.. men de hadde ingen som kunne ta meg inn på ul før mandag... fy faen det er ikke langt mellom himmel og helvete... i dette her... har snart ikke flere tårer igjen å gråte,... vet ikke hvordan jeg skal klare å komme meg igjenom en ny abort... det gjør sååå forbanna vondt innvendig... hvordan klarer dere som har opplevd dette mange ganger å komme videre???

[Sunshinebaby70_er mamma :)]

Ååååå...stakkars deg Pergojenta! Kjempevondt av deg nå... Ord blir fattige...hva kan man si.... :(

Jeg er så redd, så redd for å oppleve det samme selv. Og når man har sett et bankende hjerte så er man liksom så mye sikrere på at alt skal gå bra....men så finnes det ingen garantier likevel...

Men - det er jo dem som opplever relativt kraftige blødninger og det går likevel bra. Så lenge du ikke har smerter - utenom den intense innvendige i sjelen - så er det håp....

Reagerte selv som du sier med å tenke "hvordan skal jeg komme meg gjennom en ny abort" den dagen jeg fikk bekreftet svangerskap...Grein i to timer! Først da gikk det opp for meg at jeg faktisk ved å ha blitt gravid igjen risikerer en ny nedtur. Det er jo bare et helvete...

Samtidig så prøver jeg å ha fokus på at uten lodd så kan man ikke få noen gevinst heller.....en må våge å satse.... Og - det er ingenting som tilsier at det skal gå galt denne gangen også selv om det har gjort det de fire andre gangene...

Krysser alt jeg har for deg - håper du får UL mandag den dag!

(Selv skal jeg til ny ul tirsdag 9+0 og er kjemperedd for en ny nedtur på tross av at jeg så bankende hjerte 7+1)

Stor trøsteklem

[★tøysekroppen&prinsene★]

nei søren og så plaget du skulle være da?!!!

 

men dette blodet kommer vel sikkert fra samme sted som den forrige blødningen din vil jeg tro...?.ikke alltid legen finner ut hvor den kommer fra men...den var jo ufarlig siden du fikk se hjerte slå på tross av blødningen sist...vil tro at dte går bra jeg pergojenta;)

 

men håper at du får en sjekk i morgen og kan roe deg igjen...man kan slevfølglig aldri være garantert at det skal gå bar selv om man har sett hjertet slå men sjansen er jo veeeeldig stor da;)

 

større enn å miste ihvertfall:) krysser alt for deg og håper du klarer å slappe av til i morgen....klemme...

[Maddemor-1 gutt+1 jente:)]

Først må jeg si at jeg håper at dette er en ufarlig blødning, men skjønner frykten din.....

I 2009 hadde jeg et år fyllt av opp- og nedturer med følgende historie:

1 exu i april. Sorgen var ufattelig og jeg var sinnsykt lang nede. Skulle vente til høsten med nye runder pergo men jeg ble visst gravid på egenhånd i mai/juni. Gleden var stor og jeg tenkte at denne gangen går det sikert bra, men det endte i MA i juli. Tenkte da at det er ikke mulig!!!!!!!! HVORFOR OSS????? HVA GJØR VI GALT???? osv osv.....

Men vi fikk da sex-forbud i 2 mnd og det vr HELT GREIT! Hadde ikke lyst å være gravid mere jeg da... Men så gikk 2 mnd og gyn ga klarsignal på å prøve igjen... Vi var begynt å bli klare igjen. Den største sorgen var over og vi var kommet til et punkt hvor vi fant ut at sorgen er noe vi må lære oss å leve med, men livet må likevel gå videre. Det er vanskelig for oss å få barn, men de vi hadde mistet de hadde ikke kunnet blitt noe av uansett.... men likevel var det så klart vondt.... Det vil det alltid være.... Så vi fant ut at ønske om et barn til var likevel så stort at vi valgte å legge hodet på fjøla en gang til og prøve igjen. Ble gravid i okt, men endte i tidlig SA og jeg ga vel opp det meste da.... Men likvel, ønsket var så stort og gyn mente at nå var det nok; NÅ var det på tide at vi fik det til og han ville gi oss pergo igjen 1 mnd og deretter skulle det kraftigere ting til med pergo og puregon hvis ikke dobbel pergo funket; HVIS vi ville prøve igjen da; joda, vi ville jo egentlig det, men det forutsatte at jeg fik AKKURAT den oppfølgingen jeg følte selv at jeg trengte dersom jeg ble gravid igjen. Så klart skulle jeg få det:)

Så ble jeg gravid IGJEN da i desember og testet pos på julaften. Jeg reagerte med angst og begynte bare å grine og var så lei meg for at denne julen kom til å bli ødelagt med nok en abort osv osv....... Mistet ALL glede over å være gravid......

Meeeeen; så fikk vi se et bankende hjerte på UL på nyåret her og jeg turte å smile i alle fall, så 3 uker senere fikk vi se en mini-baby og jeg turte å le litt også og et par uker senere fikk vi se en hoppende baby der inne og enda en uke etterpå fikk vi høre hjertelyden som var sterk og god hos JM. Jeg fikk i tillegg snakket ut masse med JM om alt det vonde og at jeg fremdeles er redd, men at jeg har lyst å glede meg nå. Det hjalp VELDIG å snakke snakke snakke om alt det vonde. Snakket og gråt masse etter hver abort og på den måten klarte jeg å reise meg gijen og prøve på nytt.

Jeg vet at det kan føles meningsløst, tomt og vanskelig nå, men jeg håper at med tiden til hjelp så blir du klar igjen. Det eneste rådet jeg kan gi deg er å gråt ut det vonde før du begynner å prøve igjen.....

Sender deg en stoooooor trøsteklem:)

[Gjest Bjørnen Collargol*gravid]

Det er som de skriver over her ikke sikkert at det er en abort, mange her inne som har opplev kraftige blødninger uten at det har vært noe galt.

Får håpe at du er en av de!

 

Håper du får kommet inn på UL på madag og ser et fortsatt bankende hjerte.

 

Når det kommer til det å oppleve å miste flere ganger så er jeg en av de som har opplevd det. Har 3 SA bak meg i henholdsvis uke 6 og 5 og 11.

Dersom man opplever det må man bare bestemme seg for at man ikke skal gå under av den grunn. Man må ta seg tid til å sørge der og da, men også ta et standpunkt om at man må gå videre.

Jeg kjenner ei som mistet 5 ganger før hun endelig ble mamma. Den siste mistet hun når hun var 6 mnd på vei. Jeg tenkte på at dersom hun klarte det skulle sanneligen jeg klare det også.

OG dersom jeg ikke hadde mistet de 3 ville jeg aldri hatt den jenta jeg har nå, så alt ordnet seg til slutt!

 

Nå får vi bare håpe at du slipper å oppleve dette. At den spiren du så et bankende hjerte på klamrer seg fast!

[Rose69]

Tenker på deg...Skal jammen ikke være lett dette..så mange nedturer..

Håper det går bra på UL imorgen og at du får se et bankende hjerte.

 

Klem/

[Astra71 - tvillingmor]

Hei Pergojenta!

 

Stakkars deg som må gå gjennom all denne usikkerheten! Tenkte bare jeg måtte minne deg på at jeg hadde styrtblødninger nokså kort tid etter at jeg hadde sett bankende hjerte på UL. Det sa bare pang, og så fosset blodet ut da jeg var på toalettet. Jeg blødde og blødde i to dager før jeg fikk komme til ny UL (dvs. måtte bestille time hos privatlege, da Haukeland aldri lot høre fra seg igjen etter at jeg hadde ringt dem og de skulle undersøke om jeg kunne få komme inn..), og jeg var - som deg - helt overbevist om at alt håp var ute, og bare grein og grein hele tiden. Men det viste seg altså at jeg tok feil, tvillingene levde i beste velgående. Jeg hadde imidlertid en blodansamling i livmoren (muligens pga blodfortynnende medisiner), som altså var årsaken til blødningen. Jeg blødde i en hel måned før det stoppet opp og alt stabiliserte seg.

 

Nå håper jeg bare på at det du opplever er noe lignende, og ikke det du frykter. Jeg vet det kan være vanskelig å beholde håpet i den situasjonen du er i nå, men bare hold ut til i morgen - det kan faktisk være du får deg en positiv overraskelse! Gudene skal vite at jeg nesten fikk sjokk da legen sa til meg at alt sto bra til...jeg trodde ikke det kunne være mulig en gang med så store blødninger.

 

Jeg skal tenke på deg og krysse alt jeg har!

 

Trøsteklem fra meg

[Storkfrøken69]

xxxxxxx nå krysser jeg alt som kan krysses for at du får en opptur på ul i dag xxxxxxxxx Noe annet vil være skrekkelige urettferdig!!!!!!!!

[★tøysekroppen&prinsene★]

masse lykke til i dag!!!!!

 

måtte rettferdigheten seire!!!! xxxxxx

[Nurket1 - prøver 2010]

Lykke til...

Klem til deg og spiren!