SUKK! Hvorfor meg..?

[Fru Fomle *ønsker seg..*]

Jeg har bevisst holdt meg borte herfra de siste månedene, prøver å lette presset på meg selv... Men som vi alle vet, det presset er der uansett. I dag kom TR, og jeg er ute av telling på hvor mange pp vi er oppe i... Tror det er 15 nå... Jeg har regelmessige sykluser og vi treffer rundt EL hver pp.. Men allikevel har det ikke vært noe i nærheten av fullklaff engang.......

 

Nå vet jeg at jeg må i gang med utredning osv, men jeg er LIVREDD for å starte...... Redd for hva man kan finne ut..... Men samtidig er jeg villig til å gjøre ALT for at vi skal få et barn sammen..

 

Noen som kan fortelle litt hva som skjer når man tar kontakt med lege? Håper det.. Får man "hormon-piller" el lign først -for å se om det hjelper, eller er det rett til gynekolog først? Hvor strenge er de på at man må ha vært samboer i to år for å få hjelp...? Vi har kun vært offisielt samboende i litt over ett år.

 

Nå synes jeg det er vår tur.....

 

Hjertesukk fra meg................

[MiraculixGRAVID]

Uff, vet hvordan du føler det. Har holdt på i noen år jeg å, så vært med i "gamet" en stund for å si det slik. Ikke vært aktiv prøver hele tiden, men like skuffa når mensen kommer alikevel.

 

Det er egentlig litt godt å komme i gang med utredning for å bekrefte eller avkrefte. Når jeg gikk til legen (ganske nylig faktisk) så henviste han meg til en gyn. som var spes. i graviditet og kvinnesykdommer. Her tok vi en gyn. undersøkelse og blodprøver for å sjekke hormonnivåer og om jeg hadde eggløsning. Desverre for meg så hadde jeg en hormonubalanse, så der fant vi grunnen til at vi har hatt vanskeligheter.

 

Vi har ikke kommet så mye lengre i utredningen, men jeg vil anta at om hun ikke finner noe galt med deg, så vil de ta sædprøve av samboeren din. Min gyn. spurte ikke engang hvor lenge vi hadde vært sammen, men jeg fortalte jo at jeg har vært gravid før med samme mann (MA i uke 13) for noen år tilbake, så det ble kanskje litt selvsagt. Visste ikke at man måtte ha bodd sammen i ett visst tidspunkt?

 

Jeg skal nå ta ny blodprøve for å sjekke om jeg fortsatt har en hormonubalanse, siden det kan være bare i enkelte ganger også. Og etter det regner j med at vi starter m pergotime for å sjekke om det har noen effekt.

 

Sikkert fler andre her som vet mer enn meg, men dette er iallefall det vi opplevde etter endt legebesøk.. :-) Lykke til, og husk at det når som helst kan klaffe for dere også! :-)

[Fru Fomle *ønsker seg..*]

Hei Miraculix! Tuuusen takk for svar

 

Trist å høre at du har opplevd en MA,det må være forferdelig.. Flott at dere har kommet i gang med utredning, og at dere får hjelp!

 

Rart det med tidspunkt ja.. Gift eller samboende i to år er visst regelen, men de er vissnok litt fleksible fra sted til sted.. Håper jeg slipper spørsmål!

 

Kan ikke si annet enn at jeg ble langt klokere etter svaret ditt, og at jeg ønsker dere lykke lykke til også. Takk igjen for at du svarte meg, og orket å lese hjertesukket...

[Dårlig fantasi]

Hei.

Jeg gikk til fastlegen min etter et år uten resultat. Vi har ei datter på tre som kom på første forsøk. Fikk time hos gyn spesialist på fødselshjelp. Hun fant en polypp i livmor som hun mente kunne hindre befruktede egg å feste seg. Fikk den fjernet; funket heller ikke. Tok så blodprøver som viste at jeg hadde eggløsning. Fikk pergotime (hormonkur som stimulerer eggproduksjon).Tok UL ved eggløsning og så mange store egg, fikk satt en sprøyte (husker ikke hva den het), som skulle sette igang eggløsning innen 36 timer. Funket heller ikke. Mannen tok sædprøve på Riksen; som viste dårlig kvalitet. Vi fikk etter et år med dette opplegget henvisning til prøverør. Da tok vi selv kontakt med en privat klinikk i Oslo hvor mannen fikk full sjekk med UL og alt. Han fikk da påvist betennelse i prostata, som garantert var årsaken sa legen der. Han fikk medisiner, og før kuren hans var ferdig fikk vi positiv test. Desverre gikk det galt, og vi mistet i uke 10. Jævlig kjipt, men jeg håper på at problemene våre er løst nå, så det ikke tar to år til. Ganske pes med denne utredningen synes jeg, for jeg måtte fly på det legekontoret flere ganger i mnd for å ta blodprøve den dagen i syklus, UL en annen dag, og sprøyten en tredje. En liten påkjenning er det jo også når all slik hjelp ikke gir noe resultat.

Det kan jo være bare en liten ting som gjør at dere ikke har fått det til enda,veldig greit å finne ut av det da. Jeg vil anbefalle å sjekke mannen paralelt, det kan spare deg for mye styr om problemet ligger hos han.

[Carina har to små gull]

Syd at du ikke har fått den etterlengta spira di Happy ツ. Har tenkt på deg, var jo på samme skravletåd lenge.

Men det er jo bra at dere oppsøker hjelp nå som det er gått så lang tid, selv om det er skremmende. Av og til trenger man vel litt hjelp for at spira skal sitte.

JEg har egentlig pause mnd nå så tar egentlig ting som det kommer denne mnd og forventer ikke at jeg skal bli gravid denne pp. Jeg vurderer å kontakte gyn til sommeren om ikke spira sitter til da. Har vurdert dette med pergo, kanskje jeg trenger en ekstra liten puff. Jeg vet jo at jeg kan bli gravid, men har jo gått galt begge gangene.

 

Ønsker deg lykke til i utrednings prosessen. Gravid, det blir du

 

Klem

[Fru Fomle *ønsker seg..*]

Takk for svar, Dårlig Fantasi. Setter pris på at du delte din historie! Godt å høre at dere fant ut av det, men trist å miste.. huff.. Ønsker dere lykke til!! Takk for tips også, min kjære har vært litt skeptisk til å sjekke seg, men nå er han klar for å gjøre det.. Så han drar vel innom Riksen en dag og sjekker det. SKUMMELT! Men vi håper jo det skal være en pitteliten ting som gjør at vi ikke får det til, og at det kan fixes...

 

Hei Carina81! Hyggelig å "se" deg igjen! Håpet du var over på 1.tri nå, men...... Får håpe vi kan ta turen over sammen veldig snart ) Takk for oppmuntrende ord! Akkurat det pleier min kjære å si, "Gravid, det blir du!" ) Lykke til fremover da, Carina, vi får holde kontakten!

 

Klem til begge to!