Hvordan takler dere tilbakemeldinger fra familie og venner?

[Anonym bruker]

Jeg og samboeren min har en sønn på 13 mnd, og neste mnd prøver vi på nr 2 Vi er veldig spente og gleder oss. Det som er et lite problem er at jeg gruer meg så veldig til å fortelle om gravidieten til foreldrene mine, når den tid kommer. Vi er unge, men vel etablerte, faste jobber, eier egen leilighet, bil osv. Vi har jo en fra før, og den lille familien vår fungerer veldig fint. Vi har forlovet oss ganske nylig og Vi har hatt opp- og nedturer både før og etter lillegutt ble født, som alle har, og føler oss sterke og klare for en till.

 

Da jeg fortalte foreldrene mine om den forrige graviditeten ble det akkurat som jeg fryktet. Ingen smil med andre ord. De støttet oss såklart, men de har i ettertid fortalt hvordan de egentlig følte det, noe som var veldig trist å høre. De snakker som om gutten vår var et uhell som vi nå bare må leve med "nå som han er her". Selv om de er veldig glade i han. Det sårer meg veldig, han var planlagt og ønsket fra vår side hele tiden.

 

jeg bare forventer at de kommer til å reagere på samme måten denne gangen. Syns det er trist, for jeg syns ikke vi fortjener det, vi har vært gode foreldre hele veien. Sist gang ville jeg bare få det ut, jeg var og sykmeldt, så det var vanskelig å bortforklare.

Det var gøy å fortelle det til sambo sin familie, de ble så glade, og det vet jeg de kommer til å bli denne gangen og. Hvorfor kan ikke min familie være sånn.

Jeg er sterkere nå enn jeg var da, og kommer nok til å snakke høyt hvis jeg må, men det er uansett ikke der man ønsker.

 

Noen med lignende erfaringer?

[april09 & oktober10]

Hei!

 

Jeg har ingen lignende erfaring, men følte bare for å gi deg et lite svar allikevel

 

Det her syns jeg var kjempeleit å lese!! Jeg skjønner godt at du ikke gleder deg til å fortelle familien din om en eventuell nr 2 baby når de ikke blir glade for dere.

 

Vel, drit i det!!!!!!!!!!! Du forventer deg jo ingen stormende jubel fra deres side, så da kan du jo bare bli positivt overaska om de reagerer annerledes enn forrige gang?!! Jeg vet ikke hvor ung du er, men jeg syns du høres ut som du er voksen nok! Du sier at baby nr 1 var planlagt og ønsket fra deres side hele tiden, og det er også nestemann når dere nå vil prøve neste mnd. Hvor mange kan si det???

 

Jeg ønsker deg masse lykke til, og håper du blir positivt overaska over familien din. Om ikke de kan glede seg over nyheten sammen dere, så ikke la de ødelegge deres glede og tro på dere selv

[Anonym bruker]

Kjenner til det der. Min familie ble ikke så overbegeistret da vi skulle ha vår første, bortsett fra min stemor faktisk, hun ble ganske glad

Svigermor virket ikke så veldig glad hun heller men hun prøvde å late som hvertfall. De er vel så misfornøyd med sitt eget liv at de ikke klarer å være glad på andres vegne!!!

Men nå har vi en del gode venner som jeg vet blir kjempeglad på våres vegne å jeg velger å fortelle dem d først, så kan foreldre bare vente.

 

Det er ikke noe gøy nei, men bare det at du ikke forventer stormende jubel gjør jo at du er forberedt på en måte, men kjipt er det uansett.

 

Håper du har noen andre, venner, søksen etc som blir kjempeglad som du kan dele det med hvis ikke foredra har skjerpet seg

Lykke til! Dere fortjener bedre!!