Gå til innhold

Da var det gjort, og jeg har en sånn ro...


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Som jeg har grått og hatt sorg. Vært så fortvilet og redd. Fra jeg oppdaget at jeg var gravid for 14 dager siden, og til i dag, fire dager etter aborten har det vært som en lang reise fra først glede, så realitetsorientering og så sorg og tapsfølelse.

 

Trodde aldri jeg skulle bli menneske etter aborten... Men her sitter jeg altså og tar meg i å tenke at jeg faktisk ikke har tenkt på hele insidensen i hele dag. Har bare byttet bind hver gang jeg har vært på toalettet og ikke tenkt noe mere enn at dette er en vanlig menstruasjon.

 

Jer er så overrrasket over min egen måte å håndtere dette på at jeg nesten er litt stolt av meg selv :-) Jeg som er som et aspeløv i pressede situasjoner. Jeg har nok hentet fram en styrke i meg som jeg ikke trodde bodde i meg.

 

Har aldri vært gjennim noe slikt før, det var første gangen, og det var en sånn medisinsk hjemmeabort.

 

Hele opplegget rundt det kan jo skremme livet av hvemsomhelst, men jeg tror at det er en utrolig sunn måte og gjøre det på, sånn rent psykisk. Man får reaksjonen der og da, og man får på en måte grått seg ferdig. Dette pågår jo i løpet av noen dager. For min del var det værst den dagen jeg svelgte den første tabeletten, når jeg kom så langt som til cytotecen, så ville jeg bare ha det ut av verden, og da var jeg glad da jeg begynte å blø.

 

Og en annen ting jeg hele tiden tenkte var "Det SKAL ikke være lett dette" og ble en måte for meg og håndtere den følelsmessige belastningen. En annen ting. Jeg var helt sikker på hvorfor jeg ikke ville fortsette svangerskapet og når jeg var svak, så var jeg nødt til å gjenta disse "argumentene" høyt for meg selv.

 

Jeg er så uendelig rolig nå, og tenker at den graviditeten jeg hadde egentlig bare var en tanke, kanskje bare en liten drøm.

Fortsetter under...

Vel overstått (om man kan si det i en slik situasjon)!

 

Du høres ut som en sterk og reflektert dame. Du kommer til å klare deg bra;)

Å kjenne på de vonde følelsene er lurt. Man skal aldri fortrenge dem, men så går man etterhvert videre og det høres ut som om du har begynt på den veien.

 

Vil bare si lykke til og god helg:)!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...