Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

min pde er nå 2 mnd og har IGJEN fått en pupp som bare plutselig totalt streiker!så og si ingen melk kommer ut og poden blir lei av å prøve å suge for det kommer jo ikke noe!

har begynt å pumpe meg hver andre time og da kommer det knappe 30 ml og tomt etter å ha pumpet i 2 minutter.

 

herregud jeg er lei av dette maset og styret,men fordi jeg egentlig vil amme og at man blir oppdratt med at flaske ikke er like bra,så holder jeg ut...for nå...

 

hvor lenge er det "akseptabelt" at man holder ut??

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Kjenner meg veldig igjen her! Jeg holdt ut til jeg merket at det påvirket humøret mitt negativt og da jeg begynte å grue meg til å gi pupp.. Jeg hadde helt ok med melk, men jenta mi var så utrolig urolig og misfornøyd når jeg ammet henne! Da hun var 2 mndr bestemte jeg meg for å la henne bli flaskebarn. Gir pupp på natta og pumper 1-2 ganger pr dag, slik at hun i allefall får litt morsmelk :) Det har tatt meg et par uker å akseptere det, men nå er vi strålende fornøyde begge to. Jeg syns du skal føle på kroppen når nok er nok! Håper du finner en god løsning for dere begge :)

Skrevet

er det ikke flere av oss som er lei,er det bare meg?:)

Skrevet

Hvorfor bryr du deg om hva andre syns?

Ungen din blir ikke sykere eller mindre intelligent fordi om du gir han får flaske/mme. De viktige første dråpene har han jo også fått.

Når dette blir en stressfaktor for deg og det går ut over humøret, ja da kan du jo like så godt gå over til tillegg. At du ikke ammer gjør deg ikke til en dårligere mor!

Mange nybakte mødre som føler seg som ikke gode nok etter å ha godt gjennom "Amme-helvete" på sykehuset...for der skal en jo amme uansett om en kan eller ei.

 

Skrevet

Jeg gir mme til min, jeg hadde ikke valg da jeg fikk ut bare noen få dråper. Etter noen uker måtte jeg gi meg og gå over til kun mme..ammehysteriet gjorde meg og babyen frustrert da lite og ingenting kom ut. Det er ikke om å gjøre spør du meg når det går på bekostning av humør og trivsel for dere begge!

Skrevet

Jeg har opp og nedturer med ammingen.. Har lyst til å gi opp alt og kutte ut hele ammingen til tider, men har bitet tennene sammen og holdt ut alikevel... Har ammet i 4 mnd nå.. I "gode perioder" er jeg glad jeg har holdt ut og ser absolutt fordelene med det (ikke alltid så lett å se når ingenting funker...)

 

Men husk at både du og barnet skal trives med ammingen, og det skal ikke gå på helsa løs for noen av dere. Det som har hjulpet meg er å få litt hjelp av familie og venner under "tøffe" perioder og lagt all husarbeid til side og kun konsentrert meg om ammingen og den lille når ammingen har blitt slitsom.

 

Søk også hjelp/råd på helsestasjone hvis du føler for det:)

 

Lykke til med det du velger!

Skrevet

... og jeg savner det...

 

Jeg skjønner frustrasjonen, vi hadde også mye styr med ammingen i begynnelsen. (Dog var problemet mitt omvendt - jeg hadde for mye melk til den lille tulla mi, men likevel et frustrerende problem!)

Men vi kom oss over kneika (mye fordi hun nektet å ta flaske...) og nå er hun 19 mnd og vi har akkurat sluttet. Og jeg savner den lille kosestunden med tulla... :-/

Skrevet

Jeg er også lei! Føler jeg ammer heeele tiden.. Snuppis sovner ofte ved puppen og rekker aldri å spise seg mett (det er ihvertfall det jeg tror), og det resulterer i at hun blir fort sulten igjen.. Nå er hun snart 4 mnd og jeg begynner å bli lei av å sitte med puppen ute konstant. Menfår prøve å holde ut e stund til.. Jeg er litt glad for at jeg slipper flaskestyret også.

Skrevet

Fordeler og ulemper med begge deler. Jeg har ufrivillig det flaskestyret, men har rutine på det også nå. Så har alltid halvklare flasker stående.

Og så kan også pappaen mate mini hvis jeg skal ut på ærend etc.

Lykke til dere ammende mødre :) Stå på :) (ikke ironisk ment!)

Skrevet

Drit i dra i hva du har hørt om at flaske ikke er bra;) flaske er bra, når det har gått så langt at du er lei. jeg slet meg også ut med amming. Virket som det ikke om melk, men det gjorde jo det, for hun la på seg. Men like fullt utrolig slitsomt og bare sitte å amme hele dagen, uten at ungen blir særlig fornøyd. det tærer på alt som heter krefter.

Når jeg endelig bestemte meg for å gi flaske og at det gikk bra, senket jeg skuldrene mange hakk og humøret steg. Jeg kuttet ikke ut amminga og ammer fortsatt nå, 5 mnd etter fødsel. etterhvert som jeg slappet mer av, strømmet også melka bedre. Hadde en lang periode hvor vi ikke gav noe tillegg.

 

Mange unger er vokst opp med flaske, og det like bra med dem :) Gjør det du selv føler for. Det viktigste er at mor og barn har det bra :) Det viktigste er at ungen får nærhet og mye kroppskontakt. og det kan h'n få med flaske også :)

Skrevet

PS:

 

sorry for mye dårlig skriving i innlegget, men jeg er trøtt!! :P men du skjønner sikkert hva jeg mener likevel ;)

Skrevet

Skjønner deg veldig godt! Jeg fullammet bare nesten tre uker.. Hadde masse problemer, feks fikk jeg ikke melk før fem dager etter fødselen.. Da hadde lille baby sugd i stykker brystvortene mine i håp om å få ut noen dråper, så når melken først kom var jeg utrolig sår og ammingen var bare vondt. Jeg ventet og ventet på at jeg skulle få brystspreng og melken skulle sprute til alle kanter, slik alle snakket om, men det skjedde aldri.. Fikk råd om å amme ofte for å øke produksjonen og lille var jo så sulten, at hun vill spise ca hver time.. Ammet derfor døgnet rundt i ca to uker, men det kom aldri noe mer melk..

Amming var bare vondt og ikke noe kos for meg. For lille var det bare frustrerende, for det kom jo ikke noe ut, så vi gråt begge to hver gang. Jeg tror jeg var på vei inn i en fødselsdepresjon pga det. Heldigvis sa pappaen og helsesøster at nok er nok og vi begynte å gi mme i tillegg. Etter det har alt gått som en drøm! Delammet til lille var 3 mnd. Da var det tomt, så nå er det bare mme og lille er snart 4 mnd. Jeg er så glad for at noen hjalp meg til å forstå at mamming er mer enn amming! Mme idag er noe annet enn den som var før. Lille får fullverdig ernæring, vokser og trives (noe hun ikke gjorde når vi fullammet..).

For meg har det vært mye viktigere å være en mamma som er tilstede og har overskudd, enn å amme. Tror det er like viktig, jeg. Morsmelk er prima ernæring, det er lettvint og alltid for hånden, men barn vokser opp og har det fint med mme og :)

Skrevet

Jeg var helt hysterisk redd for å ikke amme! Alle jeg kjenner får det til og det går som en drøm. Jeg sleit og grein i 2 måneder før jeg til slutt bestemte meg for å slutte etter mye om og men.

Nå kan jeg ikke fatte hva jeg var så hysterisk redd for. Jeg var visst hjernevasket til å tro at amming var det eneste som var bra nok for babyen min. Nå vet jeg bedre... :-)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...