Gå til innhold

Datteren min er redd, liker ikke en av de ansatte i barnehagen.


Anbefalte innlegg

Er ei dame som jobber i barnehagen min som min datter overhode ikke liker. Det har pågått i 3 mnd nå. Hun spørr hver gang hun skal i barnehagen om: Er xxxxx der?. Når jeg sier ja, så ser jeg på henne at hun blir veldig lei seg. Dersom denne dama "tar i mot" datteren min så gråter hun og vil ikke gå til henne. Dersom denne dama feks sjenker oppi melk til henne til frokosten, så gråter datteren min og vil at noen andre skal gjøre det. Datteren min er 2,5 år og reagerer ikke negativt på noen av de andre ansatte. De er alle snille og greie sier hun.

 

Jeg som mor ser ingenting negativt med denne dama, det eneste jeg kan komme på er at hun kanskje kan være litt streng. Kan jo være hun har irettesett og kjeftet på jenta mi. Men jeg er redd det stikker dypere enn det. Hun burde jo ikke reagert så lenge på dette. Det jeg er mest redd for er at denne dama overhode ikke liker datteren min, og at hun lar dette skinne igjennom, og at datteren min derfor merker dette. Eller kanskje enda verre?

 

Mitt spørsmål er; hvordan kan jeg spørre datteren min om hva som er problemet med denne dama, når hun bare er 2,5 år?? Før jul prøvde jeg å spørre litt: Er xxx snill? Er xxxxx snill? (altså om de andre ansatte) Datteren min svarte hver gang JA med ett smil. Men når jeg spørr om xxxx er snill (denne aktuelle damen) så svarer hun Nei, og ser trist ut.. Mulig jeg bare overreagerer....

 

Vet denne damen jobbet i en annen barnehage før hun begynte i dattern min sin.

 

Men samtidig så er det vel normalt at barna ikke liker ALLE ansatte i en barnehage. Hva hadde dere tenkt om dette?

Fortsetter under...

Kanskje hun har vært litt hard mot datteren din en gang? Jeg har erfart at det kan henge igjen lenge. Det er ikke greit at det er slik og jeg synes du skal ta en prat med ped.leder og om denne damen er ped-leder, med styrer.

Hvis du tror det har skjedd noe så snakk med damen. Men jo mer du spør og graver jo større er sjansen for at datteren din vil fortsette å si dette til deg. Du gir henne jo masse oppmerksomhet når hun sier det!

folk bruker å se seg ut hvem de kommer til å gå overens med ved første inntrykk...kjemien kan ikke stemme med alle. Samme gjelder barn.

Kan hende datteren din ikke har noe god kjemi med hun dama. er jo helt naturlig at de velger ut hvem de liker å være sammen med og ikke..

har dere som foreldre bra komunikasjon med damen? hvis dere ikke har det kan jo datteren deres ha snappet opp det.

Jeg har opplevd at et barn i barnehagen var livredd meg. Barnet gikk på en annen avdeling enn den eg jobbet på, og jeg hadde aldri snakket med h*n. Hver gang barnet så meg ute løp h*n og gjemte seg, livredd. Barnet var på alle måter trygg på alle andre voksne, og jeg syntes jo dette var kjempetrist. Det varte i noen måneder, så virket det som om h*n glemte å være redd.

Jeg minnet h*n kanskje om noe skummelt. Dama i barnehagen til jenta di virker gjerne skummel for henne, minner henne om noen andre eller har en streng måte å snakke på. Det er ikke alle barn som takler det så godt. Uansett vil jeg råde deg til å snakke med ped.leder om dette, slik at den ansatte blir oppmerksom på problemet og kan gå inn for å få et godt forhold til din datter.

Jeg jobber ikke i barnehage men har barn selv... men før jeg ble mamma opplevde jeg at en av mine venninners smågutter tok helt avstand fra meg. Det var utrolig trist og oppleve. Etter noen måneder, tok det slutt like fort som det begynte. Aner fremdeles ikke hva det var...

 

Datteren min på 2 år er en elskelig liten sjel.. hun er tillitsfull og det tar ikke henne fem øre og sette seg på fanget til noen hun kanskje ikke kjenner. Dette gjelder spesielt kvinner da. Hun er litt mere skeptisk til menn, men det går ikke lange tiden før hun tør opp.

 

Men det er en person hun ikke liker overhodet, og det er den voksne nevøen min. Tro meg, han er verdens snilleste gutt som er gift med verdens snilleste jente. De to er bare så søte mot henne, og overøser henne med gaver. De er oppriktig glade i henne. De har aldri gjort henne noe vondt. Men datteren min snur ryggen til dem når de kommer, spesielt han. Hvis han setter seg ned på gulvet for å leke med henne, så tar hun leken fra han og gir til meg. Vi aner virkelig ikke hva vi skal gjøre med det problemet. Så vi bestemmer oss for å bare vente og se...

 

Poenget mitt er, at det ikke nødvendigvis behøver å være noe galt med den voksne.... Men du kan jo prøve og snakke med noen der, styrer feks.

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...