Ekkel samtale med arbeidsgiver

[Lille_bie]

Jeg er 18 uker på vei med barn nr 2. Startet i ny jobb i januar. Visste ikke om graviditeten da jeg takket ja til jobben. Ble skemeldt pga blødninger for 2 uker siden. Fortalte for en uke siden om graviditeten på jobben. Har gruet meg. Sjefen begynnte å skrattle og sa "ja, vi er heldige med ansettelsene våre om dagen". Hun tok seg litt inn og sa gratulerer og håper det går bra etterpå. Ny legetime og får fortsatt ikke jobbe pga kynnere og fortsatt blødninger. Ringte og fortalte dette. Hun ville da snakke om tiden framover og ville begnne å tenke på vikar for meg. Sa at sånne sykemeldinger på 2 og 2 uker er det værste for arbeidsplassen. Og om jeg ikke kan fungere på jobben i min stilling er det bedre å være helt borte, for da kan de ha en vikar. Samtidig sier hun at hun ville snakke med meg om dette for å fjerne stress og bekmringer for meg. Hun nevnte også at prosentvis sykemelding ikke var helt "ideelt" for jobben og at det ville være mer slitsomt for meg. Det kunne jo også være belastende å måtte finne alternative arbeidsoppgaver for det kunne være slitsomt og stressende for meg.....

 

Legen har sagt at jeg kanskje kan begynne og jobbe delvis etter neste uke. Ble bare skuffet og deppa av dette. Har likt den nye arbeidsplassen min godt så langt. Vil ikke gå hjemme. Holder på å gå på veggen av kjedsomhet. Men har fått streng beskjed om å ligge store deler av dagen. Og jeg er ikke villig til å risikere noe. Skal nå ha en samtale med arbeidsgiver etter neste legetime. Gleder meg ikke....

 

Noen som har noen erfaringer fra denne problemstillingern?

[2prinserOg1engel]

Hei!

 

Jeg opplevde akkurat det samme i mitt forrige svangerskap.. var sykemeldt pga blødninger og hyperemesis de første 4 mnd, da formen endelig kom seg var jeg super klar for å komme meg tilbake i jobb men sjefen mente det var best om jeg var sykemeldt ut svangerskapet. Jeg følte meg som en belasting fordi dem måtte tilrettelegge så mye for meg om jeg var der og da var det best og få noen andre inn i min stilling. (jobber som sykepleier). Jeg var så opprørt og lei meg den dagen, fremdeles er jeg utrolig bitter og forbanna på måten jeg ble behandlet på. Inkluderende arbeidsliv og at det skal være så greit med tilrettelegging for gravide, stemmer overhodet ikke her! Det er ikke bestandig slik at de gravide sluntrer unna og utnytter situasjonen til å bli sykemdlt, i mitt tilfelle og hos mange andre jeg kjenner til er det faktisk sjefen som oppmuntrer oss til å holde oss hjemme fordi vi bare vil være i veien.

 

Jeg føler virkelig med deg

Lykke til videre!

[Petit-Potet]

Det er da ikke sjefen din som bestemmer hvor mange prosent du kan jobbe eller ikke! Det er helt opp til det du og legen din bestemmer. For ei dame! (Sjefen din altså)

 

Jeg jobber som vertinne på flytoget. I forrige uke ringte jeg sjefen og sa at jeg er 40% sykemeldt, ergo jeg skal jobbe 60%.

Og få dette til å gå opp når man jobber mutters alene på et tog er ganske vanskelig for min arbeidsgiver, men det måtte de rett og slett bare fikse. Og det gjorde de!

 

Du skal ikke behøve å selv finne løsninger på dette. Og ikke minst trenge å bekymre deg for noe som ikke er din oppgave.Om legen din (og du) blir enig om at du kan jobbe 30/40/50 % fra og med neste uke så blir det sånn. Men du kan selvfølgelig være ydmyk...det tjener du på når du kommer tilbake:)

 

Lykke til!!

[Lille_bie]

Takk for oppmuntringene! Det hjelper.

 

Skal jo til legen torsdag.

Har tenkt til å ringe NAV i forkant. Vet egentlig lite om dette. Så får legen og jeg legge en plan. Han har sikkert noen meninger han også. En veldig god lege som er lett og snakke med. Samboeren min skal også være med. Han er den som må holde meg igjen litt. ikk eså lett å ligge mye på sofaen med en spretten 3åring rundt seg og mye annet som helst skal ordnes. Helgene er faktisk værst. Ikke noe gøy å sitte hjemme mens de finner på gøyale ting og er ute og aker. men holder motet og oppe og motiverer meg med at den lille i magen har begynnt å sparke masse. I går så vi det utenpå magen for første gang. og jeg kunne kjenne det med hånda. Samboeren klarte ikke å kjenne, han kjenner bare pulsen min...

 

Men nå når jeg knenner babyen så godt er det lettere å beskytte den med å ligge mer og høre på rådene fra legen. har jo gjort det før oså, men det er lettere nå:-)