Nå er jeg den eneste som er igjen....:(

[Anonym bruker]

I sta fikk jeg beskjeden om at også min beste venninne venter barn.

Alle mine venner har nå barn eller venter barn, og jeg og min samboer har prøvd i over 3 år men klarer ikke å få det til.

Nå er jeg skikkelig lei meg, og deprimert. Føler at det aldri kommer til å bli vår tur.

 

Har vært til utredning osv, men de finner ingenting galt. Og det gjør meg nesten enda mer frustrert, for da burde jo vi også klare det!!

 

Hvordan skal jeg takle dette da????

[Anonym bruker]

Ta et "kaninår", eventuelt kombinert med litt hjelp. Tre år er lenge, legene har vel noen ting de kan gjøre når det har tatt så lang tid.

 

Evt finn deg en ung elsker. Hehehehe

[Anonym bruker]

Et lite tips fra min side også da:)

Ikke bruk eggløsningstester, men vent til du opplever ekstra mye utflod/slim, omtrent midt i syklusen din. Når du en MORGEN kjenner at du har ekstra lyst på sex, ha sex med kjæresten din. Det funket for oss:D

 

Ellers vet du vel om rådene om å ikke røyke, ha stabil og normal vekt og tren:)

[Anonym bruker]

Har dere tenkt på prøverør/assistert befruktning? Jeg ble utredet i ca 1,5 år, etter at vi hadde prøvd i litt over et år. Legen fant egentlig aldri ut hva som var galt, men etter prøverørsforsøk ble det baby på oss også

Din tur kommer, det vet jeg;)

[Anonym bruker]

Ikke kjekt, men du kan jo prøve og huske på at det ikke er alle som HAR en samboer...

Og selv om du ikke ser dem til daglig, er det mange i verden som er i din situasjon. Tenk på Mia Gundersen som har adoptert...

Går kanskje an å ta kontakt med en forening for ufrivillig barnløse. Da slipper du iallfall å føle deg totalt alene.

[Anonym bruker]

Har dere sjekket mannen da? Kan jo være han har noen slappe svømmere:P

 

Litt dum spøk, ja, men mener bare at det ikke trenger å være deg det er noe feil med!

[Anonym bruker]

nei huff, stakkars deg:(

men jeg trodde de gjorde noe når man hadde prøvd i 1 år.

at man fikk dekka sånn ivf eller hva det eheter for noe.

 

 

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen.

 

Samboeren min er sjekket og ingenting galt med svømmerne hans.

Jeg skal til lege igjen ganske snart. Hadde egentlig håpet at ting skulle skje naturlig så vi slapp prøverør, men ser visst ikke ut som at vi har så mye annet valg.

 

Merker at jeg synes dette er grådig urettferdig, selvom jeg vet at det er mange andre som sliter så føles det fryktelig ensomt ut akkurat nå.

 

HI

[Anonym bruker]

Føler med deg, er en sliter selv.

Det positivet er at når legen ikke finner noe galt så er det ganske stor mulighet å lykkes med ivf/icsi.

Et lite råd: Gå inn på forumet til Ønskebarn mange som er i samme situasjon.

Lykke til.

[Anonym bruker]

Selv om det ikke gir deg så mye trøst så er du ikke alene

 

Vi har prøvd på nr 2 i over tre år. Første gikk som smurt, men nummer to vil ikke sitte

 

Ønsker dere masse lykke til!!! Det er bedre med et prøverørbarn enn ingen barn! Heldigvis har vi en fra før, men skulle gjerne hatt et søsken da!

[Anonym bruker]

Ivf er tøfft for kroppen, og psykisk er det en berg-og dalbane.

Jeg fikk første barn etter 12 år.

De to siste etter eggdonasjon.

 

Hadde prøvd ivf hadde jeg vært deg, det kan fort ta tid og flere forsøk.

Skulle du ikke få klaff med en gang må du vente 3 mnd mellom hvert forsøk også så sant du ikke får egg på frys da.

Lykke til.

[Anonym bruker]

Jeg har også vært der du er nå, den aller siste som ikke hadde barn og den som hadde prøvd lengst.

 

Jeg blei knust hver gang noen blei gravide og ikke stolt over meg selv, men følte meg misunnelig og at det var urettferdig at det ikke var oss!

 

Vi var også til utredning, ikke noe spesiellt galt, men endte med prøverør og da klaffa det!

 

Ikke gi opp, en dag er det deres tur også, men skjønner at du har det tungt nå og det å bli stresset hjelpe ikke på!

Hvis dere har muligheten bør dere finne på noe som krever full fokus, sånn at dere får tankene bort fra babylaging, en begivenhetsrik ferie kan også hjelpe til på å få roa seg helt ned!

 

Ønsker dere lykke til videre med prøvingen

 

[Tante Gustava]

Huff, vet hvordan det er.

Etter 1 år med prøving startet vi utredning. De fant ikke noe galt med verken meg eller mannen. Prøvde Pergotime uten resultet. Fikk tilbud om inseminasjonsforsøk, og prøvde dette 2 ganger mens vi ventet på ivf. Uten resultat. Så hadde vi sommerferie, og skulle prøve inseminasjon for tredje gang og gikk bare og ventet på mensen for å starte opp med hormonene. Men tror du ikke jeg var blitt gravid gitt! Uten hjelp! Dette skjedde nøyaktig 2 år etter pilleslutt

 

Så ville bare si, ikke gi opp håpet

Lykke til!

[jente08&jente2010<3]

jeg tror jeg vet hvem du er HI:)

men skal ikke røpe deg... men må si jeg føler det veldig vondt at du har det sånn:( hvis du er den jeg tror, så har jeg jo fulgt deg gjennom flere år i dette.. og føler at det burde bli deres tur snart..

Nå er jeg så heldig som har fått 2 friske barn selv, og gud som jeg skulle ønske jeg kunne hjulpet deg på noen måte..

 

Men du må fortsette å tenke positivt, uansett hvor vanskelig det er. En dag blir det deres tur. Og må dere igjennom prøverør eller noe sånt, så er det jo flott de ikke finner noe feil hos dere. Da er sjansen større for at dere lykkes:)

 

masse glad i deg vet du:) (om du er den jeg tror du er da:)

[Anonym bruker]

Veit du, drit i tid og sted, sykluser og alskens tanker du måtte ha i hodet. For mannen på sink og selen, kjøp i helsekost og spander evt. på timer hos soneterapaut og/eller akupunktør. Så skal du se spira sitter raskere enn du tør tro.

[Anonym bruker]

jente08&jente2010<3 Var vel ikke så vanskelig å skjønne at det var meg hehe. Glad i deg også snupp.

 

Går mye bedre nå hvertfall.

Jeg er jo ikke misunnelig på andres barn, jeg vil jo ikke ha noen av mine venninners barn, men mitt eget.

Jeg er fortsatt ung, og har noen prosjekter på gang...er jo greit å ikke ha barn da. Men det hadde vært moro.

 

Når det gjelder eggløsningstester osv, det bruker jeg ikke. Brukte det nå og da en periode for ganske lenge siden, mest for å vite at jeg faktisk hadde eggløsning.

 

Men men...jeg har good tid, blir bare rart å være den eneste barnløse, men samtidig får jeg kose med masse babyer fremover da, og når jeg er lei kan jeg levere tilbake