Så bar det avgårde til sykehus....

[Alba44]

Mistet en liten skatt i SA for flere uker siden, og ettersom blødningene ikke har stoppet så ville de ha meg inn på sykehuset.

 

Ble undersøkt og sendt hjem med 3 tabletter som skal tømme livmoren helt. Målte hcg og skal tilbake om to dager for å måle igjen. Gynekologen mente aborten ikke var ferdig. Ikke nok med sorgen over å ha mistet nok en liten skatt( har mistet tidligere også), men når selve "prosessen" varer over så mange uker så er det ikke så lett å komme seg videre...

 

Jeg er så sliten, trist og så uendelig glad over at jeg har sønnen min. Han er den fineste i verden og gjør livet mitt så godt.

 

Vet at det er mange andre her inne som har opplevd det samme, og det føles som litt trøst å dele dette.

 

Hilsen fra en litt nedtrykt Alba.

 

[bibbi@]

Føler med deg...håper de tar godt vare på deg på sykehuset.

[Efua Menu♥ Gutetvillingar]

Uff, ikkje noko gøy. Håper du blir raskt ferdig med dei siste restane no då med litt ekstra hjelp.

 

Det psykiske heng veldig saman med korleis ein kjenner seg fysisk. Når ein heile tida kjenner blødningar og smerter klarer ein jo ikkje å tenkje på anna.

 

Har du ikkje vore inn på kontroll/UL etter SA'en får å sjekke før?

 

 

[Anonym bruker]

Kjære Alba,

var gravid for andre gang og hadde masse blødninger for 2 dager siden (uke 8). Sitter mye og tenker på at vår sønn på 2 år skulle ha blitt store bror, og at det er rart hvor fort man blir vant til et "nytt familiemedlem"...

 

Siden prosessen i seg selv er vanskelig nok, håper jeg virkelig at du blir i hvert fall "fysisk frisk" snart - man blir jo minnet ofte nok om at noe gikk galt, da trenger man ikke blødninger i tillegg.

 

Jeg håper du finner fortsatt litt trøst og mye styrke i sønnen din - jeg selv er veldig glad for at vi har en liten solstråle som minner oss på hvor fint livet egentlig kan være....

 

Klem og lykke til!

[Alba44]

Tusen takk for omtanke og klemmer.

 

Snakket med gyn på tlf i dag og hcg`n er på riktig vei ned. Det kan da utelukke svangerskap utenfor livmoren og forhåpentligvis ordner kroppen opp i dette selv.

 

Jeg finner ENORMT med trøst og HÅP i sønnen min.

Han betyr alt for meg.

 

Gode tanker sendes dere andre her inne på dette forumet.

En "nett"-klem varmer også.