Barnefar ble mishandlet som barn...

[Anonym bruker]

Venter nå mitt første barn med en ung kjekk mann jeg møtte for 8 mnd siden. (vi er sammen, men det var Ikke planlagt)

 

Nå i den senere tid har han åpnet seg mer og mer opp for meg, og fortalt at han som barn ble mishandlet av sin far gjennom flere år...

Slag, spark og psykisk mishandling omtrent hver dag.

Moren hans "lot" dette skje og er fortsatt gift med faren.

Det var ikke rusmidler i bildet, heller ikke seksuelt misbruk.

Begge foreldrene hans er høyt utdannet og har gode jobber. Så dette er en godt bevart familiehemmlighet, og barnefaren har aldri snakket skikkelig med noen om dette...

Han har litt kontakt med sin mor, men nesten ingen med sin far.

Han flyttet ut da han var 15, har god utdannelse og har klart seg tilsynelatende fint tross sin vansklige barndom.

 

MEN. Det som bekymrer meg er at han er sååå opptatt av å bli en bedre far enn det hans far var... Snakker om det hver dag hvor god far han skal bli. Er redd for at han er for opptatt av å "bevise" at han ikke kommer til å bli som sin far... Vil ikke at han skal bruke vårt barn til å "vise" noen at han blir en god far.. Det burde være en selvfølge!

 

En annen ting er at jeg merker at han rett og slett ikke er vant til å ha en "sterk" kvinne i livet sitt... Moren gjorde som sagt ingenting med denne mishandlingen, og hadde (har) det sikkert ikke så godt hun heller... Hvertfall, så merker jeg at han blir nesten litt forundret og usikker når jeg kommer med en sterk mening, eller bestemmer noe viktig o.l... Virker som han ikke er vant til at en kvinne har så mye å si rett og slett...

 

Har oppfordret han til å snakke med noen profesjonelle om dette, da han har holdt det inne i seg i så mange år..

Vil også at han skal vite at om han noen gang gjør meg eller vårt barn noe så flytter jeg å tar med meg barnet på dagen.. Men får meg ikke til å si dette nå...

 

Vil gjerne ha deres synspunkter ang. alt dette

 

 

[Sierra]

Trist situasjon. Men jeg synes heller du bare skal være glad for at han vil være der for deg og barnet deres, og at han vil gjøre så godt han kan i farsrollen. Virker som om du ikek helt forstår hvor heldig du er, siden du bekymrer deg over at han vil være en god far, og ikke følge i sin fars fotspor.

Synes du skal være stolt av han.

 

En ting til, tror nok han, av alle forstår hva som ville skje dersom han skulle utsatt deg eller barnet for noe. Noe som virker veldig usannsynlig, siden han sier som han gjør, noe han sikkert nok gjør for din skyld også, så du skal slippe å være redd for det.

 

Så jeg mener det burde være en selvfølge at du setter pris på sin del i dette, og vise ham det!

[Sierra]

*altså, at han prøver å bevise noe da, mener ikek at du bekymrer deg fordi han vil bli en god far, noe som burde være selvsagt egentlig, men sier det allikevel, for å unngå misforståelser..

[Anonym bruker]

Hvis han ikke har fått terapi, er det viktig at han får det.

 

Mannen min ble både seksuelt, psykisk og fysisk misbrukt av sin far. Han gikk i 4 år til psykolog etter at han ble voksen for å bearbeide alt han opplevde som barn.

 

 

Han er en fantastisk pappa selv, men jeg vet ikke om han hadde vært det om han ikke hadde fått hjelp tidlig.

 

Jeg har også opplevd mye i min egen barndom, og fks aldri opplevd å bli ordentlig elsket av mine foreldre. Dette sverget jeg på at jeg ikke skulle la mine egne barn oppleve. Derfor har kjærligheten vært nummer 1 i mitt forhold til barna. De får alltid høre at jeg er glad i dem, og jeg er overbevist om at jeg har lyktes bedre enn mine egne foreldre. Jeg tror den onde sirkelen stoppet med meg fordi jeg var bestemt på forhånd at den måtte brytes.

 

 

Høres ut som om mannen din har riktig innstilling. Ikke ta fra han den.