Fortell meg hvorfor jeg burde studere sykepleie? :-)

[Anonym bruker]

Tusen takk dere som har kommet med konstruktive svar. På en måte har jeg vel egentlig allerede bestemt meg for å begynne på sykepleiestudiet. Trenger bare en liten dytt for å motivere meg for skolegang og da hjelper det å se hvorfor folk synes det er verdt å studere. Jeg aner ikke om jeg passer til det, men er vel ingen annen måte å finne det ut på enn å prøve:) Jeg håper og tror det er noe som kan passe meg!

[Anonym bruker]

Du kan jo bli helsesøster.

[Anonym bruker]

Ja, jeg kan det. Men det er et par ting som veier i mot det, lang videreutdanning og lite gode jobbutsikter her i distriktet.

[Anonym bruker]

Jeg skal også begynne på sykepkleien til høsten, hvis jeg kommer inn selvsagt. Ble litt skeptisk av å lese denne tråden merker jeg:/

[Anonym bruker]

Over 5 i snitt? Nånei du,der tar du feil. Flere av de jeg studerer sammen med har hverken studiekompetanse eller realkompetanse,så det er ikke akkurat vanskelig å komme inn på sykepleien.. Har ikke de beste karakterer selv,har kommet 2/2 ganger jeg har søkt.

[Anonym bruker]

Snittet varierer VELDIG rundt om i landet, noen steder er snittet mellom 3 og 4 andre steder over 5..

[Hellobaby]

Hæ? Jeg studerer ved UiS, og der er må man ha over 5 i snitt for å komme inn.

[Anonym bruker]

Det betyr da ikke at snittet er over 5 andre plasser i landet..

[Hellobaby]

Faktisk trodde jeg at opptakskrava var ganske like i landet jeg . okei - my mistake. hva er snittet på landsbasis da??

 

Hvertfall ingen som kommer lett inn her, og seiler gjennom det som det skulle ha vært barnehagen. Her er det hardcore studium med bla ex.phil, fysiologi/anatomi og grunnleggende sykepleie bare det første semesteret!

[Anonym bruker]

Snitt over fem? Jeg kom inn med et snitt på 4,8 eller noe sånt, ingen alderspoeng. Syns studiet var lett, men utrolig kjedelig. Eneste som interesserte meg var anatomi og sykdomslære. Dette med pleie og omsorg lå ikke for meg fant jeg ut. Og da samboer har en jobb som vanskelig lar turnus kombineres med barn, så valgte jeg å slutte. Aldri angret et sekund på det! Men heller aldri angret på de tre semestrene jeg gikk sykepleieren, da jeg lærte mye om meg selv!

[Anonym bruker]

Biiiiiiip! FEIL! Man kommer ikke inn på sykepleien uten studiekompetanse eller realfagkompetanse. Greit å vite litt, før man uttaler seg?

 

For mer infor, se www.samordnaopptak.no

 

Ser at poenggrensene for sykepleiestudiet for 2009 (som ikke kan sammenlignes med tidligere år p.g.a endring i poenggivning) varierer mellom 49, og at alle kvalifiserte søkere kom inn. Jo mer sentralt skolene ligger, jo høyere opptakskrav.

[sjøsamen]

Jeg har selv gått på Diakonova og har i tillegg hatt endel studenter derfra. Anbefaler skolen så absolutt Og tro meg, det er ikke av de enkleste skolene å komme seg gjennom. Kjenner mange som ikke har klart det studiet der!

[Anonym bruker]

Hvilke fag har en egentlig på sykepleien og hvor har en praksis? Hvor mye praksis per år?

 

[Anonym bruker]

Turnusjobbing og familieliv er genialt! Se fordelene, ikke ulempene! Jobber ved en medisinsk sengepost, og har tidligere jobbet mye dag og aften, men etter at jeg fikk barn, har jeg valgt å gå over i en 75% nattstilling. Dette har jeg tenkt å fotsette med til barna er ferdig med småtrinnet på barneskolen. Jeg drar på jobb etter at ungene har lagt seg, og kommer hjem litt før de drar på skolen/barnehagen. Skysser dem avgårde, og drar hjem og legger meg. Når eldste kommer hjem, har jeg våknet, og er klar til å hjelpe med lekser! Passer meg utmerket akkurat nå!

[Anonym bruker]

Dette finner du ut ved å gå inn på de enkelte skolenes nettsider, der finner du studieplanene! ;-) Det varierer nemlig fra skole til skole hvordan forløpet er, men sånn generel er det 50/50 med teori og praksis. Praksisene er somregel travle, alltid en eksamen å lese på, 2-3 arbeidkrav som skal inn, i tillegg til logger og refleksjonsnotat.

[Anonym bruker]

Poenget mitt til dere småsarkastiske kvinnemennesker som kommenterete det med at jeg sa at jeg ikke hadde vasket en rumpe som sykepleier er at: JA jeg vet at mange spl må det, men det finnes jobber der man ikke gjør det også!! Og det er mange jobber der man ikke er serveringsdame eller rumpevasker.

 

 

 

hilsen 16:08

[Anonym bruker]

Hehehe Da burde du ordlagt deg slik fra begynnelsen av, 1608!!

[Anonym bruker]

Det er en stor misforståelse at sykepleiere er overbetalte rumpevaskere. Rumpevasking er en veldig liten del av yrket, men desverre den biten folk flest fokuserer på.

[Anonym bruker]

Trodde folk flest hadde hjerne nok til å skjønne at man studerer ikke i 3 år på høyskolenivå for å lære å vaske rumper.

Men hvertfall er jeg stolt av yrket mitt. Og må jeg vaske en rumpe så er ikke det akkurat verdens undergang, jeg gjør det fordi det er noen som ikke klarer det selv og har behov for den hjelpen.

 

 

16:08

[Anonym bruker]

Noen som har tatt studiet på deltid?

Hva var gjennomsnitt alderen på elevene der?

[Anonym bruker]

Hmmm.... .Er vel ingen som har sagt at rumpevasking er negativt??

[Anonym bruker]

Hahah!! Nei, bortsett fra sykepleierne som tolker det som en negativ ting, åpenbart!!

[Anonym bruker]

Sykepleie er selvfølgelig et omsorgsyrke, så hvis omsorg for andre ikke er noe du ønsker å jobbe med, så bør du velge noe annet. Vet ikke helt hvorfor det med rumpevasking så ofte nevnes når det er snakk om sykepleie, for meg vitner det om uvitenhet og unødvendig sarkasme. De fleste skjønner da at omsorg innbærer svært mye mer enn å vaske rumper. Tenker dere ikke ser på dere selv som rumpevaskere i forhold til ungene deres! Uansett om man jobber med sykepleie for barn eller voksne, så handler mye mer om hva som foregår i hodet på folk enn hva som foregår i rumpa.. Dere som er sarkastiske, regner med at pipa får en litt annen lyd hvis dere, eller ungene deres, blir syke. Tenker dere er glade for at noen stiller opp med kunnskap om den siden av å være menneske. Til HI, det er et slitsomt, krevende og veldig givende yrke. Jeg tok sykepleien da jeg var over tredve og var egentlig ganske skeptisk under utdanningen. Syntes begrepet omsorg var klissete, og klarte ikke identifisere meg med sånne "hvite engler". Men jeg skal love deg at jeg møtte mange utfordringer! Man kan (bør) bli ydmyk når man opplever styrken hos alvorlig syke mennesker. Det er riktig at man trenger god psyke selv, men det er også noe man får ved erfaring. Jeg kan forøvrig knapt huske sist jeg vasket en rumpe, og jeg har jobbet nokså lenge. Men jeg har absolutt ikke noe i mot å gjøre det! Kunsten er vel heller å få mennesket som trenger rumpevask til å føle seg så lite nedverdiget som mulig. Og det er ikke noe alle er i stand til! Du må så klart selv finne ut om dette er noe du egner deg til. Studiet i seg selv er ikke supervanskelig, men det stiller store krav til deg utenom det rent boklige. Har vel nesten ikke møtt en sykepleiestudent som har sklidd gjennom studiet uten å lære avgjørende ting om seg selv og andre. Lønna er heller ikke så verst etter noen år. Men sånn er det jo i mange yrker. Ikke engang leger har spesielt god grunnlønn i starten. De tjener godt på ubekvem arbeidstid i likhet med sykepleiere. Det går faktisk fint å kombinere turnus og barn, så lenge man har noen til å være sammen med barna når man er på jobb. Mine barn ble vant til at jeg jobbet f. eks. julaften når jeg fortalte dem hvorfor. Det handler vel mer om hvilke holdninger man formidler. Jeg jobber i akuttpsykiatrien. Det hadde jeg ikke trodd da jeg begynte å studere. Jeg oppdaget i studietiden at det var lettere for meg å forholde meg til psykisk syke enn f. eks. kreftpasienter. Det tror jeg handler mer om min egen redsel for kreft og fordi det er et så utrolig stort felt. Ingen dager er like, ingen pasienter er helt like, og det passer meg veldig godt. Og det er spennende! I kveld har jeg brukt alt jeg har for å roe med en psykotisk pasient med tendens til voldsbruk. Ikke helt rumpevask kan du si.. Så lykke til hvis du velger sykepleie, og lykke til hvis du finner ut at det ikke er din greie. Vi er forskjellige, heldigvis. Men ikke la de negative damene her inne avgjøre, finn det ut selv!

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

se fordelene i muligheten til å jobbe turnus, istede for det negative. Jeg jobber 60% natt for tiden. Har utrolig mye fri, men tjener nesten, (men bare nesten da) det samme som tidligere!

Dette gir meg mer mulighet til å være sammen med barna enn de fleste som jobber 9-4 her inne, så å si at sykepleieryrket tar deg vekk fra familien blir tullete.

 

Som sykepleier så må man ha kritisk sans, evne til å ta avgjørelser og være rask i å tolke sykdomsbildet til pasienter.

Samme hva de som sier at man ikke trenger gode karakterer for å komme inn, man må fortsatt ha kunnskapen som behøvs når de 3 årene er omme.

Det er kanskje forskjellige nivåer man kan legge seg på, men på min avdeling så er jeg 100% avhengig av å være faglig oppdatert!

 

Man skal overvåke pasientene, fange opp komplikasjoner som lungeemboli, indre blødninger, infarkt osv. De pasientene jeg har er svært syke og tilstanden deres kan forværres på kort tid.

Vil ikke kalle det jeg gjør som glorifisert rumpevasking;)

 

Jeg syns det er GØY å være sykepleier! Forresten så er Diakonova ett godt valg. Har ikke gått der selv, men studentene derfra er mye flinkere enn feks de fra HiO