Er katter greie dyr?

[Anonym bruker]

Barna ønsker seg så veldig en katt. Synes jo i utgangspunktet det er et av de greieste kjæledyrene å ha, i og med at det er så selvstendig og krever lite i forhold til for eksempel en hund. Men jeg har så dårlig erfaring med katter. Naboens katt er litt mannevond, tantes katt koser og maler det ene øyeblikket for så å bite og klore. Jeg vil ikke ha et dyr jeg ikke kan stole på (vet at dyr er dyr og at man aldri kan stole 100 % på noen dyr, men dere skjønner sikkert hva jeg mener) Det er jo uansett veldig mange som har katt, så da må der vel være et flott kjæledyr å ha da, bare jeg som har møtt feil type katter til nå?

Noen flotte kattehistorier å komme med for å overbevise mor?

[Lemonia]

Jeg synes katter er veldig greie dyr, men jeg har alltid hatt katt da. Vi har to nå. Katter er selvstendige og det er et stort pluss. Maten står alltid framme, med katteluke kan de komme og gå som de vil, kattesanden må renses en gang om dagen, men ellers er det ikke noe stress. Det er også betydelig enklere å finne pass i ferier til katter enn til hunder. Hunder må ha tur et par ganger om dagen og krever mer. Naboene våre ser til kattene våre når vi er borte, og de trenger ikke gjøre annet enn titte innom morgen og kveld og sørge for at de har mat, vann og ren kattedo.

Vi hadde kattene i flere år før vi fikk barn, og det var ikke noe problem da den lille kom i hus. De har aldri vært veldig begeistret for ham, sannsynligvis fordi han ikke skjønner at han må være forsiktig med dem. Men de aksepterer ham og har aldri gjort ham noe vondt (selv ved de anledningene hvor han har klart å presse dem opp i et hjørne og så nærmest lagt seg oppå dem). Min erfaring er at de fleste dyr har en forståelse for barn og aksepterer mer fra dem enn fra voksne (har et eksempel fra en direkte mannevond nabokatt som lar husets minstemann dra henne i skinnet uten å mukke).

Og ikke minst synes jeg det er kjempefint at barn får vokse opp med dyr. De får lære og oppleve mye og det er veldig givende.

[Anonym bruker]

Min erfaring er at du aldri kan stole fullstendig på en katt. Katter er lunefulle av natur. Jeg har kjent mange katter av den typen du beskriver, som maler og koser seg i et øyblikk for så å plutselig bite og klore i neste øyeblikk, uten at det er så lett å forstå hva som endret seg. Samtidig er det jo litt mer begrenset hvor stor skade en katt kan volde et barn enn f.eks en hund!. Et par kloremerker og bitt tåler et barn, det lærer dem bare å respektere kattens grenser.

 

Imidlertid mener jeg - både for kattens del og for barnas del - at barna med fordel kan ha noen år på baken før man introduserer en katt i familien. Jeg tenker at en katt er passende for skolebarn...

 

Hvor gamle er dine barn?

[Anonym bruker]

Nei. Heslige og grisete dyr. Hadde aldri kommet til å hatt katt i samme hus som mine barn.

[Anonym bruker]

Vi har tre barn i alderen tre til ni år. Jeg synes også det er fint når barn får muligheten til å vokse opp med dyr, lære seg ansvar og empati:)

 

Det er det jeg tenker om katter også, at de er lunefulle og at man aldri riktig kan vite hva de finner på. Det synes jeg trekker veldig ned. Vil helst ha et kjæledyr man kan stole på, som ikke biter og klorer når det føler for det.

 

HI

[sånn ca]

Hehehehe.. da foreslår jeg gullfisk^^

 

Katter er jo ikke "slemmere" enn noen andre dyr, det vil alltids finnes ustabile dyr uansett art.

 

Katt er et veldig enkelt og koslig kjæledyr, men du burde kunne litt om katter. Den krever stell og omsorg, akkurat som et barn (bare ikke så krevende da). Vi skaffet oss en kattunge når vesla var to år, det krevde litt arbeid men vi har fått så mye igjen for det nå. Skaffer man seg katt når man har barn, vil det garantert bli et klore merke eller tre. Men det er skjeldent at katten klorer uten grunn og ofte er den mye mere forsiktig enn hvis den virkelig mente det. Dette er kattens måte å si i fra på, og barns måte å lære at katten ikke finner seg i alt.

 

Katten våres er utrolig snill (nesten for snill) når det gjelder vesla, det er utrolig hva den katta finner seg i. Men det er viktig å sette grenser for barna og skape et fristed for katten. Da skaper man et veldig godt forhold mellom barn og katt:)

 

Skal du skaffe deg katt, så kan det være smart og få en kattunge som kommer fra en småbarns familie. Da er alerede katten vant med små barn:) Pluss at du burde sette deg enda mere inn i hva det vil si å ha katt.

Jeg elsker å ha en katt og den har blitt som et slags famiiemedlem for oss i hvertfall:)

[Anonym bruker]

Jeg har alltid hatt katt og ingen av dem har vært lunefulle..

 

Tvert i mot har de kommet bort og slikket av meg tårene når jeg har grått og hoppet opp på fanget mitt når der er plass.

 

Skaff deg katt - jeg tviler på at du angrer:)

[Anonym bruker]

Når du skal skaffe deg en kattunge, bør denne være født inne, og være vant til å bli håndtert av mennesker fra starten av:)

 

ellers er det veldig forskjellig lynne på katter, noen er veldig kosete, mens andre kan klore, og bite "uten grunn" som regel for lek når de enda er kattunger.

[utrolig78]

Signerer ullsokken; viktig at barna lærer seg å ha respekt for dyret, og behandle det godt. Jeg har min 5 katt nå, pluss hatt mange "gjester", og jeg har bare positive opplevelser. Noen katter er riktignok litt sære, men det er nå litt moro. Store personligheter, smarte og morsomme dyr. Og mine katter er som oftest enormt kosete, nesten litt slitsomt til tider. Har bare gode erfaringer, og anbefaler katt på det varmeste.

[prebs]

Katter er - som mennesker - forskjellige i sinn og skinn. Vi har hatt katter i alle slags varianter, for å si det slik.

 

Jeg anbefaler å starte med en kattunge; da får dere selv anledningen til å prege ham fra han er liten, og slik få den atferden dere ønsker at han skal ha. Generelt er det slik at hvis katten er behandlet godt fra fødselen, blir den trygg og kjærlig mot mennesker (inkludert barn). Det motsatte - en katt som er vanskjøttet og mishandlet - blir fresende og aggressiv. Som vi alle ville blitt. Det er fullt mulig å få redde katter trygge, men dette er ikke en egnet oppgave for småbarnsfamilier.

 

For dere tenker jeg det perfekte er en tre måneder gammel kattunge (da er de avvendt fra melk) fra et godt hjem. En korthåret katt er enklest. Jeg foretrekker kastrerte hankatter, men jeg vet at mange har flotte erfaringer med steriliserte hunkatter.

 

Kastrering/sterilisering kan gjøres fra 4-6 månedersalder og er et must for å slippe problemer for både dere og katten. Den bør også få mikrochip i nakken.

 

Katter er enkle og stelle og sover mye, men de trenger også kos og oppmerksomhet - noe som er lett å få i en barnefamilie.

 

Jeg anbefaler katter på det varmeste!

[Anonym bruker]

Takk for tilbakemeldinger:)

[Anonym bruker]

Vil bare nevne at hvis du går for en rasekatt er nok sjansen for en mannevond katt mindre.. Men, det koster litt da.. og at sjansen er mindre betyr jo heller ikke at det ikke kan skje....

[Anonym bruker]

Jeg har tre katter! Perfekte dyr! Klarer seg fint selv, er kosen, leken osv..

Elsker dem:) De er som barna mine:) Katter har det best om de blir holdt inne til den er 6mnd gamel og sterilisert/ kastrert.. Da er sansene fullt utviklet og katten stikker mest sansynlig ikke av da den ikke har behov for å parre seg:)

 

Om du ikke har utemuligheter til å ha katt, så anbefaler jeg deg å kjøpe en ragdoll. (rasekatt, de er avlet opp for å kunne trives inne, da de ikke har de naturlige katteinstinktene)

MEN om du skal ha innekatt bør/ må du helst ha to. Ellers kan de bli veldig ulykkelige.. Katter er flokkdyr!

 

Ellers så er det utgifter du må tenke på: Dyrlege utgifter, mat og sand.. (sand til kattedoen som den må ha inne til den er 6mnd)

Sterilisering av hunkatt ligger på rundt 2000kr.. Mens 700kr for hannkatt. Du bør også merke katten din. Men det får du tilbud om når du steriliserer. ( ikke så veldig mye dyrere)

 

Ellers må du ikke se på en katt som kun et selvstendig dyr. De elsker oppmerksomhet og kos. De liker også å bli snakket til.. Katter er et familiemedlem akkurat som en hund!

 

Det er også veldig viktig at du lærer barna dine at katter er "skjøre" dyr som må behandles pent! Om barna dine er "slemme" behandler den uvitende når den er liten, kan dette sette seg i hodet på katten, å skape en usikker og redd katt. Men hemsing og bæring er det bare å gjøre.. Så den blir vant til barna:) Men barna må tåle å bli glefset litt til av en katt ( samt de fleste andre dyr) når den blir behandlet feil. Men det får du nesten bare se på som en lærepenge for barna..

 

Håper du ble litt mere kattekjent nå hehe!

 

Katter er fantastiske dyr!

 

[Lunapuna1985]

Det er veldig mange småbarnsfamilier som har katt, så man skulle ikke tro at det var noe problem. Det viktigste er jo nesten å passe på at barna er snill mot katten.

 

Selv er jeg hundemenneske, og når jeg får mitt første barn vil jeg antageligvis ha 2 svære hunder, men det skal nok gå bra.

 

Og ettersom at jeg er hundemenneske synes jeg at katter er litt vel sære på en måte jeg ikke liker. Hvis man lærer seg å kjenne signalene til katten så synes jeg nok at katten er et bra kjeledyr.

[Anonym bruker]

Katter ER greie dyr. men vil faktisk anbefale deg å skaffe en kattunge fremfor en omplassert katt, de kan faktisk være litt lunefulle. En kattunge får du jo formet som du selv vil. Vi har to katter og vi har tre barn, har aldri opplevd kloring og biting med mindre det er fortjent da. River barna i halen fortjener de at katten tar igjen, så lærer de det.

 

Har katteluke, så kattene flyr ut og inn som de vil. De foretrekker guds frie natur fremfor kattedoen.

 

Jeg stoler absolutt på mine katter. Og skulle de være litt lunefulle, så lærer jo barna fort det også.