Hvorfor vil dere ikke ha sex, jenter?

[Anonym bruker]

Jeg har iløpet av lang tid erfart at både nettet og virkeligheten florerer av kvinner som ikke er interessert i å ha sex med sin kjære. Dette kommer muligens ofte som følge av at man har fått barn og/eller har vært sammen lenge.. men hva så? Hvorfor forsvinner trangen til sex nærmest fullstendig hos de fleste damer, mens svært mange menn fremdeles har tilnærmet like stor lyst som i starten?

Hører stadig at enkelte klager over manglende romantikk; "han kunne jo f.eks. kjøpt roser til meg" eller "dersom han hadde laget en finere middag og dekket bordet pent" ... men er dét virkelig det som må til for å få lysten på topp? "Jeg takler ikke at han spør rett ut om vi skal ha sex" og "dersom han står der med benner og sier at har lyst på meg, mister jeg IALLFALL lysten" er vanlige "forklaringer"... WHY???

 

Jeg har virkelig vanskelig for å forstå hvorfor jeg tilhører en minoritet som har lyst på sex. Som har mye sex. Som lar meg tenne av min manns "simple" og "primitive" gester og innledninger til sex, det være seg både verbale og fysiske. Hvorfor er JEG den unormale, ikke alle disse kvinnene som IKKE har sex..?

[Anonym bruker]

 

Hehe, si det,,

Jeg liker sex og i starten av vårt forhold var det ingen tvil om at det var jeg som hadde størst sexappetitt.

Jeg ville ha sex hver dag og det ville ikke han.

Jeg lærte meg rett og slett å skru ned begjæret mitt og nå er det faktisk slik at han vil oftere enn meg. Jeg kan kjenne at jeg er altfor trøtt til sex og at jeg avviser ham.. Det er trist..

Hos meg handler det om at jeg ikke klarer å plutselig bli tent om han står der med ståpikk og sier han har lyst på meg. Ut av det blå!!

 

Klarer ikke tenne spontant lenger. Jeg er trøttere enn vanlig med to små, jobb og hjem.

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Hadde jeg forstått hvorfor lysten min på sex er så manglende og hvordan vi kunne løst dette, hadde både mannen min og jeg vært hoppende glade! Jeg VET IKKE hvorfor jeg ikke har lyst på sex oftere enn 1-2 ganger i måneden. Vi har sex en god del oftere enn dette da fordi at når vi først begynner kommer som regel lysten også, men lyst på sex helt ut av det blå...? Det er ikke ofte nei. Dessverre. Skulle veldig gjerne hatt lyst, for jeg VIL gjerne ha lyst på mye sex, det er jo så godt!

[Anonym bruker]

Ja hadde vi vist det du.

For det er nok få av de som ikke har sexlyst som ikke vil ha sexlyst.

Finnes det en mirakelmedisin så tester jeg gjerne jeg.

Min eneste forklaring når mannen lurer er at det har skjedd mye forandringer med kroppen og livet på kort tid siden vi har flere tette barn. Så trenger å føle at jeg er meg igjen og at jeg styrer min egen kropp.

 

[Anonym bruker]

Boken Mars og Venus på sengekanten gir deg en del svar på dette

Kort fortalt så er vi forskjellig laget. Mannen må ofte ha sex for å føle seg verdsatt og bidra mer i hjemmet f.eks, men for kvinnen er det omvendt, hun vil gjerne føle seg verdsatt og få hjelp i hjemmet før hun får lyst på sex..

[Anonym bruker]

smerter etter fødsel. Unge som våkner, skriker, huset ser ikke ut, klarer ikke slappe av slik jeg gjorde før.

[Anonym bruker]

For mange er det snakk om fysiologiske endringer etter at man har fått barn. F.eks. dersom man ammer så er kroppen innstilt på at man per nå ikke skal ha flere barn, og sexlysten skrus derfor ned. I tillegg virker ammehormonene på en slik måte at kvinnen er i en kunstig overgangsalder (ikke alle føler det slik, men mange), slik at i tillegg til manglende sexlyst har hun også svært såre slimhinner og et samleie vil være smertefullt. Smerte er vel ikke turn-on for svært mange.

 

Og så er det den klassiske steriotypien at kvinnen må ha overskudd for å få lyst på sex, mens mannen må ha sex for å få overskudd.

[Anonym bruker]

Når man tenner på noen spiller det nesten ingen rolle hva vedkommende gjør, da er jo alt sexy. Men når man ikke tenner på noen, er "primitive" gester, som du kaller det, ofte direkte frastøtende. I vårt forhold er det HAN som har fått mindre lyst av nattevåk og babystress, og at det alltid er kvinnen som mister lysten er nok delvis en myte.

 

Jeg passer på å ikke invadere ham, merker at om jeg er pågående blir han enda mer fortvilet. Dette kommer til å gå over, vi elsker hverandre, men det er kommet et menneske til i livet vårt som tar plass både fysisk og psykisk. Vi har mye uforpliktende nærhet fortsatt, det tror jeg er viktig, og vi kysser og klemmer mye fremdeles.

 

Livet er langt og dette er en bare kort periode.

[Anonym bruker]

Jeg er den med størst sexlyst i forholdet vårt, uansett hvor sliten eller trøtt jeg er har jeg alltid lyst på sex og finnerv alltid mulighet til å få det til. Men klart jeg har ENDA mer lyst om jeg er uthvilt og han gjør noe ekstra for å "fange" oppmerksomheten min, det har med at for kvinner henger lysten ofte sammen med hvordan man føler seg, hjernen er vår største erogene sone

[KristineMed2Sønner<3]

Vi har ett supert sexliv, det har vi alltid hatt. Før forrige svangerskap, under forrige svangerskap, etter forrige svangerskap ++

Men nå, som jeg er gravid for andre gang, er jeg for første gang en av de jentene du snakker om, som ikke har så lyst på sex om dagen.

Rett og slett fordi det gjør vondt å ha sex nå, samtidig som jeg er forferdelig sliten etter å ha vært super dårlig med kvalme og spying hver dag siden jeg ble gravid ( er i uke 16 nå ) + bekkenløsning.

 

MEN, sånn som det er nå, er det jo mere det at jeg bare ikke finnes sexlysten pga alt dette, så jeg har valgt å gjøre det slik at jeg jobber litt ekstra for å få litt litt lyst hvertfal en gang i uka, slik at vi bevarer nærheten og sexlivet vårt. Det ender alltid opp med at det var alright for meg og supert for han, å da syns jeg det er en grei løsning.

 

[Anonym bruker]

Her i huset er det jeg som alltid vil ha sex, og mannen som ikke vil.

Det er alltid jeg som tar initiativ, men det skal jeg slutte med nå. Orker ikke "presse" ham mer.

[Anonym bruker]

Kan hjelpe å snakke om det. Sexlivet til meg og kjæresten var på bånn en stund. Jeg prøvde å ta initiativ og han ville ikke, da følte jeg meg avvist, men visste at om jeg ikke prøvde ble det ikke sex på evigheter.

 

Snakket med han om problemet, han fortalte at han syntes sexen ble kjedelig om vi hadde sex hver dag, jeg fortalte at jeg følte meg avvist og lite tiltrekkende når han ikke ville ha mye sex. Vi ble enige om å jobbe med det begge to, så vi begynte å ha sex litt oftere, ikke hver dag, men i allefall 2-3 ganger i uken, og vi sørget for å være litt mer eksperimentelle i sengen iblandt for at han ikke skulle føle at sex ofte ble kjedelig.

 

Det fungerte kjempebra å møtes slik på de punktene som var problemet, og nå er sexlivet fantastisk:) Han tar initiativ ofte nå og jeg gjør iblandt litt ekstra for at han skal føle variasjon i sexlivet

[LillaGorilla♥♥]

JEG vil ha sex- mye sex-, og har det også. Vi har hatt et normalt sexliv hele veien, både gjennom svangerskapet og etter fødsel (med unntak av 3 uker rett etter fødselen da), og jeg har aldri 'takket nei'. Sex er viktig for meg, både fysisk og mentalt, og jeg slapper bedre av og er mindre stresset om jeg får min 'dose' av det jevnlig.

 

Selv om jeg er trøtt og sliten, så slutter jeg aldri å ha lyst på mannen min, og glad er jeg (og han) for det.

 

Så dette gjelder slett ikke alle kvinner.

[Anonym bruker]

Jeg har den motsatte oppfatning..At man er rar, innestengt og nesten "slem" om man har lav sexlyst..

 

Jeg tenner ikke visuelt eller på å lese elle rhøre "opphissende" ting..Jeg må bli berørt på riktig måte, til riktig tid, pårett sted...SOm for meg er i senga, når ungene er vekke/sover, det er mørkt i rommet og ingenting "Henger over "Meg...Om jeg da blir berørt på riktige steder så blir jeg tent...Men jeg blir ikke tent av å planlegge en slik aften, eller natt...Jeg blir ikke tent av at mannen er tent...Jeg trenger BERØRING for å bli tent....

 

Og dette gjør at jeg sjelden/aldri tar initiativ, fordi jeg har så mye annet jeg prioriterer først. Og jeg jeg kan gå "I evighet" uten sex, tror jeg..Da det er fysisk brøring osm skal til..Behov eler lyst på sex dukker ikke opp uten det..

 

Dette gjør at jeg føler jeg er sær, burde blir undersøkt og kanskej ta piller for å øke sexlyst..FOr man SKAL ha lyst på sex....Og sexen skal ikke bare være OFTE; man skal eksperimentere også....Jeg finner mye med sex ekkelt og påroper meg retten til å få gjøre det på "min måte"....Jeg kan prøve ut ting, men gjenter ikke noe jeg ikke liker....

 

Jeg føler meg unormal med lav sexlyst..Enda mer unormal blir jeg visstn når jeg sier at manen kan "få sitt" mye oftere om han vil, om jeg kan "slippe unna" med å stille med "Hullet",- men det er liksom ikke nok..Jeg må være med, det skal gå for meg og jeg skal nyte det...Hvorfor er det ikke greit at han bare "får ta meg" også kan vi ha sex "sammen" de få gang det passer seg for meg???

 

Nei, sex er blitt for "Åpent" i samfunnet...ALt man gjør blir galt..FOr lav elle rhøy sexlyst..Man føler seg vist unormal uansett ) Kanskje vi kan konkludere med at hver sin lyst er normalt????

[Anonym bruker]

Klart hver sin lyst er normal, jeg anonym over poengterte bare en måte å møtes på halvvein som fungerte for oss

[Anonym bruker]

Jeg tror nok ikke du er den "unormale", jeg tror at når kvinner ikke har lyst på sex av en eller annen grunn er vi veldig sånn at vi "snakker" om det og nettet er ett enkelt sted å få luftet tankene rundt slikt... Man ser jo ikke ofte "jeg har så lyst på mannen min" innlegg gjør man vel? Og det er sikkert fordi at det er jo "ingenting" å snakke om liksom for da er jo det meste bra.

 

Jeg er en slik kvinne som har mer sex-lyst enn mannen min har, jeg tenner som ei fyrlykt bare han steller seg inntil meg (noe han gjør ofte)...Skal ingenting til før "mor" er i humør liksom. Jeg føler meg innimellom som en plagsom "horn-dog" men anser meg ikke som unormal, bare litt intens, hehe. Jeg er heller aldri for sliten eller på andre måter slik at jeg føler meg må si nei til mannen min heller da jeg får energi av sex, jeg blir avslappet og føler meg som det deiligste og flotteste i hele verden.. Og dermed så blir man en "horn-dog" ;-)

Vi kvinner er individuelle sex-vesen, vi er så forskjelllige men jeg tror alikevel normalen er at kvinner har lyst på og ønsker å ha sex.

 

En annen ting med kvinner er at enkelte av oss bruker sex som "pressmiddel", er vi sure så nekter vi partneren vår sex, er vi ikke fornøyde med hvordan han hjelper til i heimen så nekter vi ham sex... Kommer han ikke med roser så nekter vi han sex osv osv.. Farlig felle å gå i dette for da legger man selv opp til at han må prestere etter våre ønsker for at vi skal "være så snille" at vi gir mennen sex... Dermed daler sexlysten fordi lysten er ikke lenger bare lyst, det er ett privilegium mannen kan oppnå ved å gjøre som vi vil. Og da er det kjørt!

 

Jeg kan være sint på mannen min, irritert eller oppgitt, men da snakker jeg med ham om det, jeg nekter ham ikke sex, av den enkle grunn at jeg elsker sex og jeg elsker å ha sex med mannen min, han skal ikke måtte fortjene å bli elsket, men han blir elsket "selv om"... Så jeg tror nok ofte vi kvinner er rota til mye selv jeg, men jeg tror ikke normalen er at kvinner ikke ønsker sex.... Vi må bare bli flinkere til å ha sex "selv om" lysten kanskje ikke er der med en gang, er man sliten eller bare ikke har lyst, kos med mannen alikevel og lysten vil komme... Kommer ikke lysten tror jeg man burde tenke på om forholdet kanskje er ute og kjører, det vil jeg mene, om man ikke ønsker å ha sex så tror jeg forholdet er i fare jeg. Og da snakker jeg ikke om at man ikke har lyst, men om man ikke har lyst til å ha lyst liksom.

 

 

[Anonym bruker]

Når man får barn pålegges man automatisk mye ansvar. Man må legge seg tidlig, stå opp tidlig, det blir mer vask med unger i hus og da er det greit å være to om det. Men...mannen blir ofte en ekstra unge, som må ha inn med teskje alt han skal gjøre. Når han endelig har gjort det tror han at han ikke trenger å gjøre mer resten av dagen, fordi han har vært så "flink". Så når man oppfører seg som en unge, så får man bli behandlet som en unge. Unger tenner man ikke på, ergo null sex:)

[LillaGorilla♥♥]

Men hvilke menn er folk sammen med om de oppfører sge slik du beskriver etter å ha fått barn? Min mann gjør hvertfall ikke det, han stiller opp på lik linje som meg. Og det gjør de fleste menn i min omgangskrets også.

Jeg lurer liksom på hvor man finner disse 'ungene' hen?

[Anonym bruker]

Du høres ut som meg da jeg var 23 år, og trodde jeg alltid kom til å være nærmest nymfoman sammen med samboeren min.. Graviditet hindret absolutt ikke, og jeg trodde det kom til å fortsette sånn.. Men amming, en baby og et forhold som holdt på å rakne gjorde at jeg fikk veldig liten lyst på sex, noe som pågikk i to år..

 

Da jeg endelig flyttet fra samboeren møtte jeg en gammel flamme, og det å ha sex med ham var som å bli vekket på ny. Jeg var som beruset. Etter det fikk jeg skikke på sexlysten min igjen, men den blir nok aldri helt som da jeg var 17-23, jeg har rett og slett andre ting som jeg liker å bruke tid på, som kanskje stjeler tid fra sex, men som gir meg så mye på mange andre områder.

 

Heldigvis har samboeren min og jeg funnet en "frekvens" som passer oss begge to, noe som gjør at man slipper mas.. For jo, jeg syns at det å bli mast på (om det gjelder sex, husarbeid eller andre ting) får meg helt til å miste lysten til å gjøre det jeg blir mast på om.

 

Nå har vi sex 2-4 ganger i uken, noe som passer oss utmerket!

[Anonym bruker]

Jeg er i den situasjonen, som flere over her, at hos oss er det jeg som har mest lyst på sex (og enda mer nå som jeg er gravid). Jeg betrakter det som ren mentalhygiene å ha regelmessig sex, og om jeg i utgangspunktet ikke er tent, er det ikke vanskelig for meg å innstille meg på å bli tent. Dersom jeg er sliten eller lei meg, hjelper det å ha sex:) MEN; mannen min har det ikke slik. Det fører til at jeg nå etterhvert føler meg mer og mer unormal og krevende. Han er absolutt ikke dømmende mot meg (og en suveren mann som jeg elsker høyt), men jeg liker ikke å ha rollen som den som alltid tar initativ og som alltid er klar, aldri må bearbeides men tvert imot bearbeide. Jeg er fryktelig lei meg for at det er slik. Har snakket gjentatte ganger med mannen min om dette. Han forstår meg, tror jeg, og gjør det han kan, men han kan jo heller ikke tvinges... Har vurdert å jobbe særdeles aktivt for å "skru av" sexlysten min, men tror dette vil føre til at jeg vanskelig spontant kan finne den frem igjen (har levd uten sex i flere år tidligere da jeg var alene og ikke interessert i tilfeldige forhold. Det førte til at jeg opplevde en hinne mellom meg og resten av verden, som om ingen kunne nå helt inn til meg) og til stor sorg for meg (for ikke å snakke om oppheiste skuldre, hodepine m.m).

Jeg forstår godt både kvinner og menn som blir frustrert over ulike sexbehov. Har noen gode tips, så kom gjerne med dem:)

P.S. Godt å lese at jeg ikke er den eneste som har mer lyst enn mannen;)

[Anonym bruker]

Du har ikke tenkt på at en lykkelig mann gir mer da? Ved å behandle ham som en 3 åring så får han i allefall ikke mer lyst til å hjelpe til heller... Er en evig runddans nemlig. Men når du ikke har lyst til å ha lyst så er det jo greit å skylde alt på mannen som "aldri hjelper til".

Hva gjør DU den dagen ha ikke lenger ønsker å ha sex med deg da? Sitter og griner og synes mannen sin er sååå slem? Det tror jeg, du skal ha og du skal ha, men han skal ikke få er for dumt vettu. De fleste mannfolk jeg vet om hvor konene klager over at "han aldri gjør noe" er menn som faktisk gjør en hel del, men bare ikke akkurat det kona har bestemt at skal gjøres, NÅÅÅ.

Min mann gjør ikke så mye i huset han heller, han støvsuger innimellom og tar ut av oppvaskmaskinen innimellom, han bytter ei bleie i ny og ne. Men han tar også seg av bilene og alt som skal gjøres med dem, alt utvendig vedlikehold av huset, reparering av ting som går i stykker... At han ikke setter på maskin med klær når det trengs eller tørker snørra på en unge når jeg føler det burde vært gjort gjør ikke at han ikke fortjener å bli elsket og føle han blir det.

 

 

Når unger ikke gjør som de skal blir ungene heller ikke straffet med å bli nektet kjærlighet eller? Begynn å se på de tingene mannen din faktisk gjør i stedet for alt han ikke gjør.