Jeg ble så opptatt av den nye babyen jeg..

[Anonym bruker]

Ser et innlegg på skravle om en som savner tiden hun hadde med eldstebarnet etter at hun fikk et nytt barn. Jeg har dårlig samvittighet for at jeg følte det motsatt!! Med førstemann fikk jeg en (mild) fødselsdepresjon, og det tok 5-6 måneder før jeg virkelig koste meg. Jeg gjorde alt "etter boka", men de store følelsene var ikke der. Etterhvert ble alt mye bedre, men jeg følte ofte at jeg var mer styrt av tanker enn følelser.

 

Nå har vi fått barn nummer to (fem mnd nå), og denne gangen var jeg fullstendig avslappet, følte jeg "kunne alt". I tillegg var han en sovebaby, sov masse, ammet greit. Og jeg kunne kosemose med ham. Han har fått mye mer kos enn førstemann fikk på den alderen.

 

Til tider følte jeg meg "irritert" på førstemann, mye bråk og styr, og hvis babyen gråt i tillegg ble jeg superstresset (selv om jeg byttet på å ta de først, vi har prøvd hardt å unngå søskensjalusi, og så langt, så godt). Følte meg nesten mer glad i babyen enn i førstemann..

 

Men når alt dette er sagt, synes jeg følelsene mine har jevnet seg ut nå, og føler igjen sterkt for eldstemann. Men har fortsatt dårlig samvittighet for det jeg følte, selv om jeg inderlig håper jeg klarte å skjule det :-(.

[Gjest Mylian med twins]

Neida, ikke ha det. Jeg hadde det veldig som HI på skravle og ofte som deg også. Det blir nok veldig ofte sånn. Vi er bare mennesker vi også.