Jeg savner jenta mi sånn!!

[Verdens tøffeste mamma]

Fikk en nydelig gutt som tre uker siden.

Dagene går stort sett i amming.

Jeg vet det er vanlig, men jeg savner jenta mi sånn!! Har jo ikke tid til henne i det hele tatt!! Sitter med lillemann på fanget nesten hele ettermiddagen. Ammer og ammer og ammer..

Hun er i barnehagen på formiddagen.

 

I går spurte hun om jeg kunne komme inn til henne når hun skulle sove.

"Ja vennen, skal bare amme ferdig først"

 

Og da jeg kom inn, hadde hun sovnet. Jeg bare gråt og gråt. Fikk så vondt av henne som lå og ventet på mammaen sin..

 

 

Jeg savner henne sånn. Føler ikke jeg får dosen min av henne. :-)

Hun takler dette helt greit, men det er jeg som sliter,

Vi har alltid funnet på masse kjekt sammen og koser oss sammen!

 

Gleder meg til ammingen får litt mer rutinert preg, for dette er virkelig pyton for meg!!

 

:-(

[Fantasiløs m/ 2 vakre gutter]

Huff kan tenke meg det er tøft

 

Men gutten din er jo liten enda, så det går seg nok til om ikke lenge skal du se

 

Du kan ikke pumpe deg litt da, så kan pappa'n mate et måltid mens du f.eks legger jenta di?

[Twintipp og himmelblå]

Nå stakk det skikkelig i mitt hjerte også...

Skjønner deg veldig godt!!

 

Du får forsøke å tenke på at du faktisk har gitt henne et søsken, som hun kommer til å få masse glede av.. Og det er alltid hektisk i starten, men dette går seg til skal du se.

 

Du får bare forklare for henne at lillebror er så liten, og derfor ofte må ha mat, og bare kan få dette av deg. Og være flink til å ta deg tid til henne mellom slagene.

 

Dette går seg til, og snart er dette glemt skal du se.

 

God klem

[Gjest Mylian med twins]

Huff, vet hvordan du har det!! Da tvillingene mine var nyfødte ble den eldste veldig nedprioritert, ikke med vilje, men hvilket valg hadde vi.. Tvillingene måtte jo ha mat og det måtte de nesten hele tiden, og mdisiner og.. uff.. Begynner faktisk å gråte når jeg tenker på dette. Det var helt grusomt. Den lille gode jenta som sto der og ville være sammen med oss. Det hendte av og til at vår også sovnet før vi kom inn.. Det er dessverre en fase og det går over. Nå er mine 5mnd og jeg har tid til alle barna.. Men det var tøft de første mnd..

 

Lykke til..

[Verdens tøffeste mamma]

Takk for god og trøstende ord, damer..

Jeg vet det er vanlig og at det går over-heldigvis..

 

Men det er ikke mindre vondt for det!! :-(

Var ikke helt forberedt på dette, kjenner jeg..

Tårene bare renner idag.

Skal ta henne med på turn idag og håper det går fint.

 

Gleder meg til det blir bedre!!

 

 

 

[Pirkeanonym]

Huff. Nå gruer jeg meg til nr 2 kommer. Jeg vil ikke føle det sånn som du beskriver:-(

[brooklyn]

Kjenner følelsen, taklet det ved å ha storebror i armkroken når jeg ammet lillebror, samt at pappaen stelte lillebror på ettermiddag/kveld, mens jeg og storebror koste. Da fikk han mammakos og jeg fikk storebrorkos.

 

Det går seg til. Men, storebror ble veldig pappagutt i den første perioden, da jeg rett og slett ikke hadde så masse "tid" til han lenger pga mye amming av lillebror.

[yasmina]

Huff, jeg skjoenner hva du mener, men hvis du tenker litt kreativt saa er det mange muligheter.

Amm i sofaen med jenta de ved siden av, syng sammen mens dere gjoer det, les en bok - hun kan holde den, se en film, du sitter mens hun staar paa gulvet - lek kongen befaler .

 

Husk at minsten - hvis han er mett og toerr ogsaa taaler aa graate litt. Er du med eldste, midt i noe saa avslutt paa en fin maate ( bruk 2 - 4 min ) istedet for aa kaste alt fra deg og loepe for aa ta minsten hvis han begynner aa graate.

 

La pappaen faa et fast kveldsrituale med minsten, skifting til nattoey ol , brukt den tiden med eldste.

 

Det gaar seg til !

 

Klem

[Mine 3 småtroll!]

Kan du ikke bare ta med lillegutten og amme han inne på rommet til jenta di? Det pleier jeg å gjøre når jeg er alene hjemme og må legge begge to selv.

Det er så koselig at :-)

[Gjest]

Hei

 

Dette kunne jeg like gjerne ha skrevet når minste her ble født. Jeg husker jeg ble skikkelig deppa, og fikk såååå dårlig samvittighet.

 

Det gikk bedre etterhvert. Jeg ble også flinkere til å bruke all tid når babyen sov eller var hos pappa osv på å gi den største oppmerksomhet. Det gikk bedre etter noen måneder :-) , man er jo ekstra sårbar i barseltiden også så følelsene blir veldig forsterket.

 

Hold ut! Vis henne at du har tid til henne. De små tingene teller mye i slike situasjoner, ikke tenk at dere må gjøre like mye sammen som før, for den tid er forbi. Nå må hele familien tilpasse seg denne nye familiesituasjonen, og det tar litt tid, så ha tålmodighet.

 

 

[BlåBlå]

Et tips er å skaffe et bæresjal som lilebror kan ligge inni. Da kan han få pupp i sjalet, og du kan begeve deg fritt rundt.

 

Selv hadde jeg ikke sjal, men kunne helt greit gå inn til eldste om han ropte, med lillebror på armen - hengende i puppen.