Hvor mye skal til for at en person med diabetes blir fratatt lappen???

[Anonym bruker]

Har en bror med diabetes 1. Han har ingen kontroll på sykdommen og har sluttet å merke at han får føling. Det ender stadig vekk med at han havner i insulinsjokk, må bli hentet i ambulanse for å våkne osv. Han driter i hele sykdommen og livet generelt.

 

Dette tærer sånn på hele familien!!! Mamma er langt nede og sier stadig vekk at hun ikke orker å leve mer.

 

Han er 26 år og vil ikke selv ha hjelp. Ikke mye vi andre kan gjøre da!

 

Jeg har derfor vært i kontakt med legen hans. Skrevet alt jeg har på hjertet!!! At broren min trenger hjelp!

 

Det har nå endt med at broren min har fått beskjed om at han mister lappen!!! Han er derfor nå dritforbanna og hater livet sitt mer enn noensinne!!!!

 

Nå er jeg virkelig redd for at han vil finne på noe dumt... :-( :-(

 

Lurer derfor på hva som skal til for at han mister lappen??? Kan de bare ta den fra han sånn uten videre?? Får han ingen advarsel først??

 

Legen ringte han for å advare han om at han mister lappen og at ham kan vente seg et brev fra fylkeslegen.

 

Fy faen, hva har jeg gjort???? Så jævlig dumt av me å involvere legen hans på den måten!!! Men jeg visste ikke hvor ellers jeg skulle henvende meg........ Vil så gjerne hjelpe, men er livredd for at jeg har gjort situasjonen så mye verre......

[Anonym bruker]

Utrolig bra at du innvolverte legen! Mennesker som ikke kan ta vare på seg selv og som plutselig mister bevisstheten har INGENTING bak rattet å gjøre. Selv om man driter i seg selv så har man, og samfunnet, plikt til å påse at ikke andre mennesker kommer til skade.

 

 

[Anonym bruker]

Hallo, det er da ikke dumt å involvere legen slik at han mister lappen. Synes du virkelig at det er bedre at han dreper seg selv og andre i trafikken fordi han ikke gidder å ta ansvar for eget liv å helse. Han burde vært fratatt lappen for lenge siden så uansvarlig som han er.

[Anonym bruker]

JA, lappen blir inndratt så fort da.. så lenge han ikke eier kontroll over det, og kan få diabetes sjokk når som helst, så er han en fare for både seg selv og andre i trafikken! er bra legen tok handling!

 

har selv en sambo som hadde samme "livs syn" ang sykdommen sin når vi først ble sammen.. han mistet lappen.. ble forbanna og sur..

jeg tok konsekvent tak i han og problemet, maste 24/7 om blodsukker, sukker måling, rutinert måltid og hele pakka.. han var irritert og grinete mot meg. men jeg sto på mitt!

 

glad nyheten: dette er nå 6 månder siden.. nå har han full kontroll på blodsukkeret sitt, måler det hver 3 time, og spiser senest hver 5 time..

etter samtale med lege ol. har han nå fått klar signal for å få tilbake lappen på prøve tid :-)

da han kom hjem med glad nyheten, ga han meg en bjørneklem for at jeg satte han på plass..

[Anonym bruker]

Joda, sikkert det rette.

 

Men er så livredd for at han skal bli så deprimert at han ikke orker leve lenger. Da kommer jeg til å få skyldsfølelse resten av livet!!! Da har jeg ødelagt hele familien.

 

Kunne jeg ha grepet dette an på en annen måte?? Har snakket og snakket til han om at han MÅ skjerpe seg. Men han ser ikke problemet og driter i alt!

 

Faen altså.... Hvorfor kan ikke livet bare være en dans på roser???

 

HI

[Anonym bruker]

Skjønner at du er bekymret for broren din og at det er lett å få skyldfølelse når noe du gjør får negative konsekvenser for han.

Når det er sagt tror jeg du må flytte fokuset litt.

Hvis han gir blaffen i sykdommen i den grad du gir uttrykk for er det jo umulig å vite hvor langt en evt føling utvikler seg før han stanser bilen. I ytterste konsekvens kan han jo ta livet av både seg selv og andre.

Vil nok i tilfelle ikke være noe bedre å sitte der i ettertid å vite at du hadde kunnskap som kanskje kunne avverget en ulykke.

Kan likevel ikke tenke meg at de tar førerkortet uten at en lege dokumenterer at han er en fare for seg selv og/eller andre.

Kan ikke se at du hadde så mange andre muligheter når han ikke vil ta i mot hjelp, men ikke gi opp å prøve...

Har ikke noen forslag til hvordan han kan hjelpes ut av problemene, men i akkurat denne situasjonen mener jeg at du har gjort det riktige...hva som skjer videre rår du ikke over uansett.

[Anonym bruker]

For bare noen uker siden var det en her i distriktet som kjørte seg ihjel da han kjørte bil og fikk føling :-(

 

Så: BRA AT DU HAR INVOLVERT LEGEN!!

[Anonym bruker]

Åhhhh for en solskinnshistorie! Er det virkelig mulig?

 

Har dessverre ingen tro på at broren min vil endre syn. Men godt å høre at det er mulig å få lappen tilbake på prøvetid i hvert fall! Da er ikke alt håp ute og jeg kan "lokke" han med det...

 

HI

[Anonym bruker]

det er ingen andre løsninger på dette, som hadde vært så bra!

ja, han kan føle seg enda mer nedenfor nå.. men det beste dere kan gjøre, er å få han til å innse at han må ta kontroll på diabetesen sin! kanske få legen til å sette han opp på kurs på nermeste sykehus, de pleier å holde "hvordan ta kontroll på diabetes" kurs.. motiver han med at det er veien til lappen, og veien til et bedre liv!

 

hilsen jenta oppi her med diabetiker til sambo :-)

[Anonym bruker]

ja, det er mulig.. men da MÅ han ta kontroll på sykdommen sin.. han kan ikke sette seg på rompa og si at livet er over.. dere kan støtte han gjennom det, gjøre det litt lettere for han å komme over "kneika".. "inviter" han inn i et liv med lite sukker og kontroll :-)

 

han må ha hatt kontroll over sykdommen i minst 6 månder.. med minimalt av anfall

[Anonym bruker]

Ok, takk for svar. Da får jeg prøve å slå meg til ro med at jeg har gjort det rette...

 

HI