I morra kl 9 skjer det :(

[Anonym bruker]

Gruer meg så utrolig..da blir aborten et faktum. Skal ha medisinsk, så helt ferdig blir jeg ikke før torsdag. men gruer meg utrolig.

Heldigvis så har jeg en god venninne som skal være med meg i morra, og han som jeg dater har jeg fått snakka veldig mye med, og endelig forstår han meg, så han ville være med meg på torsdag.

Det er egentlig litt godt at han VIL støtte meg, og ikke føler seg tvunget...da blir alt så mye enklere...

[Anonym bruker]

Uffda.. Er det ikke et alternativ å beholde? Siden du gruer deg slik mener jeg, kanskje du egentlig ikke vil?

[Anonym bruker]

Tenkte det samme...

[Anonym bruker]

Nei, er ikke noe alternativ. Hva jeg vil er en ting, men hva jeg kan er en helt annen. Har to barn jeg skal følge opp fra før. Akkurat nå klarer jeg ikke en til desverre.

Gruer meg til alt som kommer av det psykiske, får jeg vondt osv...

[Anonym bruker]

Høres ut som du ikke vil ta abort.Og du sliter jo faktisk før du hat tatt aborten...

Hvorfor kan du ikke beholde da?

[thea - M har gull i gulping]

Sender deg en god klem og ønsker deg lykke til!

 

[Anonym bruker]

Fordi min situasjon tillater ikke et barn til. Er masse som spiller inn.

Har slitt i over en uke, gråt, sinne, fortvilelse. Men til syvende og sist så kommer jeg frem til det at jeg kan ikke. Det handler faktisk om jeg kan gi det barnet det den trenger, og nå kan jeg ikke det desverre.

[Anonym bruker]

Takk.. varmer

[Anonym bruker]

Vanskelig å komme med noe skikkelig svar når en vet så lite.

Men ønsker deg lykke til da.

[Anonym bruker]

Har du snakket med Amadea klinikken, er det ikke det de heter? Viktig for deg å få snakket med noen tror jeg, før du tar den store avgjørelsen. Jeg har selv 3 barn, og egentlig flere faktorer som gjør at jeg ikke burde hatt så mange. Men altså, jeg hadde lyst på så mange altså, men det gjelder andre ting, som jobb, økonomi, helse osv... Men ville ikke vært noen av dem foruten. Har aldri tatt abort før, og vil nok ikke gjøre det heller. Skulle jeg bli gravid igjen, så ville nok barnet vært veelkomment uansett. Elsker barna. Og det hetes jo at man aldri angrer på dem man får..

 

Nei dette virket vel moraliserende. Ikke ment slik, men sjekk ut alle alternativer først. Lykke til !

[Anonym bruker]

Hadde medisinsk abort for litt over 1 år siden.

Ønsker deg masse lykke til, spør hvis du lurer på noe.

[Anonym bruker]

Uff, var i samme situasjon for 1 1/2 uke siden... Jeg var 13 uker på veg, så den fysiske smerten var helt J.... selv med masse smertestillende. Det psykiske går mye bedre enn forventet heldigvis, så jeg tok det riktige valget for med (selv om jeg brukte 3-4 timer på sykehuset før jeg bestemte med for å ta pillen ;-)). Du kommer nok ut av det med begge bena godt plantet på jorden. Jeg synes ikke det høres ut som du egentlig vil beholde, men det er jo aldri et lett valg eller en lettvindt løsning. Varme klemmer og tanker til deg.

[Anonym bruker]

Har ikke snakka med dem. Er ikke en sånn person som kan klare å åpne meg for hvem som helst, så jeg har brukt venninna mi. Og nå de siste dagene han som jeg er ute med. Har heller aldri tatt abort, og trodde aldri jeg skulle komme i en sånn situasjon heller. Men her står jeg. Jeg må ta det valget som er best for meg og mine akkurat nå, så da blir det desverre sånn.

 

HI

[Anonym bruker]

Fikk du mye vondt?

Gruer meg egentlig mest til alt skal ut....da er han jeg er ute med sammen med meg, og jeg er "redd" han skal se mine svake sider(ser det høres helt sykt ut) men er så redd for at jeg skal få så vondt at jeg flipper helt ut....

 

HI

[Anonym bruker]

Det er en ufattelig vanskelig avgjørelse, det skal være sikkert og visst. Spes når jeg ikke har følt at jeg har hatt den støtten i han som var med på morroa. Men tok mot til meg i gårkveld, kjørte de to timene til han, kjefta han ut, sa hva jeg mente, og etter det så forandra alt seg. Han ringte i dag, sa han ville være med meg, han innrømma at det hadde ikke vært lett for han heller osv...

Så lenge jeg har noen rundt meg, så går det helt bra

[Anonym bruker]

Hvor langt er du på veg i morgen?

[Anonym bruker]

Fikk du ta abort i uke 13? :s

Da er jo babyen 8,5 cm, ikke så lite det..

[Anonym bruker]

Ja, jeg fikk abort etter samtale med nemd. Du får det frem til uke 16... Jeg fant ikke ut at jeg var gravid før uke 11++, har uregelmessig mens og har ikke brukt prevansjon på 4-5 år da jeg ikke kan bli gravid (og har fått de barna jeg ville ha tidligere)

[Anonym bruker]

hadde mensen 20 jan. så fosteret er vel ca 4 uker

[Anonym bruker]

Da får du sikkert ha aborten hjemme, trenger kun å være på sykehuset i morgen for å ta 1. tabletten. De andre får du med deg og skal drive fosteret ut. Så tidlig vil du kun oppleve en litt kraftigere mens og lite smerter (jeg mistet i uke 6-7 og fikk utdrivningstablettene med meg hjem). Det var ikke ille i det hele tatt.

[Bidleba*4unger]

Når det ikke er noen vei utenom, ønsker jeg deg lykke til. Håper du får støtte både av typen, venninna, og etterhvert moren din.

 

Klem

[Anonym bruker]

Ville bare si at smerten under denne typen abort er veldig forskjellig fra person til person.

Jeg gikk gjennom det samme for 2 år siden og hadde nesten ikke smerter i det hele tatt. Ville bare si det så du ikke blir vettaskremt av anonym over her.

Håper det går bra i morgen, og at smertene og angeren ikke blir for ille.

 

 

[Anonym bruker]

Har fått snakka med mamma. Ho har roet seg, og sagt at uansett hva jeg gjør, så støtter ho meg. Og det skal jeg si var godt å høre.

 

Takk for støtten

[Anonym bruker]

Smerten går det heldigvis ann å gjøre noe med.....

[Bidleba*4unger]

Det skjønner jeg at var godt, ja. Mammas mening har en tendens til å bety masse resten av livet

 

Og en annen ting, forstå meg rett, men abort skal liksom ikke være lett. Dessverre kan man ende litt uheldig opp i å måtte gjøre det, og det er trist. Men det er heldigvis en rettighet vi kvinner har, til å kunne avgjøre dette selv.

 

Tenk på at du har vurdert dette, og kommet fram til at dette er best for deg (og dine), og da er det nødvendig å gå gjennom smerten også. Trøsteklem