Ingen vei tilbake

[Anonym bruker]

Da var det gjort. Første tabeletten er tatt... og så skal resten skje onsdag.

 

Jeg har til nå taklet det hele mye bedre enn hva jeg forventet, men jeg kjenner på meg at jeg nå har gjort noe som kommer til å sette spor for resten av livet...

 

Jeg kjenner så mange som har tatt abort, både to og tre ganger. Og når vi har fortrolige samtaler, og man snakker om et slikt tema så kommer det fram. Så og si ingen har fortrengt det, men bærer det med seg som et varierende stort sår for resten av livet. Den tanken gjør meg nå trist.

 

Jeg kommer nok ovenpå snart, men jeg tror dette er noe jeg tar med meg så lenge jeg er på denne jord. Selv om det var utelukket for meg/oss og få barn nå, det valget jeg har tatt er jeg trygg på.

 

Sukk... dette var bare litt tanker....

[Anonym bruker]

Hvis det er til trøst for deg, så har jeg tatt abort for ti år siden og angrer ikke på det. Min livssituasjon da ta sa atabort var det beste og det var det. Jeg går ikke rundt med noe sår fordi jeg gjorda da, kanskje fordi jeg godtok situasjonen sånn som den var og at det var det beste og gjøre istedenfor å fokusere bare på aborten!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg forstår tankene dine HI, når jeg tok abort for noen uker siden var det første tanken, ingen vei tilbake... Og jeg angret først, jeg angrer enda, men jeg klarer fint å leve med det uten smerte selv om jeg angrer, for jeg vet at valget var riktig der og da.

 

Jeg tror det kommer til å gå bra for deg også, første dagene er nok sorgen og tankene vonde, men det blir bedre for hver dag, og husk å fokuser på at det valget du tok nå var det riktige valget nå selv om du kanskje vil angre iblandt.

Tenk positive tanker om du får til, snakk med noen som står deg nær hver gang du trenger det og gjør ting som tar tankene litt bort fra aborten.

 

Lykke til.