Litt håp...

[Supermamm]

Imorgen er det en uke siden jeg begynte å blø og idag begynner det endelig å føles litt bedre, fysisk ihvertfall. Tror fosteranlegget kom ut idag... Og det var nesten en lettelse... Kjenner at det har vært en utrolig påkjenning denne siste uka og tankene har flydd. Vi var i utgangspunktet uenig om antall barn, jeg ville ha tre, mannen ville ha to. Og vi har jo to. Minste er ikke eldre enn 20 mnd så vi inngikk et kompromiss om å vente 3-4 år og evt. ta opp diskusjonen igjen. Men så skjedde jo dette herlige uhellet da og selv om det var et sjokk finnes det jo ikke tvil om at dette barnet var like vekomment og ville bli like høyt elsket som de andre. Men nå har jeg slitt litt med å finne meningen bak det hele. Hvorfor en slik kjempeomveltning hvor livet blir satt fullstendig på hodet? Forberedelser til flytting blir igangsatt, panlegging av bilkjøp osv. Bare for at det skal bli tatt fra oss igjen? Man kan jo filosofere mye over akkurat dette og det er vel nesten til å bli sprø av. Men nå blir det til at vi vil prøve å få nr tre allikevel. Og nå som det er bestemt føles det litt bedre oppi alt det triste. Noe å se framover mot og glede seg til... Ville bare dele tankene mine med noen. Ønsker dere alle her inne lykke til:)

[inos]

Som jeg skulle skrevet det selv!!!

Ble også uplanlagt gravid med nr 4 i fjor, men mistet i januar nå i år (åtte uker på vei).

 

Synes det var helt hjerterått at vi skulle miste spiren etter den store prosessen vi hadde vært gjennom i hodene våre for å ta imot et nytt barn! Jeg hadde kommet lenger i tankeprosessen enn min mann, så jeg tok det tungt, og siden vi egentlig ikke skulle ha flere så måtte jeg fordøye det at jeg ikke skulle bli gravid igjen heller. Har mistet to ganger før, men da gikk det helt fint for visste jo at vi kom til å forsøke igjen!

 

Da jeg fikk mens igjen etter SAen gikk jeg i kjelleren, og da gikk min mann med på å forsøke på nr 4! Min mann er bare helt utrolig! Det å ha et evt nytt svangerskap å se frem til er den beste medisinen min, og det ser ut til at det er felles for de fleste kvinner etter SA.

 

Jeg fikk mens for to dager siden, så ble ikke gravid i 1 pp, så ble litt lei for vil jo bare ha ny spire i magen med en gang! Er ikke så tålmodig av meg på dette området kjenner jeg....

 

Masse lykke til med jakten og ruging - nå skal det klaffe!

 

[Supermamm]

Så leit å høre at du også har mistet.

Skjønner godt at du helst vil at det skal skje igjen med en gang. Har det sånn jeg og, men jeg må jo først slutte å blø da... Det er ikke lett å være tålmodig i en sånn situasjon.

Så fint at mannen din bestemte seg for at han også ønsket seg nr 4, jeg hadde nok også syntes dette var enda verre om det ble uaktuelt å prøve igjen. Men jeg ser mange sier at de raskt har blitt gravide igjen etter sa så jeg krysser fingrene for at det skjer med oss begge!