Auuu :(

[Anonym bruker]

Hva er det jeg driver med? Har vært sammen med samboer i flere år, og sammen har vi en nydelig sønn. For et par mnd siden begynte en ny mann på jobben min, og vi fant fort tonen.

Det startet som uskyldig flørting, og ingen av oss hadde egentlig noen hensikter. Men på en personalfest i helgen tok følelsene overhånd, vi klemte og kysset og det hele var utrolig lidenskaplig. Etter det klarer vi ikke å glemme hverandre. Tenker kun på han, og magen min vrenger seg.

 

Kan ikke forestille meg et liv uten samboeren min. Alt er trygt og godt, men ikke spennende.

Men jeg har så mye til felles med denne mannen på jobb, og vi blir begge overrasket over alt vi deler. Han har også samboer og en baby på vei til sommeren. Nå vet vi ikke hva vi skal gjøre.. kanskje følelsene forsvinner om litt? Vet ikke hvor jeg vil med dette.. men fy faen så vondt det er. Har vondt i hele kroppen, og klarer ikke å tenke klart Irriterer meg over at vi kom i kontakt overhodet, men samtidig er det så deilig å være sammen med han....... Faen for noen drittsekker vi er

[Anonym bruker]

Var akkurat det jeg og tenkte, for noen drittsekker dere er.

For en kuk som er utro mot mens samboeren hans er gravid med hans barn =(

[Anonym bruker]

Jeg vet godt at han er en dritt som bedrar sin gravide kjæreste. Og jeg vet godt at jeg er en drittsekk som går bak min samboers rygg. Vi er så utrolig forelska at vi ikke kan være fra hverandre akkurat nå.. vi håper begge at følelsene skal forsvinne. Vi vil jo ikke såre de vi er glad i, og vi er begge redde for å gi slipp på det vi har. Bør vi bare avslutte det nå, og gå til hvert vårt?

[Gjest sug lut]

Ting skjer. Og så går man videre. Det er ikke verre.

[Anonym bruker]

hum.. kinki situasjon.. men jeg skjønner deg faktisk. er selv i et flott forhold og elsker mannen min, vi har et barn som vi forguder og har det hyggelig sammen hver dag. stort sett. men så tenker jeg, tenk om dette egentlig ikke er ordenlig kjærlighet? tenk om jeg er sammen med ham fordi han er hyggelig og grei, men om jeg hadde truffet "the one" så hadde det rakna? er faktisk livredd for å treffe denne potensielle fyren! For jeg HAR DET BRA! Men jeg får ikke sommerfugler i magen av ham, han iriterer med med en del av sine holdninger og ting han gjør og ikke gjør, vi har lite til felles.. Men, "in the end of the day" så er jeg jo kjempe glad i ham! men er det nok? jeg vil ikke vite om jeg kan elske en annen mer. ha mer til felles med an annen. så, ja, situasjonen din er helt forjævlig! håper aldri jeg kommer dithen. Så, jeg skal ikke dømme deg, eller si deg hva du skal gjøre, for det vet kun DU! selv om jeg synes man skal strekke seg temmelig langt for at barna man har satt til værden skal vokse opp i en stabil familie med mor og far. Men ikke for en hver pris! Moren min ba faktisk sin mor om å skille seg fra mannen sin da hun 13-14 år.. men ikke hopp på den første og beste du før litt følelser for.. tenk deg godt om! uansett, masse lykke til!

[Anonym bruker]

Begrens kontakten til et absolut minimum (jeg ville anbefale å kutte, men kanskje vanskelig når man jobber på samme sted).

 

Gresset er ikke lengre på den andre siden, også din mann var like spennende i begynnelsen. Den intense ilden man føler når man er forelsket går over uansett.

 

Jeg ville ikke innlede et forhold til en mann som ikke har skrupler å bedra sin gravide samboer, for en moral han må ha.

[Anonym bruker]

Så du hadde ikke sommerfugler når du møtte mannen din? Forelskelse er ikke kjærlighet, at noen ikke klarer å skjønne det....

[Anonym bruker]

Jeg er den første som svarte.

Ville du virkelig ha hatt et seriøst forhold med en mann som synes det er ok å bedra sin gravide kjæreste? Enn hvis det hadde vært deg en dag som var gravid og kjedelig, mens en ny flamme hadde dukket opp som han bare ikke kunne holde seg unna?

 

Uansett hva dere gjør, så gjør det nå i det minste ordentlig og redelig.

Det går an å holde seg unna til man har gjort seg ferdig med hvert sitt forhold før, i det minste av respekt for sine uvitende partnere.

Det er sikkert barn med i bildet også, og det er kanskje litt lurt å gjøre dette på en skikkelig måte av hensyn til de og.

[Anonym bruker]

Vil bare legge til at forhold som starter med utroskap har utrolig dårlige odds for å lykkes. Hvis du vil satse på en mann som bedrar sin gravide kjæreste så tenker jeg at du må ha dårlig selvbilde. Jeg synes umiddelbart synd på din samboer og særlig hans gravide. Uff, det måtte være noe av det værste mannen min kunne gjort mot meg!

Hvis dere er ment for hverandre så er det sikkert en tid for det også, men først skal han være god vordrende far, omtenksom og grei mot sin gravide kjæreste. Rygg unna, avtal å møtes om et år, hvis dere er like forelsket da så kan dere heller bryte opp med deres familier og såre mennesker da. Ikke nå som samboeren hans befinner seg i en veldig sårbar tid. Dette dreier seg om flere enn dere, og hensyn klarer dere sikkert å ta selv om dere er forelsket.

 

hilsen petrine

[Anonym bruker]

Drittsekkkjerring og drittsekkgubbe fortjener kanskje hverandre???

 

Klarer du virkelig å holde på med en fyr med en gravid samboer mens mannen og sønnen din sitter hjemme?

 

Herregud jeg blir faktisk kvalm...

[Anonym bruker]

Du får jo en du fortjener i alle fall, så håper jeg samboeren hans finner en som hun fortjener også. Hun fortjener i alle fall bedre enn dette!

[Anonym bruker]

alle tryner litt i ny og ne... Noen tryner jo soleklart litt verre enn andre

 

Det som har skjedd har skjedd, og det får du ikke forandret noenting på. Det eneste du kan gjøre, er å la denne forelskelsen gå over av seg selv, holde deg unna "flammen" din, og være hard med deg selv! Vi er ikke således skapt at vi kun har følelser for ET individ hele livet, noen ganger overlapper forelskelser, gjerne når man har levd en stund med et menenske og man er blitt husvarme sammen. Da kommer det fort et blaff av et ønske om å sjekke ut grasset på den andre siden av elva.. Men det som regel ikke så mye grønnere, bare litt anderledes.

 

Kjemi og homoner er kraftige greier, og er man ikke OBS så kan man fort havne i fella. Det er ingen dødssynd, og det skjer utrolig mange, med selv inkludert. Jeg var pang forelsket i en mann som ikke var min samboer, men det gikk over, og nå er det bare en liten kribling og spenning når jeg ser ham, mens jeg kjenenr av hele mitt hjerte at jeg valgte rett i å velge min herlige samboer og far til mitt eneste barn:)

 

Jada, du dret på leggen og la en kabel i skuffen, men kjære deg, dette skjer! Ta et valg, og stå for det, det vil være vanskelig, men du må minne deg selv på hvorfor du har valgt det du velger, og holde en stram line. Husk at forelskelser kommer og går, men et bunnsolid forhold med en man stoler på og er glad i, det er mer sjelden;) Og jeg ville latt være å snakke til mannen din om dette, det ganger kun din egen samvittighet, mens han får det dritvondt og blir redd for å miste deg... Hva hjelper det om han blir redd og usikker, så lenge dette bare er historie og ikke vil utarte seg til noe mer enn det det har vært?