Jeg er verdens dummeste person...

[Anonym bruker]

Hei

Jeg har skolevansker, noe som gjorde at jeg droppet ut av videregående for noen år siden og har utsatt og utsatt å begynne igjen...

Jeg er en sånn person som først må se en person gjøre noe, for så å gjøre det samme selv noen ganger. Først da lærer jeg noe. Det hjelper ikke hvor mange ganger noen forteller meg noe, det må demonstreres for å nå inn til de små hjernecellene mine... Jeg har store konsentrasjonsvansker. De første 5 minuttene av en time er ok. Men så detter jeg helt ut og får ikke med meg en ting av det som blir sagt. Dette gjelder i samtaler med venner også. Snakker noen for lenge om gangen så forsvinner jeg i tankene mine. Jeg blir omtalt som en stille person, men det er rett og slett fordi jeg ikke klarer å konsentrere meg om en samtale, eller fordi jeg rett og slett ikke er smart nok til å gruble frem et svar. Jeg kan ikke bare svare på ting automatisk , jeg må gruble godt og lenge, gjøre litt research rett og slett. Jeg eier ikke kunnskap om noe som helst...

Jeg har søkt skole til høsten, men håper jeg ikke får plass... Jeg vil ikke se at jeg holder på å stryke igjen.. Hva i all verden skal jeg gjøre for å skjerpe hjernen min? Blir flau når mye yngre personer er smartere og mer moden enn meg...

Ting som folk tar som en selvfølge å kunne, kan jeg ikke. Alt jeg har gått gjennom på skolen er borte vekk. Og ingen lærere har tatt tak i det. De har bare kommet med unnskyldninger. På barneskolen var det mobbingen som kunne til det, på ungdomsskolen så hadde det rett og slett ingen ting og si, for jeg var så blid og søt og nyforelska, på videregående så var det hjemmeproblemer. Ingen tar problemene mine seriøst... Så her sitter jeg, snart 20 år, og med mindre kunnskap enn en 1. klassing nesten.. :/

[Anonym bruker]

Du har hvertfall mer kunnskap en en førsteklassing og enn det mange her inne har... for du skriver da helt feilfritt og er velformulert. Tror du har litt lavt selvbilde jeg!

[shari_z]

Hei du!

 

Jeg synes også du skriver utrolig bra og velformulert! Så dum er du absolutt ikke! :-)

 

Ellers har jeg samme problemet, men for meg så er det på grunn av språk (tror jeg; kan ikke huske at dette var et problem i hjemlandet mitt). Selv om jeg kan norsk, og har studert på høyskolen her, så synes jeg det er så vanskelig å følge med når det er ett menneske som snakker. Det samme skjert når jeg er i kirken under gudstjeneste - jeg klarer ikke følge med når presten snakker. Og som du, hvis det er hos venner og det er en som snakker mye.

 

Og likedan det med å komme med flinke svar, det å ha kunnskap. Jeg synes bare det er så vanskelig. Jeg er 40 år og synes det er så mange som virker mer moden, mer voksen enn meg. De kan så mye, de oppfører seg så voksen.

 

Jeg blir også omtalt som stille, og som deg, er det fordi jeg forsvinner inni mine tanker. Og jeg tenker mye, noen ganger for mye.

 

Jeg vet ikke hvordan hjelpe hjernen. Har lurt på akkurat det samme som deg. Jeg studerte som sagt på høyskolen, og selv om det var noe som interesserte meg noe vannvittig, så var det vanskelig. Jeg tror at jeg hadde gjort det bedre om jeg hadde lest mer på egenhånd istedenfor håpe jeg skulle få med meg alt i timene. Vet ikke om det kan være et tips for deg? Jeg MÅ lese noe for meg selv for å få det til å bli i hjernen - å høre det hjelper ikke. Det er bare sånn jeg lærer, sånn jeg er.

 

Mest har jeg lyst å gi deg en klem og si at du ikke er alene -- og at det er mye verre å være 40 år med dette problemet enn nesten 20 år.

 

Lykke, lykke til i livet, og en stor klem til deg.

[Anonym bruker]

Ta deg en titt på disse sidene og vær flink og trene hjernen din noen uker http://hjerneklubben.no/hjem/

 

Det hjelper både på hukommelse og selvtillit.

 

 

Lykke til med skolegang. Har du interesse for studiet er det mye lettere å gjennomføre enn du tror.

[Anonym bruker]

Tusen takk for fine svar Godt å høre at jeg ikke er den eneste. Er utrolig slitsomt. Og ja, har ganske så lav selvtillit.

 

Skal sjekke ut den siden.

 

HI.