MA - vanskelig etterreaksjoner

[Lillegullogjeg]

Hei!

 

Er ei jente på 21 som ble gravid i november.

Visste ikke om vi skulle beholde så var hos en sosionom og på ultralyd på sykehuset. Hjertet slo og alt var bra men babyen.

 

Jeg hadde lyst på babyen ,men samboeren min var ikke helt klar.

 

Begynte å blø i uke 6, og ringte legen min.

Ble sendt til en annen lege som bare sykemeldte meg og ba meg vente på at aborten skulle skje.

 

Stoppet å blø, og dro på jobb igjen.

Så beynte jeg å blø igjen i uke 7, og ringte legen min igjen.

Fikk da heller ikke no hjelp eller tilbud om ultralyd.

Så følte meg ganske nedbrutt og alene.

 

Så kom jula , og 1. juledag kom det litt brun utflod mens jeg var i familieselskap.Hadde også litt vondt i magen som om jeg hadde overspist og det presset.

 

Dro hjem igjen og tenkte at det gikk bra.

Men så sluttet alle graviditetstegnene................

Ringte en privat lege i midten av januar for en ultralyd.

Han fant ikke no hjertelyd og jeg ble sendt på sykehuset.

 

Fikk tabletter for at det skulle komme ut, og ble sendt hjem.

Hjemme tok jeg alle tablettene, men kun 1 pinex forte.

Så kom alle smeretene og jeg ville bare dø.

Det var helt forjævelig.....

 

Dro på jobb to dager etter, men da hadde jeg vondt hele dagen.

Måtte ta taxi hjem for jeg klarte ikke stå på beina.

 

Morgene etter kom fostere ut, og sårsmertene i magen begynte å avta.

 

 

Dette har vært noen lange måneder for meg, og jeg har et tomrom inni meg , og gråter for det er noe som mangler.

 

Har sluttet å bry meg om ting, og ingenting er som det var......

Gråter i skrivende stund da dette er vanskelig......

 

Hva bør jeg gjøre ?

 

Håper dere ønsker dele deres erfaringer, og råd for å komme seg videre..

 

Silje

 

 

 

[Erle79]

Veldig leit å lese gjennom historien din. Det er ekstra kjedelig når aborten trekker ut, og man går og lurer i ukesvis om alt er som det burde. Av egen erfaring synes jeg det har vært lettere å takle en abort når man får den slengt i trynet, når alt har gått til grunne på en dag.

 

Det er klart at det føles tungt etter en abort, og det er ikke uvanlig å føle at det er noe som mangler, for det er det jo - en baby i magen. Jeg synes at du skal kontakte din lokale helsestasjon. De har ofte personell, psykolog for eksempel, som kan hjelpe deg å sortere tankene dine. Jeg gikk til psykolog på helsestasjonen etter min tredje abort. Jeg var helt knust før timen, og følte meg utrolig lettet når timen var over. Én time var alt som skulle til, og jeg anbefaler det på det varmeste. Om det ikke frister å prate med en fremmed synes jeg at du skal prate med en god venninne/nær slektning om problemene. Ikke hold det for deg selv...

 

Har du og samboeren din pratet om å prøve å bli gravid på ny? Du skriver at han ikke var helt klar forrige gang, men kanskje han er klar nå? Å bli gravid med ny spire er ofte den enkleste medisinen etter en abort...

 

Og hvis tiden ikke er moden for å prøve igjen nå med det samme, så kan du trøste deg med at alt blir litt bedre for hver dag som går. Gråtetoktene kommer sjeldnere og sjeldnere ettersom ukene går, og til slutt er man seg selv igjen. Du kommer deg ovenpå igjen, det tar bare litt tid...

[Lillegullogjeg]

Tenkte ringe legen i morgen for sykemelding.

Sliter så mye på jobb, begynte i ny jobb i januar , og det funker ikke så bra det heller. Så føler at det raser litt nå....

 

Har snakket om det , men han vil vente noen år.

Men det klarer ikke jeg....

 

Gråt ikke da jeg fikk vite det eller på sykehuset, prøvde å være sterk...

Å det var liksom ok de to tre ukene etter. Mens nå klarer jeg ikke se babyer... de er jo overalt.

 

 

Blir sliten av alt det her....

 

 

[ellio]

jag känner igen mig väldigt i det du skriver.

 

Slet alltså med att få hjelp etter min MA fra september til januar. Sitter nu igjen med en veldigt trasslig syklus...men foler ikke jag kan klandra den etter problemen (2 cytotec kurer, 1 utskraping).

 

Precis som du var jag stark under tiden på sykehuset. Måtte vara sterk för å klara å kvitta mig med resterna foltes det som. När jag väl var ferdig med det rann tårarna över.

 

Hade nog egentlig og trengt sykemelding da (psykiskt jobbigt + jernlager på 8 jmf. med 15..) Er nog lurt av dig å få sykemelding.

 

Håper at du snart får bedre tider!