Enebarn.

[Anonym bruker]

Min pike er 4,5 år nå.

 

Er usikker på om jeg vil ha en til.

 

Men det er lissom forventet.

 

Sitter og tenker for og imot, fordeler og ulemper.....

...kan noen hjelpe meg å synse litt, trenger litt sånn tankeinnputt.

[Anonym bruker]

Ikke skaff deg et barn til kun pga at det er forventet, eller for å gi henne ett søsken.

 

 

Jeg er enebarn, og det har ikke vært ille, men igjen så har jeg hatt masse venner og annen familie rundt meg, noe som er viktig. Har heller ikke savnet søsken..

Og at enebarn blir bortskjemte og egne er helt feil, de blir hvertfall ikke det ene og alene pga at de er enebarn, det kommer helt an på din oppdragelse..

[Anonym bruker]

Det er et fåtall enebarn som ikke inderlig vel har ønsket seg et søsken fra de var små. Det er ikke til å komme ifra at det er gull å ha søsken. Selv om det ikke er gitt at man har like god kontakt hele livet så har man hvertfall en sjanse til å dele sorger og gleder under oppveksten som barn, voksenlivet med familiestiftelse og ikke minst å dele sorgen når ens egne foreldre faller fra.

 

Var enebarn selv og har virkelig savnet søsken. Har akkurat fått nr. 2 og det er utrolig deilig med en nydelig baby til. Jeg har ei jente på 4 som nå er så moden at sjalusi er helt fraværende. Hun lurte på da hun var 2 år hvorfor hun bare bodde med meg og pappaen ;-)

 

Du kommer ALDRI til å angre hvis du får flere.

Når det er sagt så vil dere nok også overleve hvis dere ikke får flere barn.

[Anonym bruker]

Om du må spørre her inne om du skal få fler barn eller ikke, burde du nok la vær....

[Anonym bruker]

Jeg er enebarn, og det er en god grunn til at jeg har flere barn for å si det slik. Å vokse opp uten søsken var i grunnen greit nok, jeg trivdes i eget selskap. Men å være voksen uten søsken synes jeg er fælt, skulle fryktelig gjerne hatt noen flere som jeg delte barndomsminner med, som husker ting på mye samme måte som meg, som alltid er der... Joda, ikke alle søsken har god kontakt, men jeg har ikke en gang muligheten til å finne ut hvordan det er. Så selv har jeg fire barn og nyter å se hvor mye glede de har av hverandre :-)

[Anonym bruker]

Jeg kommer fra en familie hvor tre søsken går igjen i hver generasjon, og synes det er greit. Blir tre på oss, men kunne godt ha tenkt meg et fjerde også

 

Har to venninner som var enebarn, hun ene elsket det og manglet ikke noe. Var en smule bortskjemt kanskje.

Hun andre likte det ikke, og ønsket seg over alt i verden søsken. Det endte også med at hun fikk en søster, og hun var overlykkelig. Var da 11 års aldersforskjell på de.

 

Dere må gjøre hva som er best for dere, hva andre mener er ikke så nøye.

[Anonym bruker]

Det er ikke alle søsken som liker hverandre. Å få ett barn til kun for at den første ikke skal være alenebarn syns jeg er feil. Det er ingen selvfølge at barna leker godt godt sammen.

 

Har faktisk møtt en familie hvor det ene barnet direkte hatet ett av søskene sine. Det var utrolig trist og påvirket hele familien kraftig. Nå tror jeg ikke akkurat det er vanlig da...

 

Selv har jeg vokst opp med søsken og ER veldig glad for det. Men er usikker på om jeg egentlig ønsker flere barn.

 

Jeg tenker på tid og krefter vi har til rådighet og at ting er veldig lettvint med 1 barn. Vi er ferdige med våkenetter og snart ferdige med bleier. Kan hende det er like greit med 2, men det vet jeg ikke. Hadde ett hardt svangerskap og en tøff tid etterpå så det spiller selvfølgelig inn. Må innrømme at barseltiden ikke var noen dans på roser og barnet mitt ble ett år før jeg trivdes og slappet mere av i morsrollen.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

"ting er veldig lettvint med 1 barn. Vi er ferdige med våkenetter og snart ferdige med bleier. Kan hende det er like greit med 2, men det vet jeg ikke. Hadde ett hardt svangerskap og en tøff tid etterpå så det spiller selvfølgelig inn. Må innrømme at barseltiden ikke var noen dans på roser og barnet mitt ble ett år før jeg trivdes og slappet mere av i morsrollen"

 

Dette synes du er en GOD grunn til ikke å få flere barn, men å få barn fordi det er fint å ha søsken det syntes du var en dårlig grunn?

 

Din grunn handler faktisk bare om deg selv, mens den andre handler om å gi barna dine mulighet til økt livskvalitet.

[Anonym bruker]

Jeg har to tette (15 måneder i mellom), og synes det var kjempestritt de 3 første årene. Nå er det himmelen å ha de to og tette; de leker masse sammen (og krangler selvfølgelig), noe som gjør det mye lettere å være foreldre fordi vi ikke må aktivisere det selv hele tiden... Nå er det jo fo sent for deg å få to tette, men en venninne har 3 med 5 år mellom dem alle; 6, 11, og 16 år. De to eldste har alltid hatt stor glede av hverandre (jenter), så det er mulig å få flere :-). Min far er enebarn og hatet det maks, så vi er 3 søsken. Vi valgte å få minst to (venter nr 3 nå :-)), mye fordi vi begge er godt voksne. Skulle vi falle fra tidlig har de i allefall søsken å støtte seg til. Håper du kommer fram til et valg du og din mann kan tenke dere. Med så stor aldersfoskjell vil du også få mye hjelp av storesøster :-)!

 

[Anonym bruker]

Jeg har vokst opp som enebarn og savnet aldri søsken, og da mener jeg aldri.

 

Samboerne min har flere søsken, han er den eneste av dem som kan snakke med alle sine søsken ellers så er det ingen av de andre som er på talefot. Det er ingen støtte eller hjelp å få av noen av dem og de bor alle langt langt unna og kun noen stiller opp for sine gamle.

 

Poenget mitt er at det å ha søsken ikke er noen garanti verken for gode barndomsminner, støtte i voksenlivet eller når foreldrene blir gamle.

 

Hvis dere ønsker dere flere barn så er det toppen, men ikke føl at dere gjør det for andre enn dere selv. Kanskje kan dere kanskje vente enda noen år og da være veldig klar for en liten til. Det er ikke alle andre som bestemmer når det skal passe for dere å få flere barn.

 

[Anonym bruker]

Det kan være fint for et barn å få en søster eller bror, men man er ikke sikret fred i søskenflokken når det er mer enn et barn. Dette gjelder både når de er små barn og voksne mennesker.

 

Hvor mye tid i hverdagen trenger du til deg selv? Kan dette gjøres dersom du har to barn? To barn krever mye tid. En er som en, og to er som ti.

 

Hvordan har ansvarsfordelingen mellom deg og din partner vært i forhold til det å ta seg av nåværende barn pluss det å gjøre husarbeid? Er dere to om å ta avgjørelsen om å få flere barn bør dere prøve å være to om å være tilstede i barnas hverdag også. Det blir svært slitsomt for mor dersom hun skal være der 90% for barna, og mannen er der for dem kun 10%.

 

Takler økonomien deres to barn?

 

Takler parforholdet deres to barn?

 

 

[Anonym bruker]

Tja er kanskje fordi jeg har vokst opp med foreldre som ikke hadde tid til meg? Og fordi hvis jeg blir veldig dårlig igjen vil jeg har lite å gi mine barn.

 

Det å gi barnet søsken er ikke nødvendigvis en dårlig grunn, men hvis det er den eneste grunnen kan det hende ting ikke blir som man tror.

 

Du har ikke gått i mine sko og skjønner derfor kanskje ikke situasjonen.

[Trollemor75]

Jeg er ikke uten videre enig med de som sier at det er et fåtall av enebarn som skulle ønsket seg søsken. Er enebarn og har tilfeldigvis flere venniner som er enebarn (ikke alle kjenner hverandre, fordelt på 3 land), og av 7 stykker er det bare en som har savnet søsken, og det er trolig fordi hun hadde et ræv... forhold til sin mor. Vi andre er alle velfungerende og meget sosiale, og vi diskuterer ofte det at vi egentlig ikke savner det å ha søsken. (Annet enn at vi sitter alene med ansvar for våre foreldre når de blir gamle, litt vrient for 2 av oss som bor i utlandet...)

 

Heller enebarn enn flere søsken i en disfunksjonell familie!

 

Har et barn selv, og lurer veldig på om det blir flere. Og har konkludert på at så lenge jeg lurer, betyr det at det er best med det ene.

[Anonym bruker]

Jeg mener bestemt at det er best for barn å ha søsken, men andre får gjøre som de vil. Ønsker de ikke flere barn, eller har ikke overskudd til det så er det jo helt deres egen sak.

Jeg kommer fra en søskenflokk på tre, og ville aldri noensinne ha vært foruten mine to brødre. Klart vi har vært uenige, men vi er familie og familie går framfor alt. Vi stiller alltid opp for hverandre, enten det er plass å bo, flyttehjelp, oppussing, trenger noen å prate med, og så er det jo så koselig når det er familiehøytider og bursdager

 

Vi har to tette, og to er ikke som ti

[Anonym bruker]

jeg er enebarn i en liten familie, kun vært mamma og meg, samt at jeg har to besteforeldre. Det har vært litt ensomt ja, alltid ønsket meg søsken. Alltid vært den eneste uten søsken på ferieturer feks, der alle de andre barna på hotellet hadde søsken, feks, og dermed ikke trengte å bli kjent med meg.

 

Har også fått all oppmerksomheten fra det lille jeg har av familie, og det har selvsagt vært veldig fint det også. Men da har jeg også fått all kjeften, all frustrasjonen, osv.

[Anonym bruker]

Vi tok eggdonasjon for å få søsken.

Er enebarn selv, og problemer med å bli gravid.