Vanskelig... (legger ut fra anonymforum)

[Gjest Lykkeliggift_]

De to siste årene har vært turbulente for meg, har blitt alene med barna, vært gjennom brudd med samboeren som var barnefar, krangel om det meste der... Siden da har jeg vært singel, orket ikke noe kontakt med mannfolk i det hele tatt. Er noen som var interessert i denne perioden, men jeg så med en gang at de bare var interessert i å rote/ha sex uten forpliktelsen, og kaaaanskje senere å utvilke noe mer.

Nå har jeg fått en del egne venner (har bare hatt felles venner med eks-samboer før), kommet meg følelsesmessig på beina. Traff en nydelig kar som dessverre sa at han ikke var klar for noe forhold akkurat nå, og ikke visste når han ble klar for det. Vi hadde veldig god kjemi (var på kaffebesøk og kino med ham), vi kunne prate om det meste. Men jeg ville ikke inngå noe uforpliktende greier med ham, når han ikke vet om han noen gang blir klar for noe mer. Vi er fortsatt venner, og prater sammen ganske så ofte.

Etter dette traff jeg en mann som var seriøst interessert i meg, og å stifte noe langvarig sammen. Jeg ble veldig betatt av ham, særlig fordi han viste omsorg og kjærlighet overfor meg og viste at han brydde seg om at jeg har barn fra før. Etter å ha datet i litt over 3 måneder, ser jeg nå at det er flere ting som jeg stusser på. Ser ut som han enten har fått litt kalde føtter, eller at han egentlig ikke er "den rette". Enkelte ting han sier får meg til å tenke at det er sånn jeg vil at et forhold skal være. Samtidig snakker jeg litt på skype med han andre fyren, og vi har fortsatt den kjemien som vi hadde i utgangspunktet. Han er inneforstått med at jeg dater en annen, og holder vennskapelig tone. Noen ganger så ser det sånn at han faktisk angrer på at han ikke "huka tak i meg" når jeg var der.

Trenger virkelig noen råd i denne situasjonen. Vil ikke forhaste meg med noe, dumme meg ut eller sånt.

[Rampongi]

Kanskje roe det litt ned med han du dater nå, om dere er ment to be, vil dere vel være det om et par mnd også.

Det er jo lov å ta en pause, selv om de fleste pauser ender i nettopp det, om du skjønner hva jeg mener.

Om du roer ned datern litt, så kjenner du fort om det du gjør er rett. Husk at det skal være rett for deg, og ta ikke til takke med noen fordi de vil ha deg. Du må ville ha han også. Men det vet du jo såklart

 

Som sagt, ro ned datinga og kjenn etter hva du vil. Er det han andre så kjenner du det og da kan det kanskje være verdt å vente på ham.. eller?

 

og er det han du dater du egentlig vil ha, så kjenner du jo det ganske raskt..

 

Lykke til!

[Gjest Lykkeliggift_]

Takk for et fornuftig svar. Stusser bare litt på hvordan man tar en pause i dating/forhold uten at det ser ut at man gjør det slutt. Roe ned uten at han begynner å tenke at jeg vil ut av hele greia. Har egentlig lyst til å ta opp ting med han andre også, hva han tenker.

Men uansett om hva han andre tenker om ting og tang, skal jeg vurdere han jeg dater nå helt selvstendig. Hvis jeg ikke føler at han er rett likevel, så blir jeg ikke hos han bare fordi det ikke blir noe med han andre noen gang, for å si det sånn. Synes bare det blir vanskelig med følelser, unger, full jobb, trening og gud vet hva... :S