En hores bekjennelse...

[Anonym bruker]

I armene hos elskeren som jeg har elsket i 15 år og er tidligere kjæreste, forsvinner alt. Sex som ikke kan måles med noe annet jeg har opplevd i hele mitt liv. Jeg glemmer tid og sted og jeg nyter at noen er glad i meg og gir meg komplimenter. Skal vi bo sammen resten av livet og kjenne hverandre og forstå hverandre på alle måter? Vi elsker hverandre og vi er så like. Etter 15 år, har vi møttes igjen og kjemien er som vi ikke har vært borte fra hverandre i en dag engang.

 

Eller i et anstrengt ekteskap uten sex hvor mannen er psykisk ustabil, men alt ellers er trygt og greit. God økonomi og pent hus, men et sårt ønske om at den jeg er gift med skal se meg for den jeg er og sette pris på meg. Jeg er her pga barna. Jeg vil ikke at de skal ha skilte foreldre, men har de det bra om mamma ikke har det godt? Jeg har ett liv. Fortjener jeg å ha det godt eller skal jeg ofre min kjærlighet til en annen mann for det "riktige"? Fortjener jeg å leve med noen som ikke bryr seg om meg og truer med å banke meg opp hvis ikke jeg gjør som han sier. Han har aldri slått, men trusselen er skremmende...

 

Hjelp med noen! Gi meg råd så jeg kan se dette med nye øyne...

 

 

[Anonym bruker]

Truer han med å slå? Altså din mann... Hvordan er han overfor barna? Hvilke følelser har du for han?

[Anonym bruker]

I en setning " jeg er her pga av barna":..ELlers så er det jeg, meg, mine, mitt ;- mine følelser, mitt behov, min lykke osv osv....

 

Litt egosentrisk kanskje? Prøv å se livet til FAMILIEN fra barnas øyne, mannens øyne..Se forholdet til elskeren fra HANS ståsted, evt fra hans kone og barns ståsted? Prøv og se verden fra en annen vinkel enn at du står i sentrum og resten av verden og universet sirkler rundt deg..Du er en del av manges liv og virke, på samme måte som mange er med i DIN verden.....ALt som sies og gjøres påvirker alle på ulike måter......Man må bare komme seg ut av "navlen" og se livet sitt som en del av en større helhet.....

 

Kanskje er det riktig og dra, kanskje ikke.....Det er ikke JEG i stand til å se....Det eneste jeg leser ut av innlegget er det jeg alt har sagt...

 

 

[Anonym bruker]

Han er verdens snilleste med barna omsorgsfull, men lurer seg unna litt mye når det gjelder nattevåk ol. Han sa unnskyld for det han sa ang å slå og han følte at jeg maste på han og pressa ham så han til slutt måtte true meg. Han gir meg skylda for det han sa... Han har tatt hardt i meg et par ganger, men aldri vært voldelig. Han kaller meg en del stygge ting foran barna også. Det er nesten det værste. Jeg er glad i ham og vet ikke om jeg kan leve uten ham, men han tar ikke hensyn til meg og bryr seg ikke om jeg har det vanskelig.

 

 

HI

[Anonym bruker]

Ja, det var egentlig at sånt svar jeg trengte... takk! Jeg må prøve å se dette fra alle vinkler... Flere som kan gi meg noen råd?

 

 

HI

[Anonym bruker]

Trusselen om slag er nok bare midlertidig,slagene kommer, bare vent, og for ikke å glemme, det er selvfølgelig du som får skylden for at han har slått. Snakker av bitter erfaring, kom deg vekk. Har ikke foreldrene det bra, så har ikke ungene det heller, de får med seg mer enn vi aner.

[Anonym bruker]

Han truer deg og kaller deg stygge ting foran barna. Det er grunn nok til å gå fra han.

[Anonym bruker]

For å si det litt annerledes:

 

Har barna dine det bra om ikke du har det bra?

 

Det dummeste for samlivet og tilværelsen generellt er å holde sammen på grunn av barna.

Om du ikke føler annet enn vennskapelige følelser for mannen din, hva lærer du barna dine opp til da? Hva lærer barna deres at et ekteskap er?

 

Barna trenger en stabil hverdag hvor de ser at du har det bra, og de fortjener å kunne se hva et godt ekteskap basert på "de riktige tingene" innebærer.

 

Nå er det vel ikke helt rett å starte utbrytelsen med å være utro, der er jeg så uenig med deg så det går an å bli, men nå var det jo ikke det som var dilemmaet ditt.

 

Lykke til med avgjørelsen!

[Anonym bruker]

Hvorfor i alle verdens dager kaller du deg selv hore? Får du betalt? For det er det en hore er.

 

Hvis du er bekymret for hva en skilsmisse gjør med barna, hva skjer den dagen da utroskapen blir avslørt?

 

Du må ta ett valg og leve med det. I min familie hadde vi en lykkelig skilsmisse. Dvs vi fikk det vel alle bedre etterpå selv om det var mye scener i den fiorbindelsen.

 

Jeg syns vel også at du setter deg i en litt martyr posisjon og er kanskje ørlite dramaqueen?

 

Problemet er jo at man må leve med det valget man tar og det er ingen andre enn deg som kan leve med det valget. Akkurat nå syns jeg vel din utroskap er ett av de største probleme dere har i tillegg til hans psykiske tilstand.

[Anonym bruker]

Nei, men jeg er i mot utroskap. Jeg synes det er helt forferdelig og så går jeg å gjør det selv. Selv om det er en mann jeg alltid har vært glad i er jo ikke noen unnskyldning. Jeg får ikke betalt, men jeg føler meg uansett som ei hore. Skammer meg. Men, utroskapen fikk meg til å åpne øynene mine og forstå at jeg ikke har det godt der jeg er. Og det første jeg får når jeg kommer inn døra er trusler og kjeft er jo ikke ett pluss for ekteskapet. Sånn skal det vel ikke være...?

 

 

HI

[Anonym bruker]

1158 her..

 

Om din mann er voldelig,- noe som ikke kom frem av hovedinlegg,- så er saken en helt annet..

 

DA drar man, om man har en elsker eller ikke..

 

Blir man hos en mann som mishandler en psykisk eller fysisk er man indirekte med på å mishandle barna sine som må vokse opp i et hjem med slik uro pg ustabilitet slik mishandling medfører.....

[Anonym bruker]

I et forhold skal man gjøre seg fortjent til hverandres kjærlighet, og det virker det ikke som noen av dere gjør. Du har kun ett liv her på jorden, og du har muligheten til å gjøre en endring som vil gagne deg og barna dine (slik jeg ser det), ved å bryte ut av et ulykkelig forhold. Jeg forsvarer ikke utroskapen din, jeg syns du skulle ha brutt med mannen din, før du utviklet et annet forhold. I mine øyne har du allerede tatt et valg, som du må stå for videre. Du kan ikke få i pose og sekk. Hvis du forlater mannen din, så må det være for at det er det riktige for deg, og barna deres. Ikke forlat han for en annen mann, det vet du ikke om vil vare.

 

Hadde mine foreldre levd ulykkelige i sitt forhold pga oss barna, så hadde jeg slitt med forferdelig dårlig samvittighet. Du er ulykkelig for dine barns skyld, det er ikke bra! Pappaen truer med å slå moren til deres barn. Den trusselen fortjener hverken du eller barna deres.

[Anonym bruker]

Nei, han er ikke voldelig. Han har tatt hardt i armen min et par ganger, men har aldri slått meg eller noen andre. Men, han vil bestemme over meg og hva jeg skal gjøre hele tiden. Han har et veldig temperement og er ustabil vil jeg si... Jeg stoler ikke på ham 100%...

 

HI

[Anonym bruker]

Hun har akkurat møtt igjen gamlekjæresten, og har det fantastisk. Det er hormoner med i spillet. Klart at dette fortoner seg som mer fristende enn det kjedelige ekteskapet. Men det kan være risikabelt å snu opp-ned på livet sitt i en slik situasjon. Hverdagen vil jo komme med den "nye" gamlekjæresten også.

Og hva har denne sjarmøren egentlig foretatt seg i livet? Hatt løse forhold med gifte kvinner kanskje? Kan være at det kun er en spenningssøkende mann som ikke fungerer i et langvarig forhold.

[Anonym bruker]

Han er i et "dødt" forhold og har ett barn. Og sier at han ikke har glemt meg. Vi har litt kontakt de siste åtte årene, men ikke mer enn på sms. Det er først nå vi har hatt tatt det lengre... Han sier at han ikke kan glemme meg og at jeg er hans livs kjærlighet. Han sier at han elsker meg mer enn noen andre og er i forholdet pga av datteren sin. Han har problemer med å kanskje måtte flytte fra barnet sitt og sliter med det... Det forholdet han er i har han vært i i mange år. Slik som meg.

 

Vi har blitt enige om å vente med å gå ifra de vi er sammen med til vi er sikre på at forhold kan funke. Og for barnas skyld kanskje vente noen år... Jeg må kanskje skille meg uansett. Vet ikke om det er bra for meg å bli hos mannen min. Men, jeg vil ikke handle når jeg er forelsket uansett. For jeg føler at jeg ikke ser klart...

 

 

hi

 

HI