Hva skal jeg gjøre med forholdet til min far?

[Anonym bruker]

Jeg har ikke så mye kontakt med min far. Han "skiftet familie" som han så pent sa den gangen min mor og far skillte seg, for 15år siden, jeg var 10år. Han og "nye" kone har ikke felles barn, men han tok hennes tre barn inn i hjertet å kastet ut sine to egene.

Både jeg og min bror har barn, og en av stemor sine barn har barn, verken jeg eller min bror hører stort fra vår far og han er ikke særlig interessert i banrbarna. Mens barnebarnet til min stemor kaller min far for bestefar, og han stiller en del opp og er en del av hennes liv.

 

Jeg har prøvd så mange ganger å ha kontakt med han, men det skir vekk. Det er kjempe hyggelig der og da, men jeg må slite for å holde kontakten. Det hjelper ikke særlig på at hans kone hater at han har kontakt med sine egene barn. Han har ikke "fått lov" til å ha kontakt med sine egene foreldre engang, som fremdeles lever i god behold i eget hus osv.

 

Jeg tenkte når jeg var gravid, at vi får se hvordan det blir når barnet kommer (hun er nå 10mnd). Jeg hadde en del kontakt med han når jeg var gravid men jeg ville ikke presse min far til å være bestefar. Når hun ble født hørte jeg ingen ting, selv om jeg sendte en melding med mms. Han har sett henne tre ganger første gang når hun var 2mnd, og heller ikke bedt om mer. Han var i barnedåpen, og ga lillemor et armbånd (de emaljesmykkene som alltid har eksistert) som kostet rundt 150,-. Min far har god råd, mens hans kone er hjemme (hun sier hun ikke gidder å jobbe) og de sponser hennes barnebarn med ditt og datt.

 

Min far fikk seg facebook for to mnd siden, og der er han aktiv der inne. Han kommenterer på mine statuser med store ord/poesi, og skriver av og til på veggen min, spør hvordan det går og slikt.

I sommer og høst var jeg flink til å ringe min far å fortelle hvordan det gikk med barnebarnet, jeg sendte også en del mms med bilder av henne. På bildene fikk jeg aldri svar, og han ville aldri snakke mer enn maks 15min før jeg hørte stemor i bakgrunnen og han måtte legge på.

Siden november har jeg ikke tatt så mye kontakt, vi traff de såvidt for å levere noen julegaver. Min far er veldig glad i Lars Monssen og jeg hadde fått tak i en signert bok. Mens av de fikk vi en konvolutt med 200kr vi kunne kose oss for, ingen ting til lillemor.

 

Jeg har vel egentlig gitt opp min far nå, men nå skal han plutselig være så interessert gjennom facebook? Forvirra!

[Anonym bruker]

Kan hende stemor er ei sjalu megge? At faren din er svak og tørr ikke gå i mot henne.

[Anonym bruker]

Det rare er at historien din likner så innmari mye på pappas forhold til sin far. Bestefar har alltid vært en "dott" som følger sin kone uansett om det betydde at han ikke skulle ha et godt forhold til familien sin. Det har vært mye frem og tilbake de siste 20 årene, og kampen om hvem av barnebarna som var best varrierte mye etter humør.

 

I dag har både jeg, brodern og pappa kuttet kontakten med ham, rett og slett fordi det spiste oss opp. Han kom hele tiden med lovnader og go ord, men kunne snu på hælen så fort kona hans dukket opp. Forventningene til å ha en far eller bestefar som alltid valgte henne fremfor oss ble for tungt til slutt, og vi syns det ble lettere å kutte kontakten og heller satse på de som virkelig brydde seg.

 

Han prøver sikkert å smøre deg litt med go ord for å på en måte unnskylde seg, men sannheten vil alltid være at han mangler ryggrad til å velge sin famile fremfor henne, og hun vet det.

 

Hadde jeg vært deg ville jeg ha gitt ham en sjangse til å vise at han kan satse like mye på dere som konas familie, kan han ikke det vil det spare deg mange år med skuffelser både for deg og barna dine med å kutte ham. Og heller bruke kreftene dine på andre som virkelig vil og kan bry seg.

[Pengetreet]

Han høres ut som en svak mann som kontrolleres av kona si. Har du vurdert å skrive en privat mail til han på fb? Hvor du er helt ærlig om hvordan oppførselen hans får deg til å føle deg?

[Anonym bruker]

Det er kanskje enkelt for han å ta kontakt på fb, samtidig som han dermed utad virker aktivt innteressert i dere... Ikke for å være slem...Spørs om han er en person som bryr seg om hva andre tenker om han.

 

Jeg tror jeg hadde spurt han rett ut om han er innteressert eller ikke. Få han på tomannshånd uten stemor i nærheten.

 

Jeg ville heller bruke tid og krefter på andre menneser som er der for dere. Er desverre ikke alltid biologiske bånd er de sterkeste. Men det kan hende han får en vekker hvis han skjønner hva han går glipp av. Hvis han får ett barnebarn som om noen år ikke kjenner han overhodet...

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar!

 

Jeg har vurdert så mange ganger å bare kutte kontakt, for dette river i meg fra tid til annen. Savnet å ha en far! Det han han kommer med gode ord innimellom er det verste for meg, men jeg har lært meg å ikke bli så glad for det.

 

Den gangen de skillte seg så var pappa utro i lang tid på forhånd. Jeg var hos en venninne/nabo og min bror kom for å hente meg. Han sa at jeg måtte komme hjem med han og vi måtte forte oss, for pappa skulle dra. Innen vi kom hjem hadde pappa reist, og mamma satt i transe og var veldig såret. Glemmer aldri!

 

Jeg hørte ikke noe mer fra in far på lang tid, etterhvert ble det annenhver helg. Min far jobbet mye mens jeg var der, og stemor og barne dret i meg, så jeg ble alltid sittende alene, fikk ikke lov å gå noe sted. Jeg sov på sovesofa, hadde ikke eget rom hos de. Når jeg ble 14år sa jeg ifra at jeg ikke orket mer, så jeg kuttet kontakten til han tok den opp igjen når jeg var 19år.

 

Det er umulig å få han på tomannshånd, han får rett og slett ikke lov. Så jeg burde kanskje skrive en mail til han! Ringe er ikke vits, det går aldri ann å snakke med han uansett.

 

Jeg har vel ingen ting å miste, heller en del å vinne. For min datter skal IKKE gjennomgå en morfar som er der når han selv vil slik som jeg har opplevd. Jeg må bare få sagt det til han på en ordentlig måte....

 

 

HI

[Anonym bruker]

Dette er kanskje ikke det svaret du ønsker deg, men likevel:

 

Jeg synes du skal kutte ut hele mannen, og heller konsentrere deg om ting som GIR deg energi, og ikke tapper deg - slik som dette kanskje gjør.

 

Dersom det er kona hans som står bak, er det likevel HAN som er ansvarlig for seg og sitt liv. Og om hun får han til å kutte ut sine egne unger til fordel for andre - vel, klart det er bittert, men det er nå et valg som han likevel har tatt.

 

Forstår at det er vondt å bli avvist på denne måten, men du gjør det bare enda verre for deg selv slik du holder på nå. Du gir han praktisk talt enda flere muligheter til å skuffe deg, og det synes jeg er trist.. .

 

Ønsker deg lykke til videre!

 

[Anonym bruker]

12.46: Jeg ønsker faktisk støtte og motivasjon til å gå igjennom med det, å bryte kontakten eller i det hele tatt bare konfrontere han. Jeg har vært usikker lenge på om det er det rett, og når jeg ser de svarene jeg får her så vet jeg at det blir det rette! Så jeg takker for støtten

 

HI