Vanskelige følelser

[Anonym bruker]

De to siste årene har vært turbulente for meg, har blitt alene med barna, vært gjennom brudd med samboeren som var barnefar, krangel om det meste der... Siden da har jeg vært singel, orket ikke noe kontakt med mannfolk i det hele tatt. Er noen som var interessert i denne perioden, men jeg så med en gang at de bare var interessert i å rote/ha sex uten forpliktelsen, og kaaaanskje senere å utvilke noe mer.

Nå har jeg fått en del egne venner (har bare hatt felles venner med eks-samboer før), kommet meg følelsesmessig på beina. Traff en nydelig kar som dessverre sa at han ikke var klar for noe forhold akkurat nå, og ikke visste når han ble klar for det. Vi hadde veldig god kjemi (var på kaffebesøk og kino med ham), vi kunne prate om det meste. Men jeg ville ikke inngå noe uforpliktende greier med ham, når han ikke vet om han noen gang blir klar for noe mer. Vi er fortsatt venner, og prater sammen ganske så ofte.

Etter dette traff jeg en mann som var seriøst interessert i meg, og å stifte noe langvarig sammen. Jeg ble veldig betatt av ham, særlig fordi han viste omsorg og kjærlighet overfor meg og viste at han brydde seg om at jeg har barn fra før. Etter å ha datet i litt over 3 måneder, ser jeg nå at det er flere ting som jeg stusser på. Ser ut som han enten har fått litt kalde føtter, eller at han egentlig ikke er "den rette". Enkelte ting han sier får meg til å tenke at det er sånn jeg vil at et forhold skal være. Samtidig snakker jeg litt på skype med han andre fyren, og vi har fortsatt den kjemien som vi hadde i utgangspunktet. Han er inneforstått med at jeg dater en annen, og holder vennskapelig tone. Noen ganger så ser det sånn at han faktisk angrer på at han ikke "huka tak i meg" når jeg var der.

Trenger virkelig noen råd i denne situasjonen. Vil ikke forhaste meg med noe, dumme meg ut eller sånt.

[Anonym bruker]

Synes du bør ta en prat med begge to, og høre hva dem vil med deg. Du sier at han som du dater nå, kanskje har fått kalde føtter. Det viktigste i et forhold (uansett, om det er kjærlighets- eller vennskapsforhold), er kommunikasjonen. Så jeg mener nå at voksne folk bør kunne prate med hverandre om ting de ikke er fornøyd med.

Fortell han som du dater om hvordan du føler situasjonen, om tankene dine, og så må du passe på å sette av tid og rom og kjenne etter hva du føler. Når du er alenemor (nå vet jeg ikke om du jobber eller går hjemme), så går dagen ganske fort og ting er hektisk, man får ikke tid til bare å sette seg ned og lytte til seg selv.

Ta en helg når barna er hos far eller hvis du har barnevakt, og legg deg i badekaret med en god bok, og lag en slappe-av dag for seg selv uten stress, kjenn etter hva du virkelig vil.

Når det gjelder den andre mannen, så må du bare spørre hva han mener når du sier at han "angrer" på at det ikke ble noe mellom dere. Det verste svaret du kan få fra begge, er at de ikke er interessert i noe seriøst. Og da bearbeider du det og går videre. Å sitte med usikkerhetsfølelsen i lang tid er ikke noe særlig koselig.

[Anonym bruker]

Jeg får litt følelsen av at du er desperat etter en mann, og at du tar hvem som helst så lenge de vil forplikte seg. Dette syns jeg blir feil utgangspunkt for å etablere et forhold. Dersom du ikke vet hvilken av disse to mennene du virkelig vil være sammen med er nok ingen av dem den rette for deg.

[Anonym bruker]

Takk for begge svar.Vel, jeg har vært singel i litt over 2 år nå, uten å søke, date eller noe annet. Så jeg er nok ikke desperat etter en mann, og tar ikke hvem som helst. For å si det sånn, nå til dags er det veldig få som vil forplikte seg, det er et faktum som jeg har funnet ut. Har en del venninner som bare har vært borti useriøse mannfolk. Jeg er veldig betatt av ham som jeg dater nå, må si at jeg er blitt veldig forelsket i ham. Vi ventet i nesten 1.5 måned før vi gikk til sengs, og tar det heller rolig nå til å begynne med. Ingen involvering av barn, og vi ser hverandre cirka 2 ganger i uken.

Men jeg er dessverre slik at jeg ikke orker å begynne på noe med en som ikke vet hva han vil videre. Selv om folk sier at man må se an forholdet over tid, så vil jeg gjerne vite hvilket stadie i livet mannen befinner seg i, om han er innstilt på noe seriøst, eller om han har en periode der han vil være fri og frank. Derfor jeg ga opp ham som jeg var på kino med, selv om det var kjemi mellom oss, og følelser fra min side. Men nå er jeg usikker igjen...

[Anonym bruker]

Forresten, må tilføye en ting til. Det er ikke usikkerhet om mine følelser for den mannen jeg dater nå. Det er usikkerhet i forhold til om det er slikt forhold jeg ønsker. Man blir forelsket fort, men blir ikke kjent med personen før etter en tid. Og jeg har blitt kjent med denne mannens sterke og svake sider, og vurdert alt. Selv om man har følelser, så bør man ikke miste fornuften og må se gjennom hva man virkelig vil, for jeg vil ikke gå inn i noe mer seriøst før jeg e 100% sikker på at jeg kan leve med ham i mange år.

Men det stikker litt når det gjelder han andre mannen, for jeg har også blitt bedre kjent med han via nett- og og telefonkontakt i det siste (da som venner), og jeg liker fler og fler sider ved ham nå, og begynner å bli betatt igjen.

HI

[Anonym bruker]

Du virker veldig desperat og umoden. Selvom du selv hevder noe annet. Jeg synes du skal konsentrere deg om den mannen du "dater" nå og ikke han andre. Snakk sammen og finn ut av det.

[Anonym bruker]

Kan du vær så snill og forklare meg hvordan ei dame på 30 med høyere utdanning, fast jobb i mange år, barn, eget hus, bil og hytte, som har vært singel i over 2 år etter bruddet og ikke vært på jakt på noen som helst måte, er desperat og umoden? MÅ man være gift med samme mann fra man er ferdig på videregående for å ikke være desperat og umoden?

Tror at det at jeg bare har datet 2 stykker i mitt liv før dette her, gjør at jeg mangler erfaring på datingfronten, og ikke ser "fellene" godt nok. Det er følelser det er snakk om her. Og mange, selv i etablerte forhold, er i tvil når ting plutselig forandrer seg.

Og det er et faktum at mange menn endrer oppførselen sin etter at de tror de har fått dama "på kroken". Har snakket med ham flere ganger i går, men han gjør en ting, og sier noe helt annet. Vurderer å be ham om å ta en pause og se om han virkelig mener det han sier, og kan bevise det med handlingene sine. For foreløpig har det ikke skjedd.