Lille hjerte kom til verden 19. feb. :)

[LilleFebruarNøtta]

18.og 19. februar bestemte lille gutt seg for å gjøre seg klar til å komme ut

 

18.feb.var jeg hos jordmora der hun sjekket åpning. den var på 3 cm fikk jeg rier kl.15.30 der det var 20 min. mellom hver. tok det ganske rolig egentlig. dro hjem fra mamma og fikk spist bitte litt spagetti og kjøttdeig. fikk jo ikke spist noe særlig, for jeg var ganske spent!!

ringte til føden for å si ifra om at vi kom en tur da kl. var 18.

vi var hjertelig velkommen, men måtte ikke stresse siden det var så lang tid imellom riene. 30 min å kjøre til sykehuset fra oss da

så jeg gikk i dusjen like før vi dro kjempedeilig

sendte meldinger til folk jeg hadde låvet å sende meldinger til om at vi var på vei til føden

kom til føden, og riene gidde seg selvfølgelig... så vi fikk valget mellom å dra hjem eller gå der å vente... d kunne gå timer,dager enda før noe kom til å skje.... så vi dro hjem igjen!

Vi tok med bagen å dro ganske skuffet hjem igjen, for vi hadde belaget oss på å få ut lille gullet nå!!

Kom hjem rundt 20.30 å laget oss kveldsmat og kakao, fyrte opp i peisen og hadde på OL (som jeg synes er ganske så kjedelig) )

Måtte plutselig på do, å før jeg kom halvveis gikk vannet

kjentes ut som et låkk som åpnet seg og det bare fosset ned!!

Rakk å rope at vannet har gått før jeg slengte igjen badedøra.

Jeg satt bare å lo hele tiden! Helt sykt! hehe

etter 15-20.sek. hørte jeg det hadde gått opp for samboer`n! Hørte han løp frem og tilbake og hit og dit kjempestressa

Han ringte føden å sa at vi kommer tilbake, for nå hadde vannet gått, og vi var hjertelig velkommen

21.30 kom vi på sykehuset, vannet rant fortsatt, så jeg gikk med bind og hånduker i trusa for å skjule det best mulig for alle andre

22.30 fikk vi familierom, der fikk vi seng og soffa der vi kunne ligge å slappe av! Jordmora (Elisabeth Jørgenvåg fikk vi. Kjempefornøyd kom inn å snakket med oss kjempelenge, og fulgte med tia på riene mine.

Jeg fikk til pustinga, og da var det ikke så grusomt vondt. godt å ha pustinga å tenke på istede for smertene

23.30 sjekket hun åpning! Hele 7 cm!

Ikke noe rart du har vondt sa hun da og smilte.

Fødestua ble ordnet, og vi ble vist inn

Jeg krevde å få bade, å d funka jo ikke i det heletatt... så jeg gikk opp igjen å fant prekestolen som jeg sto i resten av fødselen!!

Jeg hadde bestemt meg for at jeg IKKE skulle stå! for d hørtes så grusomt ut!! Det var deilig! myyye bedre enn å ligge i senga!

Fikk press-rier alt for tili... :S

Omtrent uten pustepause mellom riene spurte jeg etter ei trampoline der jeg kunne hoppe ut babyen som nekta å få ut hodet... Til slutt måtte de legge meg i senga det de sto å hjalp meg å presse ut lille gullet!

Når hodet var halveis ute, stoppet selvfølgelig riene... ass.jordmor fikk massert frem noen små rier der jeg fikk beskjed om å ta i som f.... for å få han ut!! Jeg hylte å ropte så høyt,at jeg er sikker på halve føden våkna!! hehe

Vondt i halsen i mange dager etterpå!!!

Til slutt kom lille Sivert kl. 03.19 den 19.februar.

Han var omtrent livløs, og fostervannet var møkkete...

De tok han med til ei seng på andre siden av rommet og fikk tak i en lege som kunne komme å se på han. Jeg hørte de prata, men ikke hva de prata om.... Jeg ropte og spurte hvordan det gikk, og fikk svar tilbake om at det gikk bra. Men jeg trodde ikke helt på de kjente jeg.... Så jeg spurte mange ganger og fikk beskjed om at det gikk bedre og at han kommer seg.

Da barnelegen gratulerte oss og gikk etter en halv time, fikk vi endelig Sivert til brystet! Han var kjempeslapp og greide ikke å sutte på puppen eller noe.... Vi hørte ikke engang barnegråt... men han pustet. Lå i en time å kosa me lille hjertet før vi ble sendt på familierommet for å sove. Sivert måtte i kuvøse den natta fordi han var ekstremt nedkjølt... Glad vi takket nei til å ha han på rommet hos oss... ikke godt å si hvordan det kunne gått....

Jeg sendte meldinger til alle jeg kjente omtrent å fortalte at Sivert var kommet til verden i en intens og hard fødsel

Fikk ikke sove samme hvor utslitt jeg var! Bare ventet og gledet meg til å få hilse på gutten min som jeg omtrent ikke har sett!

Han ble sterkere og sterkere for hvert minutt heldigvis

Han endte opp med å bli et skikkelig matvrak og en våken kosegutt