blir "syk" av dette!

[Gjest]

føler jeg går i oppløsning.. har noen symptomer på graviditet fortsatt, deriblant; sliten, kvalm (kaster opp av matlukt), lukter forsterkes, rar smak i munnen og øme bryst...

fikk mens murring på torsdag (eller var det før/etter torsdag), så slo meg til ro med at jeg høyst sansynelig får mensen snart.. fortsatt ikke tegn på mensen, enda den først kommer i dag eller frem til 4 mars regner jeg med..

 

skulle starte opp igjen på jobb i dag, etter en uke sykmelding.. men tanken på å jobbe med unger nå i dag var forferderlig (knakk sammen), så er sykmeldt igjen..

har i dag mer tegn på graviditet enn mens start.. vet ikke hva jeg skal gjøre snart... og verst! tror ikke jeg kommer til å klare å ta en fordømt test om mensen uteblir! :-O

 

har ikke en fast jobb, er bare utplassert gjennom nav, så prøver å få møte med dem i dag.. prøve å få flyttet utplaseringen til en annen plass.. kanskje det kan hjelpe på situasjonen!

 

huff.. dette er første pp, og jeg takler det ikke en gang :-/ hvordan vil det gå om jeg faktisk må gjennom flere? lurer på om det var dumt av oss å vente så lenge før vi prøvde, etter tapet av tvillingene.. kanskje det ville vært lettere om vi prøvde når vi virkerlig var klare, i steden for å lure oss selv til å tro at det beste var å vente en stund!

[Miss Snow]

Huff, det er ikke lett å si noe fornuftig. Jeg har heller ikke vært igjennom noen SA, så jeg veit ikke hvordan det er. Allikevel forstår jeg jo at du har det vondt. Vi reagerer alle så ulikt på alt vi går igjennom, så det går ikke an å si at en måte å reagere på er mer eller mindre rett enn en annen.

 

Kanskje har det ikke så mye med når dere begynte å prøve på nytt etter at dere mista sist, men at du ikke har gått fullstendig igjennom sorgprosessen? Det kan uansett ikke være noe godt å ha det sånn, og det er jo ikke noe trivelig å være sykemeldt heller. Kanskje du kan spørre fastlegen etter noen tips? Kanskje det også hadde hatt noe for seg å prate med noen i en periode. Det trenger jo ikke være en psykolog, men fastlegen din kan sikkert hjelpe deg med å finne noen å snakke med, om du ville ønske det.

[Gjest]

takk for råd :-)

har allerede ei jeg går hos, ei som hjelper meg stort..

er vel bare det at jeg blir sliten av kroppen og håp, og redd for skuffelsene je kan møte på... får vel bare prøve å slappe av litt nå..