Ang abort...

[Anonym bruker]

Hvordan fungerer det egentlig?

 

Jeg vet man tar tabeletter også kommer det ut, men er det slik at fosteret dør,også løsner alt, eller dør det 'på tur ut'?

 

En venninne av meg tok abort for en uke siden, og da var hun i uke 8, jeg har ikke sagt noe til henne da, men jeg syns det er så utrolig forferdelig trist, for hjertet hadde jo begynnt å slå, å da er det jo ett lite liv....

 

Må bare høre at det ikke er slik at det dør mens det er på tur nedi do liksom....uff...jeg takler nok dette litt dårlig fordi det bringer tilbake da min sønn døde i magen...),:

[Anonym bruker]

Hei.

 

Nå tok venninnen din et autonomt valg om å avbryte svangerskapet, det er ganske anerledes enn en uønsket spontanabort.

 

Når en tar medisinsk abort tar en først en tablett som gjør at embryoet dør, så noen dager etter møter en opp på sykehuset hvor utdrivelsen av embryoet skjer.

[Anonym bruker]

Synes ikke du burde fundere så mye på dette. Trist at sønnen din døde, men din venninne kan ikke føde et barn for at du ikke skal bli lei deg.

Er ikke meningen å høres skarp ut, men din sønn og din venninnes situasjon er to forskjellige saker og selv om du synes det er leit så må hun gjøre det som er best for henne.

[Anonym bruker]

Hun fikk tabelettene med seg hjem, og gjor det hjemme, alt samme dag....

 

 

Jeg har da aldri ment at hun skal få barn for at jeg mistet mitt, er jo derfor jeg ikke har nevnt noe til henne ang det. Jeg støttet henne 100% i sitt valg uansett hva hun bestemte seg for og gjøre, men det hindrer ikke meg i å tenke på den lille, jeg kan ikke noe for det....:-/

 

 

[Anonym bruker]

Det kan jeg godt skjønne og jeg mente absolutt ikke å være ufin eller usensitiv her.

 

Men jeg håper likevel at du ikke tenker for mye på dette. For din egen del. Og det er ment i beste mening

 

00:07

[Anonym bruker]

når tableten er tatt og den starter å virke, så dør embroyden.. den dør ikke på vei ned i do...

er et trist valg å ta, enda man ikke ønsker seg den embroyden, så pleier det ikke å ha med selve embroyden å gjøre.. men omstendighetene..

er nok ikke så lett for venninna di heller, men dere får heller fokusere på det at en dag er hun klar for en unge, og da kan dere som venninner glede dere sammen over livet som vokser i henne! :-)

 

forstår godt at det bringer deg tilbake til tankene om ditt ege barn.. er flott du støtter venninna di :-) håper dere begge har det bra!

[Anonym bruker]

Argh, hvorfor skal så jævlig mange damer finne noe å være trist for hele tiden, enten det er noe eller ikke?? Venninna di ble gravid uten å ønske det, så da føler du deg berettiget til å synes synd på deg selv?Ååååå så synd på deg...IKKE. Skjerp deg, skaff deg en jobb eller hobby, evt begge deler....

[Anonym bruker]

Hehe- kanskje du burde skaffe deg en jobb eller en hobby, anonym 09:31?

Virker ikke som du har så mye å gjøre heller, siden du sitter her og slenger med leppa.

 

"Hvorfor skal så jævlig mange damer finne noe å være trist for hele tiden, enten det er noe eller ikke"?

 

Vel, hvorfor må DU og de andre forumtrollene finne noe å være sur/sint/idiotisk sytete for hele tiden, enten det er noe eller ikke?

[Anonym bruker]

ano 09:31

 

når knakk du din sosiale antenne da??

klart en persjon som har opplevd uønsket abort, opplever slikt som trist.. vi legger mer følelser i det, enda vi er klar over forskjellen.. og som HI sier; hun støtter venninna si!

[Anonym bruker]

09.31 er ett godt eksempel på ett regelrett forferdelig menneske uten empati.

 

Jeg hadde ikke uønsket abort heller, min sønn døde 4 dager før terminen, alså var han ett helt menneske som var 100% klar for å komme til verden, så JA det er synd i meg, og jeg har all rett til og syns synd i meg selv.

 

Men du har tydligvis aldri hatt spontan abort eller dødfødsel, så man kan vel ikke klandre deg for å være usympatisk. Men se for deg at det var ditt barn. Hadde det ikke vært synd i deg?

 

HI